Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til helseministeren lyder slik:

Blåreseptordninga for medisinar er for mange pasientar ei viktig side av fordelingspolitikken.

Meiner statsråden at gjeldande regelverk ivaretek fordelingsomsynet?

Statsråd Werner Christie: Legemidler er blant de viktigste innsatsfaktorene vi har i helsetjenesten. De har innvirkning både på enkeltpasientenes helse og på den generelle helseprofilen i befolkningen. Det er derfor et viktig helsepolitisk mål at pasienter skal ha god tilgang på de viktige legemidlene. Etter mitt syn har blåreseptordningen bidratt til at denne målsettingen er nådd.

Nettopp fordelingshensyn har vært et sentralt element når det gjelder utformingen av egenandelssystemet under blåreseptordningen. Barn under 16 år, eldre over 67 år og de som mottar uførepensjon, betaler en egenandel på bare 10 % av medisinkostnadene. Egenandelen kan heller ikke samlet overstige 75 kr pr. resept. For barn under 7 år er legemidler forskrevet på blå resept, helt gratis. Resepter blir vanligvis skrevet ut for tre måneder om gangen.

Personer på mellom 16 og 67 år betaler en noe større egenandel enn barn, eldre og uføre. For disse er egenandelen 30 %, men begrenset oppad til et maksimaltak på 300 kr pr. resept. Når det er slik at legemiddelbrukerne i disse gruppene betaler en større egenandel enn barn, eldre og uføre, er det fordi brukerne i denne gruppen i større grad tilhører den yrkesaktive delen av befolkningen, eller kan forventes å ha andre inntektskilder.

Men egenandelstaket, som i 1995 er 1.140 kr, skjermer dem som har et visst forbruk av helsetjenester mot urimelige utlegg. Som kjent omfatter taket i tillegg til legemidler også legehjelp, psykologhjelp og reiseutgifter.

Hovedregelen for å få refusjon gjennom blåreseptordningen er at sykdommen har gått inn i en langvarig fase, og at det er behov for langvarig legemiddelbehandling. Det forutsettes også at Statens legemiddelkontroll har godkjent bruken av legemidlene mot de sykdommer som omfattes av ordningen. For mer sjeldne sykdommer, som ikke omfattes av hovedregelen, gis det refusjon etter individuell søknad til trygdekontoret.

Den medisinsk-farmasøytiske utvikling stiller samfunnet overfor store utfordringer med hensyn til når medisinske nyvinninger kan anses egnet til å tas i bruk, og hvordan en skal sikre en mest mulig rettferdig fordeling av disse. Jeg har bl.a. i helsemeldingen omtalt hovedprinsippene for prioritering i det norske helsevesenet, som er sykdommens alvorlighetsgrad kombinert med forventet medisinsk effekt av tiltaket og nytte for pasienten i forhold til dennes totale livssituasjon.

Jeg ser det som viktig at disse prinsippene følges opp og tilpasses behovet på de enkelte områdene innenfor medisinsk behandling. Jeg er derfor i ferd med å nedsette et utvalg som skal vurdere dagens blåreseptordning. Utvalget skal også vurdere hvilke velferds- og helsepolitiske målsettinger som skal ligge til grunn for offentlig refusjon av legemidler i årene fremover, og om dagens utforming av blåreseptordningen vil være et hensiktsmessig helsepolitisk virkemiddel i forhold til de utfordringer vi står overfor i tiden fremover.

Utvalget skal sluttføre sitt arbeid rundt årsskiftet 1996/97. Utredningen vil bli sendt på bred høring til alle berørte parter før Sosial- og helsedepartementet tar standpunkt til eventuelle tilrådinger fra utvalget.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Området legemiddel er komplisert - der er det kryssande interesser hos legemiddelfirma, helsepersonell, apotekvesen og pasientar. Difor er det viktig å gå inn i denne problematikken ut frå overordna omsyn - omsynet til den enkelte pasient, til fordelings- og samfunnskostnadsaspektet, og òg til dette at relevante medisinar er ein del av helsetilbodet og noko meir enn ei ordinær vare.

Blåreseptordninga skal etter Senterpartiet sitt syn vareta desse omsyna, og eg takkar for svaret som statsråden no gav. Det er difor oppsiktsvekkjande at Helsedepartementet i 1995 plutseleg, over natta, utan debatt eller informasjon på førehand, la om regelverket for ei stor gruppe pasientar med magesår trass i tunge motførestellingar frå fagfolk. Og mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden forståing for at dette blir opplevt vanskeleg fordelingsmessig for denne gruppa?

Statsråd Werner Christie: Det er riktig som representanten Meltveit Kleppa påpeker, at refusjonsordningen i forbindelse med magesår ble lagt om inneværende år. Men det er ikke slik at dette ble gjort uten en grundig forutgående diskusjon. Tvert imot har fagmiljøene i meget lang tid hatt grundig forskning omkring behandling av magesår, og det var en revolusjonerende oppdagelse at den svøpen som magesårsykdommene har vært for mange mennesker, skyldes en bakterie og ikke overproduksjon av syre, som våre hittidige medikamenter har vært rettet mot, og som med andre ord behandler symptomet og kanskje ikke årsaken til de aller fleste av magesårsykdommene. Det var derfor ingen uenighet om at man skulle gå over fra denne type behandling til den nye trippelkuren, og at denne ut fra sin pris og engangsbehovet ikke skulle komme inn under blåreseptordningen. Derfor skulle det ikke være fordelingspolitiske problemer knyttet til dette. Men jeg har forståelse for at reformen kom noe brått på enkelte, og derfor har vi tilpasset overgangsordninger som skal bidra til å løse det problemet i noen grad.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er blitt hevda i høyringsfråsegnene om denne forskriftsendringa og òg seinare at ventelistekøane kan koma til å auka, at undersøkingskapasiteten er for liten, at pasientar som ventar på undersøkingar, kan bli sjukmelde, med dei samfunnskostnadene det fører med seg, og at mange pasientar i dag blir stilte overfor store meirkostnader. Så eg har lyst til å be statsråden sjå noko nærare på det.

Så vil eg nemna ei anna pasientgruppe som ventar på svar - det handlar òg om fordeling - og det gjeld alle dei som er beinskjøre. Der har ein ein medisin som i dag er i bruk i Noreg og som er til hjelp for mange, men som ikkje er godkjend under refusjonsordninga. Så er det òg ein annan medisin etter det eg har forstått, som ein har venta halvanna år på godkjenning for. Kan statsråden gjera noko for å medverka til at desse medisinane kjem inn under denne ordninga?

Statsråd Werner Christie: Når det gjelder den første delen av tilleggsspørsmålet, vil jeg forsikre representanten Meltveit Kleppa om at vi har fulgt saken om magesårmedisinen meget tett og har hatt meget tett kontakt med fagmiljøene. Vi har forsøkt å ta hensyn til de høringsuttalelser som har kommet, nettopp ved justeringer i tidsfaktoren - det er der problemene har ligget, ikke i forbindelse med selve endringen i blåreseptrefusjonene.

Det andre spørsmålet knytter seg til benskjørhet, som er et meget omfattende og vanskelig felt. Det ville bli veldig galt hvis statsråden her tok standpunkt til dette spørsmålet, som er av rent faglig karakter. Jeg tror det er en omforent holdning at de legemidler vi godkjenner og bruker i Norge, og i neste omgang også godkjenner for refusjon ved blå resept, skal ha sikker effekt for de kvinner som bruker dem. Det er det som er spørsmålet i denne saken. Det er ikke et spørsmål om vi har råd eller vilje, men kun om medisinene har effekt. Det bør være endelig dokumentert og avklart før vi går til godkjenning av legemiddelet og refusjon av kostnadene.