Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 25. oktober 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 27

Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla følgjande spørsmål:

Neste sommar begynner fjerninga av plattformer på norsk sokkel etter 25 års drift. Brent Spar-plattforma ligg alt nå i ventehamn i Rogaland som ei av dei.

Kva vil statsråden gjera for at opphogging av denne plattforma kan bli eit pilotprosjekt med tanke på opparbeiding av norsk kompetanse på dette området?

Statsråd Jens Stoltenberg: Norske myndigheter har på visse betingelser gitt tillatelse til midlertidig oppankring av laste- og lagringsbøyen Brent Spar i Erfjorden i Rogaland uten å påta seg noe ansvar for den endelige disponeringsløsningen for denne plattformen. Brent Spar-plattformen eies av Shell i Storbritannia, og laste- og lagringsbøyen har vært brukt utelukkende på britisk kontinentalsokkel. Disponeringsløsningen for Brent Spar vil bli avgjort av britiske myndigheter etter anbefaling fra Shell i Storbritannia.

Det er norsk politikk at disponeringsløsningen for den enkelte plattform på norsk sokkel skal vurderes ved produksjonens opphør, basert på grundige vurderinger av bedrifts- og samfunnsøkonomiske faktorer, og at det skal skje innenfor rammen av de omfattende nasjonale og internasjonale regler som finnes på dette området. Det legges stor vekt på hensynet til skipsfart, miljø og sikkerhet. Disse prinsipper er presisert fra Regjeringen i St.prp.nr.36 (1994-1995), Om disponering av innretningane på Nordaust Frigg og sal av statlege eigardelar i Smørbukk og Smørbukk sør. Stortinget sluttet seg enstemmig til Regjeringens anbefalinger. Anbefalingene innebærer at betongfundamentet, stålkolonnen og dekket samt bunnrammen fjernes. Dette bringes til land, hvor betongfundamentet deretter dumpes i indre farvann, mens stålkolonnen, dekket og bunnrammen tas på land og resirkuleres.

Norsk olje- og gassrelatert industri posisjonerer seg for å kunne ta sin del av oppdragene i dette markedet. De forskjellige disponeringsalternativene gir ulike industrielle muligheter og utfordringer. Nærings- og energidepartementet er allerede i gang med å se på hvordan disse mulighetene best kan utnyttes, og hvordan vi kan bidra til å gjøre norsk industri konkurransedyktig i forhold til det markedet vi ser komme knyttet til utrangerte oljeinstallasjoner.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret, som eg ser på som positivt. Ei av dei nye utfordringane me nå har, er å fjerna utrangerte plattformer i Nordsjøen på ein forsvarleg måte, og installasjonane på Nordaust Frigg og Odin kan verta prøveklutar på dette.

På Brent Spar-plattforma har det etter ei NTB-melding nå kome 200 ulike forslag til framtidig bruk frå selskap i 25 land, deriblant nokre norske.

Vert løysinga opphogging og gjenvinning på land i Noreg, inneber det verdifulle norske arbeidsplassar. I tillegg kjem utviklinga av norsk kompetanse på dette området. Då fleire av plattformene i Nordsjøen er bygde i Noreg, er det naturleg at norsk industri i utgangspunktet er best kjent med korleis ein lettast kan demontera desse plattformene.

Så til spørsmålet: Kan statsråden seia noko meir konkret om korleis dette er tenkt gjort og når ein vil koma i gang? Forståeleg nok er ein utolmodig her.

Statsråd Jens Stoltenberg: Representanten Aarrestad oppfattet mitt svar som positivt, og det var også meningen i den forstand at vi er opptatt av å se på hvordan vi kan bidra til å sørge for at norsk industri får andeler og får deltatt i de store oppdragene som er knyttet til utbrukte oljeinstallasjoner.

Det har vært et stort marked å bygge disse oljeplattformene og oljeinstallasjonene, og det er også et stort marked å ta hånd om dem når de er ute av drift.

Jeg kan dessverre ikke være spesielt konkret, simpelthen fordi vi ikke er kommet så veldig langt i dette arbeidet, men jeg kan nevne tre områder der vi nå ser på mulighetene: Det ene er det generelle statlige virkemiddelapparatet knyttet til SND, det andre er forskningsmidler knyttet til Norges forskningsråd, og det tredje er det arbeid som foregår i forum for utbygging og drift, bl.a. knyttet til NORSOK og MILJØSOK, som er samarbeidsorganer mellom myndighetene og industrien for å se på hvordan den kan bli mer konkurransedyktig.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar igjen for svaret.

Når det gjeld Odin-plattforma, som eg nemnde tidlegare, hadde ein vona at ein ville få ei klarering for vidare bruk og handtering av den i samband med framlegginga av statsbudsjettet.

Dekket er her tenkt frakta til land for opphogging og resirkulering, medan det store og tunge understellet er tenkt velta over ende og brukt til fiskerev, etter det eg har sett i avisene. Dette er både miljøorganisasjonar og ei rekkje land i Europa kritiske til.

Og så til spørsmålet: Vil statsråden medverka i denne samanhengen til nå å byggja opp eit nettverk i Noreg for vidare handtering og kompetanseoppbygging på dette området?

Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringen har ikke tatt stilling til hva vi vil anbefale når det gjelder Odin-plattformen. Det vi er opptatt av, er å finne en løsning som er miljømessig forsvarlig og samtidig økonomisk forsvarlig.

Det vi er glad for, er at Stortinget i praksis har avvist et ensidig krav om totalt forbud mot enhver dumping av oljeinstallasjoner, i og med at Stortinget enstemmig har sluttet seg til at deler av Nordøst Frigg - den første utrangerte plattformen Stortinget fikk seg forelagt - skal dumpes.

Hvorvidt vi best bidrar til at norsk industri får sine andeler av markedet knyttet til utrangerte plattformer gjennom et etablert nettverk, har vi ikke tatt stilling til. Vi er i en dialog med industrien, og regner med at vi gjennom den dialogen skal komme fram til de best egnede virkemidler.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål nr. 1.

: