Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren på vegne av helseministeren:

En kontroll ved Næringsmiddeltilsynet i Fredrikstad fastslår at fastfood-kjeden Burger King benytter for høyt innhold av fett og bindevevsprotein i sine hamburgere eller whoppere, som er betegnelsen kjeden benytter. Fettinnholdet lå 3 % og bindevev 6 % over den tillatte verdien for slike produkter. Regelbruddet er uheldig fra et ernærings- og konkurransemessig synspunkt.

Hva kan statsråden bidra med for å bedre kontrollen av gatekjøkkenmat?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Tilsyn med gatekjøkken er et kommunalt ansvar som utføres etter næringsmiddelloven. Med hjemmel i næringsmiddelloven er det gitt forskrifter som hjemler tilsyn med den hygieniske og ernæringsmessige kvalitet av slike produkter som hamburgere, pølser, karbonader, medisterkaker etc. Det er nettopp dette tilsynet som har avdekket de forhold som er omtalt i spørsmålet, noe som i og for seg stadfester at kontrollen fungerer.

I forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter av 18. februar 1983 stilles det krav til den innholdsmessige kvaliteten som setter grenser for innhold av bl.a. fett og bindevev.

Generelt opplyser Statens Næringsmiddeltilsyn at overskridelser av forskriftens krav til næringsinnhold i kjøttprodukter synes å forekomme sjeldnere i dag enn tidligere.

Når det gjelder hva helseministeren her har bidratt med, vil jeg opplyse at staten ved Statens Næringsmiddeltilsyn er i ferd med å overta ansvaret for tilsynet med store produksjonsvirksomheter, herunder de som produserer pølser, hamburgere o.l. Dette ansvaret vil deretter bli delegert til de kommunale næringsmiddeltilsyn basert på sentralt vedtatte planer og instrukser. Dette sikrer staten instruksjonsrett om hvorledes tilsynet skal utføres, og vil sikre ensartet tilsyn i hele landet for store produksjonsbedrifter.

Når det gjelder fastfood-kjeden Burger King, har Statens Næringsmiddeltilsyn i de siste dager fått opplyst at den oppskriften de benytter seg av, er slik at fett og bindevev er for høyt i forhold til kravene som finnes i den nevnte forskrift. Jeg forutsetter at kjeden vil følge regelverket med de maksimumsgrenser som settes der. Det kommunale næringsmiddeltilsynet vil følge opp med tilsyn og kontroll og eventuelle pålegg, slik at myndighetene sikrer at regelverket følges.

Statens Næringsmiddeltilsyn følger opp saken gjennom det kommunale næringsmiddeltilsyn ved at næringsinnholdet i hamburgere fra Burger King er under overvåking en tid fremover.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg er fornøyd med, fordi det bekreftes at denne saken nå blir fulgt opp fra det lokale næringsmiddeltilsynet. Men om det har fungert tidligere, kan man stille spørsmålstegn ved, i og med at det var en privatperson som var misfornøyd med det produktet han kjøpte, og som selv kontaktet det lokale næringsmiddeltilsyn.

Nå har jeg undersøkt litt rundt omkring i landet hos lokale næringsmiddeltilsyn for å se om dette er et engangstilfelle, og det viser seg at det er det ikke. Det er mange som ikke overholder kravene i forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter. La meg ta et par eksempler. Næringsmiddeltilsynet i Asker og Bærum undersøkte produkter fra syv tilfeldige gatekjøkken. Bare 11 av 21 prøver av kjøttvarer tilfredsstilte kjøttforskriftenes krav, og i seks av prøvene var overtredelsene grove. I en annen undersøkelse var det kun 3 av 15 bedrifter som tilfredsstilte kravene til det næringsmessige innholdet.

Folk flest er i dag veldig opptatt av å få sunn mat og få det de betaler for. Mener ikke statsråden at forbrukeren har krav på større sikkerhet for at gatekjøkkenproduktene inneholder det han betaler for?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Ansvaret for tilsynet med gatekjøkkenprodukter og gatekjøkken er vanligvis todelt. Produktene som omsettes i gatekjøkken, kommer vanligvis fra store produsenter, og ansvaret for tilsyn med store produksjonsvirksomheter, herunder de som produserer pølser og hamburgere, er som nevnt i ferd med å bli overtatt av staten ved Statens Næringsmiddeltilsyn. I løpet av 1996 vil dette når det gjelder de store produksjonsbedriftene, bli delegert til de kommunale næringsmiddeltilsyn, men basert på sentralt vedtatte planer og instrukser. Dette vil sikre en ensartet tilsynsvirksomhet. Helseministeren mener at ved det delegerte kommunale tilsynet av de store produksjonsbedriftene basert på ensartete planer og instrukser som det nå legges opp til, skulle forbrukeren ha større sikkerhet for at de får det de betaler for, ettersom de fleste gatekjøkkenutsalg får sine produkter nettopp fra store kjøttprodusenter.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

En stikkprøvekontroll av kjøttdeig bestilt av Forbrukerrådet nylig, fikk bred omtale fordi noe av kjøttdeigen var på grensen til å bli bedervet. I tillegg ble det avdekket brudd på kjøttforskriftene med hensyn til næringsinnhold. Til og med Godt Norsk-sertifiserte firmaer tilfredsstilte ikke kravene. Det bevilges millioner til denne merkeordningen i Stortinget hvert eneste år for å sikre forbrukerne råvarekvalitet og kvalitetssikring. Kontrollene viser seg i enkelte tilfelle å være en stor bløff. Mener ikke statsråden at slike produsenter automatisk må fratas sine kvalitetssertifikat?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Etter opplysninger fra Stiftelsen Godt Norsk godkjenner stiftelsen kjøttbedrifter og ikke kjøttdeigprodukter som er bearbeidet i den enkelte butikk.

Undersøkelsen som var bestilt av Forbrukerrådet, omfattet tre godkjente merkebrukerbedrifter, men ingen av disse er godkjent for bruk av merket på produktet kjøttdeig.

Stiftelsen Godt Norsk kan frata en bedrift muligheten til å benytte Godt Norsk-merket dersom avtalen med Stiftelsen Godt Norsk ikke overholdes. I avtalen mellom Stiftelsen Godt Norsk og merkebrukerbedriftene heter det bl.a.:

Merkebruker skal anvende merket på en slik måte at det ikke kommer i vanry eller på annen måte kan skape tvil om gyldigheten og berettigelsen for bruken. » ... « Merkeeier (Stiftelsen Godt Norsk) kan etter forutgående varsling trekke tilbake tillatelsen til bruk av merket når vilkårene for bruken ikke oppfylles.

Ut fra de opplysninger vi har fått fra Godt Norsk, mener helseministeren at det ikke er grunnlag for å frata disse bedriftene kvalitetssertifikatet i denne saken. Men vi forutsetter at Godt Norsk følger opp sine bedrifter og bruker sanksjoner.

For øvrig vil jeg peke på at Burger King i Norge i dag går ut og sier at de i løpet av få dager vil ha tilpasset sine produkter til de norske bestemmelsene.