Erling Folkvord (RV): « Den singalesiske regjeringa på Sri Lanka utøver massive overgrep mot den tamilske nasjonen. Hundre tusener sivile er drevet på flukt, og regjeringa hindrer effektiv nødhjelp.

Hva vil utenriksministeren gjøre for å påvirke den singalesiske regjeringa til å la hjelpeorganisasjoner og FNs høykommissær for flyktninger få adgang til områdene hvor flyktningene nå lever i den største elendighet? »

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Myndighetene på Sri Lanka har nå gått med på at nødhjelpsorganisasjonene skal få fortsette sitt hjelpearbeid i landet. Under de vanskelige forholdene har myndighetene ønsket at alt nødhjelpsarbeid på Jaffna-halvøya skal gå gjennom Den internasjonale Røde Kors-Komité. Myndighetene har garantert komiteen sikker adgang til Jaffna-halvøya med mat, medisiner og nødvendig utstyr. Jeg tror likevel realistisk bedømt at selve den militære utvikling i området vil være utslagsgivende for hvor langt denne garantien innfris.

Regjeringen vil følge nøye hele utviklingen og er innstilt på å bidra med nødhjelp og gjøre det vi kan for en fredelig løsning på konflikten og stans i menneskerettighetsbruddene. Etter våpenhvileavtalen tidligere i år sendte Norge som kjent to observatører til Colombo, men alle observatører ble trukket tilbake etter at krigshandlingene var gjenopptatt. Norges humanitære flyktninghjelp til Sri Lanka vil i inneværende år komme opp i over 10 mill. kr. Hjelpen kanaliseres gjennom norske hjelpeorganisasjoner og Den internasjonale Røde Kors-Komité.

Erling Folkvord (RV): Vi veit at Regjeringa si linje er å hjelpe flyktningane der dei er. Derfor må vi kunne vente at det blir ein kraftig norsk innsats på det feltet. Men eg synest også utanriksministeren sitt svar inviterer til å sjå heile Noregs engasjement i forhold til Sri Lanka i samanheng. Eg la merke til at Sri Lankas president den 30. april 1995 sa følgjande til indisk presse - omsett til norsk:

For å nedkjempe LTTE må man iverksette et massivt angrep som vil bety store tap av tamilske sivile og stedet Jaffna vil bli utslettet.

Nokre få veker etterpå løyvde den såkalla Parisklubben, der Noreg er medlem, 5 milliardar kr til regjeringa på Sri Lanka. Det eg lurer på, er om utanriksministeren synest det no er på tide å starte ein debatt om å revurdere norsk bistandspolitikk også overfor Sri Lanka.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det skjer ofte dramatiske enkeltbegivenheter på Sri Lanka som i seg selv selvsagt gjør at en må ha alle spørsmål av det slaget som representanten Folkvord nevner, til en løpende vurdering. Men samtidig skal vi være klar over at norsk bistandspolitikk overfor Sri Lanka ikke går ut på å hjelpe regjeringen eller et øvre sjikt i samfunnet på Sri Lanka. Det er en bistandspolitikk som skal komme den fattige del av befolkningen til del. Og i den grad en i lys av begivenheter skulle revurdere norsk bistandspolitikk som ledd i en slags politisk reaksjon, er det ikke sikkert at det først og fremst rammer myndighetene, det kan komme til å ramme de brede lag av folket, som en forsøker å hjelpe.

Norge har gjennom flere år hatt løpende kontakt med partene med sikte på å fremme en fredsprosess. Vi framsatte et tilbud for noen år siden overfor både myndighetene og LTTE, og vi har tatt flere initiativer, men oppfølgingen av det krever velvilje fra begge parters side, og en slik velvilje har det til nå ikke vært.

Erling Folkvord (RV): Mi oppfatning er at dette ikkje berre er « dramatiske enkeltbegivenheter ». I budsjettframlegget for 1996 frå Utanriksdepartementet står det bl.a.:

Den nåværende regjering har lagt demokratisk utvikling og styrking av menneskerettigheter inn som viktige deler av sitt politiske manifest.

Det budsjettforslaget vart framlagt meir enn fem månader etter den utsegna eg siterte frå presidenten på Sri Lanka.

Mi oppfatning er vidare at den norske bistanden til Sri Lanka ikkje er nøytral. Eg trur at kanaliseringa her i veldig stor grad er bestemt av dei etniske forholda og slik sett verkar negativt i den noverande konflikten, og at ei vidareføring av den bistandspolitikken Noreg hittil har ført, vil auke regimet sitt krigspotensial overfor den tamilske befolkninga og LTTE, og det vil vere negativt. Derfor bør den politikken endrast.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er åpenbart at menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka er blitt tatt opp fra Norges side både bilateralt i forbindelse med landprogramdrøftinger og i internasjonale fora så vel på giverlandsmøter i regi av Verdensbanken som i FNs menneskerettighetskommisjon - for å nevne to av de viktigste organene.

Vi vil selvsagt ikke ta uttalelser fra regjeringshold på Sri Lanka for god fisk. Det er praksis som viser i hvilken grad en lever opp til de forpliktelser en har påtatt seg i offisielle erklæringer og regjeringsdokumenter. Men det er likevel vårt grunnleggende syn at vi bør være inkluderende - vi bør sørge for å nå fram til alle. Det er selvsagt ikke slik at det bare er tamiler som er ille ute å kjøre sosialt og økonomisk på Sri Lanka, det gjelder også andre deler av befolkningen. Og framfor å bruke bistanden som kort i et politisk spill er det den norske linje å forsøke å nå fram til alle som har behov for bistand og hjelp.

Presidenten: Spørjetimen er dermed omme.