Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Spørsmålet til kommunal- og arbeidsministeren lyder då slik:

Vil statsråden ta initiativ til at listen over produkter som inneholder miljøforstyrrende miljøgifter blir offentliggjort?

Statsråd Grete Berget: Vi har et av Europas beste systemer for registrering av og informasjon om helsefarlige kjemikalier.

Produsenter og importører er forpliktet til å inngi fullstendige opplysninger, dvs. 100 % sammensetningsopplysninger til Produktregisteret om innholdet i merkepliktige stoffer og produkter.

Produktregisteret er etablert til bruk for arbeidsmiljø-, helse- og miljømyndighetenes kontroll med helsefarlige stoffer og produkter. Det har hele tiden vært en forutsetning at disse produktopplysningene, som inneholder bedriftshemmeligheter, bare skal være tilgjengelig for myndighetene, og under meget strenge sikkerhetsforanstaltninger. Således ble det ved etableringen av Produktregisteret i 1981 i St.prp.nr.1 (1981-1982) uttalt følgende:

Produktregisteret vil inneholde bedriftshemmeligheter som det er viktig at ikke uvedkommende får tilgang til.

Det er ikke aktuelt å åpne for offentliggjøring av fortrolige produktopplysninger som produsenter/importører har inngitt til Produktregisteret. Dersom fortrolige opplysninger i Produktregisteret gjøres offentlig, vil grunnlaget for hele dette strenge og avanserte innmeldingssystemet ødelegges.

Den som produserer eller importerer et merkepliktig stoff/produkt, er ansvarlig for at dette advarselmerkes i henhold til merkeforskriften. Merkeetiketten skal inneholde advarselsetninger rettet mot både forbrukere og arbeidstakere, f.eks. som en advarsel mot kreftfare. For stoffer og produkter til yrkesmessig bruk skal produsent og importør i tillegg utarbeide produktdatablad som gir arbeidstakerne ytterligere informasjon om stoffets/produktets bruk og sammensetning, forebyggende vernetiltak og bruk av personlig verneutstyr. For at informasjon om at helsefare ved kjemikalier skal være tilgjengelig for arbeidstakerne, er arbeidsgiver pålagt å opprette kartotek over kjemiske stoffer og produkter som håndteres i virksomheten.

Praktiseringen av bestemmelsene i merkeforskriften vil således gjennom informasjon og opplysninger på merkeetikett/produktdatablad gi brukerne nødvendig informasjon om helsefare knyttet til produkter.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Etter det Norges Naturvernforbund seier, inneheld over 60 produkt på den norske marknaden giftige kjemikal som inneber helsefare. Det er t.d. tale om fare for brystkreft og nedsett forplantingsevne. Dette gjeld då hormonforstyrringar. Det ligg føre ei liste over desse stoffa i Produktregisteret. SFT sa i fyrste omgang ja til å offentleggjera denne lista, men endra standpunkt seinare.

Ut frå føre var-prinsippet skulla ein tru at forbrukarinteressene her var overordna andre interesser, og mitt spørsmål blir då: Er følsame opplysningar i forhold til industrien overordna omsynet til forbrukarane?

Statsråd Grete Berget: La meg gjenta den første setningen jeg sa, nemlig at vi har et av Europas beste systemer for registrering av og informasjon om helsefarlige kjemikalier. Vi har en bestemmelse i merkeforskriftene som skal gi oss informasjon og opplysninger der det er snakk om stoffer som har med kreft å gjøre, og som kan virke helseskadelig. Det er også snakk om en avveining i forhold til de intensjonene som ligger i systemet vårt, og Produktregisteret har der helt klart sagt at dette ikke skal offentliggjøres. Jeg har problemer med å gå inn i denne konkrete saken siden det er kommunalministeren som har den, men jeg skal bringe den videre mer konkretisert til ham.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har forståing for at statsråden ikkje kan gje eit fullnøyande svar. No er det ein lagnadens ironi at det faktisk er forbrukarministeren som her svarar på vegner av kommunal- og arbeidsministeren, men eg skal la det liggja. I svaret heiter det at « vi har et av Europas beste systemer » for merking, og sjølv om vi altså har eit av dei beste systema i Europa, vert det ikkje tilbakevist at det er snakk om 60 helsefarlege produkt der forbrukaren ikkje kan få greie på kva slags produkt det er snakk om. No har det foregått ei utvikling frå 1981 då Produktregisteret blei oppretta, og eg finn grunn til å stilla spørsmålet på nytt: Er det verkeleg slik at industrien her skal vera overordna? Kjem det verkeleg ikkje på tale å endra Produktregisteret i lys av den utviklinga vi no ser?

Statsråd Grete Berget: Det gjentas her at 60 produkter sies å være helseskadelige, og at det finnes en liste over dem. Jeg kan ikke bekrefte at det finnes en slik liste, og jeg viser igjen til at vi har regler og lover rundt Produktregisteret. Hvis en skal gå videre med det, må en se om det har skjedd så store endringer siden 1981 at det er grunn til å gå inn og se på hele prinsippet, og om de bestemmelsene vi har når det gjelder å opplyse om helseskader, gir god nok beskyttelse. Det gjelder både arbeidstakere og selvsagt også forbrukere.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 21, frå representanten Einar Steensnæs til justisministeren.