Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til sjøfartsministeren:

I et brev fra Sjøfartsdirektoratet til Utenriksdepartementet, omtalt i Bergens Tidende i sommer, rettes det kraftig kritikk mot Finansdepartementets behandling av forskrift om redningsredskaper m.m. på passasjerskip og lasteskip.

Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle de krav til sikkerhet som direktoratet stiller?

Statsråd Grete Knudsen: Sjøfartsdirektoratet har fremlagt et forslag om skjerpede krav til redningsutstyr for passasjerskip i innenriksfart. Sjøfartsdirektoratets forslag er et ledd i den ordinære forvaltningsprosessen i forbindelse med fastsettelse av regelverk knyttet til sikkerhet til sjøs. Finansdepartementets behandling av saken må ses i lys av dette.

Sjøfartsdirektoratets forslag vil danne grunnlag for omtale av sikkerhet for passasjerskip i innenriksfart i den kommende proposisjon om de maritime næringer.

Stortinget vil ved fremleggelsen da bli orientert om dette arbeidet og få anledning til å drøfte det.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Reidar Johansen (SV): Jeg vil få takke statsråden for svaret.

« Et ledd i den ordinære forvaltningsprosessen i forbindelse med fastsettelse av regelverket knyttet til sikkerhet til sjøs », omtaler statsråden brevet fra Sjøfartsdirektoratet som. Men det er noe langt mer etter mitt syn. I brev av 21. juli 1995 fra direktoratet til Utenriksdepartementet blir det dokumentert at denne prosessen har gått over to år - to år med en sak som, etter det både statsråden og undertegnede vet, har versert utallige ganger fram og tilbake, også innenfor Stortingets vegger. Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Er det slik at statsråden står på at dette er en del av den ordinære forvaltningsprosess, eller er dette, som sjøfartsdirektøren avslutter sitt brev med, en trenering av en viktig sak fra Finansdepartementets side? Er det forvaltningsprosess, eller er det trenering?

Statsråd Grete Knudsen: Når flere departementer er involvert i en sak og i endringsprosesser, er det klart at det kan bety at det blir utsettelser underveis i arbeidet. Men la meg understreke klart: Sikkerheten skal være like god hjemme som ute, dvs. for våre innenriksskip som for våre utenriksskip.

Det er utilfredsstillende at passasjerskip i innenriksfart ikke har 100 % redningsmiddelkapasitet når vi har innført det både for fritidsbåter og for roro-fergene, som vi har gjort fra i høst. Dette vil da bli fremlagt i den proposisjonen som nå nærmer seg en avslutning, og som blir fremlagt for Stortinget om ganske kort tid.

Reidar Johansen (SV): Jeg er av den oppfatning at Sjøfartsdirektoratet i denne saken har opptrådt helt korrekt og i tråd med Stortingets intensjoner gjennom lang tid. Fra Finansdepartementets side har det ikke vært snakk om utsettelse, der har det kun vært snakk om rent økonomiske argumenter - dette ville bli for dyrt for næringa/Finansdepartementet.

Jeg merker meg med interesse at statsråden viser til en proposisjon om skipsfart som vi skal få i nær framtid. Stortinget ønsket i utgangspunktet en melding om denne saka. En proposisjon kan være vel og bra, men så vidt jeg har oppfattet i media, går denne proposisjonen i hovedsak på rammevilkår for skipsfarten generelt. Det vil være interessant å se i hvor stor grad proposisjonen går inn i sikkerhetsspørsmålet også for innenriksfartøy. Jeg oppfatter det slik at når finansministeren har vendt tommelen ned for det meste av skatte- og avgiftstenkning i proposisjonen, vil vi få en positiv behandling når det gjelder sikkerhet på innenriksferger.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg har det inntrykket at de fleste er vel fornøyd med at det vil bli en proposisjon istedenfor en melding, og håper at også SV er det.

Når det gjelder de områdene som skal omtales i proposisjonen, vil det bli oppfølging av Scandinavian Star-ulykken, og omtalen av Estonia-ulykken vil også bli en viktig del av denne proposisjonen. I så måte er det naturlig at man kommer inn på sikkerheten og da også omtaler denne saken, som, som Reidar Johansen helt riktig peker på, har vært omtalt og diskutert i lengre tid. Men jeg understreker igjen: Sikkerheten - som i alt vesentlig selvfølgelig skal betales av rederinæringen selv, også de omkostningene som dette eventuelt måtte medføre - skal være den samme på innenriksfergene som på utenriksfergene.