Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I Hattfjelldal kommune ble en ny abonnent først avkrevd 34.000 kr i egenandel for å få innlagt nødvendig telefon. Beløpet ble etter klage redusert til 6.800 kr.

Mener statsråden at egenandeler av denne størrelse er i samsvar med Stortingets forutsetninger om like vilkår over hele landet?

Statsråd Kjell Opseth: Telenor AS sitt normale utbyggingsområde omfattar vanleg fast busetjing og heilårleg fast næringsdrift. Gardsbruk som ligg avsides, er òg omfatta dersom det er drift året rundt og gardsdrifta er hovudnæringa.

Etter Vilkår for telefontenesta som vart fastsett av styret for Televerket i 1992, kan det bli stilt krav til kunden om å dekkje ein del av dei totale kostnadene når kostnadene ved tilknytinga er spesielt høge. Dette gjeld først og fremst tilknyting utafor det normale utbyggingsområdet, som t.d. tilknyting av setrar, høgfjellshotell og damanlegg. I heilt spesielle høve kan det òg vere aktuelt at kundar må dekkje ein del av kostnadene ved bygging av liner innafor det normale utbyggingsområdet.

I denne konkrete saka ligg kunden innafor det normale utbyggingsområdet, og regelen om deling av kostnadene har vore nytta på ein feilaktig måte. Kunden skal etter gjeldande reglar berre betale vanleg tilknytingspris, som er 750 kr.

Telenor seier seg lei for at ein i dette høvet har gjort ein så alvorleg feil, og vil no sjå nærare på korleis dette kunne skje, og om ein slik feil er gjord i andre høve. Dersom nokon tidlegare har betalt for høg tilknytingspris, vil Telenor betale attende med renter.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret og er selvsagt godt fornøyd med det. Jeg kunne vel egentlig ikke ha fått noe bedre svar både når det gjelder denne enkeltsaken, og når det gjelder fremtidig praksis.

Når jeg tok opp denne saken i Stortingets spørretime, var det fordi den reiste et prinsipielt spørsmål knyttet til det forhold at Stortinget som kjent har forutsatt at Telenor skal tilby grunnleggende teletjenester på samme vilkår til personer og bedrifter over hele landet. Jeg har før satt spørsmålstegn ved den sentraliseringen som Telenor foretar, og tok denne enkeltsaken med et førstekrav på hele 34.000 kr som et nytt alarmsignal. Det bør ikke være vanskelig å forestille seg hva som vil bli konsekvensene for deler av Distrikts-Norge dersom gebyr i den størrelsesorden det her var snakk om, skulle bli vanlig praksis. Den kraftige reduksjonen som kom etter at de protesterte, kunne også tyde på en stor grad av tilfeldighet ved endelig fastsettelse av gebyret.

Det er bred enighet om at vi skal bevare hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster. Dersom vi skal makte det, må vi sørge for at det livsgrunnlaget som er til stede, og som kan gi en eller flere arbeidsplasser, blir utnyttet. Telefon må i dag regnes som en absolutt nødvendighet. Det er derfor bra at det er slik at de som har mest behov for telefon, de som bor litt avsides og ikke bare kan springe over til naboen, ikke vil bli utelukket på grunn av gebyrsatsene - folk i byene betaler jo en brøkdel.

Jeg er som sagt veldig glad for statsrådens svar, og håper at vi klarer å beholde denne praksisen, selv om Telenor i fremtiden møter sterkere konkurranse.