Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har avdekket at om lag halvparten av giftstoffet PCB som har vært solgt i Norge, fortsatt er i bruk og dermed utgjør en stor miljøfare. Norge har som kjent gjennom Nordsjø-deklarasjonen forpliktet seg til å utfase og destruere alle PCB-holdige produkter innen 1995.

Hva blir gjort for at disse forpliktelsene skal bli overholdt?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: La meg først slå fast at PCB er en miljøgift, og at det derfor er særlig viktig at avfall som inneholder PCB, blir samlet inn og håndtert på en miljømessig forsvarlig måte.

Når det gjelder status for miljøvernmyndighetenes arbeid med PCB, vil jeg nevne følgende: I en egen PCB-forskrift fra 1980 forbys tilvirkning, innførsel og bruk av PCB uten særskilt tillatelse. Forskriften fastsetter også at bruk av PCB i kraftkondensatorer og transformatorer skal opphøre innen 1. januar 1995. Denne forskriften er fulgt opp ved at PCB-holdige kraftkondensatorer og transformatorer nå er samlet inn og eksporteres for destruksjon.

Når det gjelder de små kondensatorene, finnes det ikke noen tilsvarende bestemmelser om opphør av bruk. PCB-forskriftene sier imidlertid at når PCB eller PCB-holdige produkter ikke lenger er i bruk og skal kasseres, skal det leveres til et spesialavfallsmottak. Statens forurensningstilsyn har i denne forbindelse gått ut med informasjon om dette til kommuner, private innsamlere osv. som mottar disse kondensatorene. Jeg vil også vise til at Regjeringen har som målsetting at alt spesialavfall som genereres som avfall i Norge, skal samles inn og håndteres på en forsvarlig måte.

Når det gjelder Norges forpliktelser etter Nordsjø-avtalen, skal disse være oppfylt senest innen 1999, ikke innen 1995, som representanten Breimo for så vidt har lagt til grunn for sitt spørsmål. For kraftkondensatorer og transformatorer er imidlertid Norges forpliktelse stort sett allerede oppfylt. Opplysningene om at det også finnes store menger PCB i små kondensatorer, vinduskitt og isolerglasslim, har imidlertid kommet fram etter at avtalen ble inngått. Selv om intensjonene i Nordsjø-avtalen fortsatt ligger fast, vil det sannsynligvis ikke være praktisk mulig å fase ut disse produktene innenfor den tidsramme som Nordsjø-deklarasjonen setter. Dette har bl.a. sammenheng med at de nye produktene hvor PCB er funnet brukt, generelt har en lang levetid. Samtidig finnes det ikke noen spesiell merking av f.eks. vinduer hvor PCB er brukt, og små PCB-holdige transformatorer. Det er også viktig å ha klart for seg at PCB ikke representerer noe vesentlig miljøproblem så lenge produktene er i bruk.

Det er i forbindelse med avfallsbehandlingen at PCB kan føre til forurensningsproblemer. Jeg ser det derfor som svært viktig å sikre gode innsamlingsløsninger for alle produkter som inneholder PCB. For å ha et godt grunnlag for å utvikle gode løsninger er Statens forurensningstilsyn nå i gang med en tiltaksanalyse som skal gi en oversikt over problemets omfang. Jeg kan også nevne at Miljøverndepartementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe med representanter fra næringslivet som ser på ulike behandlingsløsninger for avfall fra elektriske og elektroniske produkter. Arbeidsgruppen vil selvfølgelig vurdere de produkter som kan inneholde PCB og andre miljøgifter spesielt nøye. Anbefalinger fra denne arbeidsgruppen forventes å foreligge tidlig neste år.

Tilsvarende har departementet nå satt i gang et arbeid med å finne fram til miljømessig bedre løsninger for håndtering av bygnings- og rivningsavfall, og også i denne sammenheng vil problemene knyttet til PCB bli spesielt vurdert.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret. Som kjent er PCB en av de farligste miljøgiftene vi kjenner, med veldokumenterte skadevirkninger på levende organismer. Den er tungt nedbrytbar og bioakkumulerbar. PCB er også satt i sammenheng med nedsatt reproduksjonsevne og svekket immunforsvar hos mennesker og en rekke dyrearter.

Bakgrunnen for mitt spørsmål var en undersøkelse som Natur og Ungdom gjennomførte, og som indikerte at så mye som 500 tonn av miljøgiften nå er på veg ut i miljøet via søppelfyllinger og avfallsanlegg nettopp fra de små kondensatorene i eldre elektrisk utstyr, som lysarmatur, vaskemaskiner m.m. Etter mitt syn er det et prisverdig arbeid bl.a. Natur og Ungdom har gjennomført, og jeg er glad for at myndighetene tar saken alvorlig.

Mitt tilleggsspørsmål blir: Har SFT vært i kontakt med f.eks. kondensatorprodusentene for å få klarlagt hvor lenge PCB har vært i bruk, for på den måten å få mer innsikt i omfanget?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Direkte til spørsmålet: Jeg kan ikke her jeg står nå, svare klart ja eller nei på spørsmålet om hvorvidt SFT har hatt eller tatt kontakt med disse bedriftene, men det går jeg ut fra som en ren selvfølge at de har, i og med at et arbeid med å kartlegge alle disse forholdene, allerede er igangsatt. Det får bli svaret, selv om det ikke er absolutt presist.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker nok en gang for svaret, som jeg alt i alt er godt fornøyd med, selv om miljøvernministeren ikke kunne svare helt konkret på det siste tilleggsspørsmålet. Noe som imidlertid er litt bekymringsfullt, er den mangelen på viten det sannsynligvis er hos folk flest omkring dette forholdet. Det er bra at SFT har gått ut med en skriftlig advarsel til elektrikere, rivningsarbeidere og ansatte i avfallsmottak mot helsefarlig PCB-olje i gammelt elektrisk utstyr. Jeg har imidlertid en følelse av at folk flest ikke vet hvilken fare de små kondensatorene i gammel lysarmatur og hvitevarer virkelig kan representere. Det synes også som om PCB finnes i flere sammenhenger enn tidligere antatt.

Jeg vil derfor spørre statsråden om det ikke hadde vært på sin plass med en litt bredere informasjonskampanje om forholdene, herunder også en orientering om hvordan de farlige komponentene må håndteres, og hvor de kan leveres.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg er enig i at PCB er en farlig miljøgift, og at det er viktig at folk er klar over det. Nå har, som jeg nevnte i mitt innlegg, SFT gått ut med informasjon til kommuner/private innsamlere som mottar disse kondensatorene, som jo, som også hr Breimo nevnte, er ting som sitter i bl.a. lysarmatur. Men vi kan selvsagt vurdere om det er behov for å drive en informasjon som går utover dette og er mer rettet mot det alminnelige publikum. Det skal vi selvfølgelig vurdere.