Leif Lund (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til ministeren:

Prøvenemndene innen den videregående opplæringen har tidligere vært sammensatt av arbeidsgiverne, arbeidstakerne og skoleverket. Denne sammensetning har vært en ubetinget suksess. Etter endringene 1. august 1995 består denne nemnden bare av to personer oppnevnt av fylkeskommunen. Dette medfører problemer ved uenighet.

Vil statsråden sørge for at reglene endres slik at prøvenemndas sammensetning blir som tidligere?

Statsråd Grete Berget: Prøvenemndene skal vurdere fag- og svenneprøver i de enkelte fagområder. Etter så vel de nye som de gamle bestemmelsene er det de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene som oppnevner prøvenemndene.

Etter de tidligere bestemmelsene skulle prøvenemndene ha tre medlemmer med personlige varamedlemmer. To av medlemmene skulle ha fagutdanning i vedkommende fag og oppnevnes etter innstilling fra fagenes stedlige organisasjoner. Det tredje medlem skulle ikke nødvendigvis komme fra skoleverket, men burde ha praksis fra undervisnings- eller tilsynsvirksomhet. Det var vanlig fortolkning at når nemnda ikke kunne besettes med personer som selv hadde fag-/svenneprøve, kunne det oppnevnes personer med minst seks års arbeidserfaring i faget.

Etter de nye bestemmelsene skal prøvenemndene for fag-/svenneprøvenes praktiske del ha to medlemmer med formell faglig kompetanse innenfor fagområdet og - så langt det er mulig - med arbeidslivserfaring i faget.

Yrkesopplæringsnemnda skal innhente forslag til medlemmer i prøvenemndene fra partene i arbeidslivet. Det kan også innhentes forslag fra andre. Yrkesopplæringsnemnda vurderer forslagene og fastsetter ved oppnevningen hvem av de to som ved eventuell uenighet skal avgjøre bedømmelsen. Disse bestemmelser må fylkeskommunene iverksette innen 1. januar 1996.

Gjennom de nye oppnevningsreglene for prøvenemndene sikrer man i større grad enn til nå at de faglig best kvalifiserte blir utpekt som prøvenemndsmedlemmer. Jeg minner også om at det er et meget stort antall medlemmer som skal til for å få gjennomført prøver i alle fag innenfor en rimelig tidsramme. Vi vet at også tidligere kunne det by på problem å få nok kandidater til prøvenemndene. I og med Reform 94 får vi nå langt flere prøvekandidater, og prøvene vil i stor grad bli avlagt på samme tid. Dette vil kreve et stort antall prøvenemndsmedlemmer, og med tre medlemmer i hver prøvenemnd ville oppgaven med å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer kunne bli svært vanskelig. I denne sammenheng vil jeg også minne om at to sensorer ellers er det vanlige i andre deler av opplæringssystemet.

Til nå har det normale ved bedømmelsene vært at avgjørelsene i prøvenemnda har vært enstemmige. Avgjørelser har sjelden vært tatt som flertallsavgjørelser. For å forhindre problemer ved eventuell uenighet er det fastsatt at yrkesopplæringsnemnda skal peke ut ett av medlemmene i nemnda til å ta avgjørelsen. Jeg minner også om at det er klageadgang, dvs. at prøvekandidaten kan klage over prøvebedømmelsen. Klage over den faglige bedømmelsen går til en sentralt oppnevnt klagenemnd der klagenemndsmedlemmene er foreslått av opplæringsrådet for faget.

Ut fra foreliggende opplysninger ser departementet ingen grunn til å endre de nye oppnevnings- og sammensetningsreglene for prøvenemnder nå. Det er stor tro på at de nye reglene, som iverksettes fra 1. januar 1996, vil virke hensiktsmessig for alle parter.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Leif Lund (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, selv om jeg ikke er helt enig i det.

Det mitt spørsmål gikk på, var at vi ser at intensjonsavtaler om lærlinger i forhold til Reform 94 er et problem å få til i fylkene. Det fylket som faktisk har fått til flest intensjonsavtaler, er Hordaland fylke, og det er fordi partene i arbeidslivet sammen med skoleverket har vært pådrivere i denne saken. Jeg føler det slik at ved denne omleggingen vil spesielt arbeidsgiverne bli svært negative til prøvenemndene. De tilbakemeldinger som jeg har fått, går på at man på arbeidsgiversiden faktisk vil få problemer med å oppnevne nemnder. Jeg hadde derfor håpet at det i hvert fall kunne gis dispensasjon i to år framover, hvor man kunne utprøve ordningen litt bedre. Da ville vi fange opp de gamle elevene som begynte før Reform 94. Så mitt spørsmål blir om det er muligheter til å gi dispensasjon.

Statsråd Grete Berget: På vegne av undervisningsministeren tør jeg ikke å love muligheten for dispensasjon her i dag, men jeg skal ta med det tilbake til ministeren som et ønske fra representanten.