Unn Aarrestad (Sp): Eg har følgjande spørsmål: « Rapportar frå Oslo Børs syner at utanlandsk eigarskap nå er i sterk frammarsj i norsk næringsliv. Tiltak mot dette har lenge vore etterlyste frå Stortinget.

Kva strategi har statsråden nå for å styrkja norsk eigarskap i næringslivet? »

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Utenlandske investorers og offentlig og privat sektors eierandeler i selskaper notert på Oslo Børs var pr. 31. august i år henholdsvis 32,8 %, 22,9 % og 44,3 %. Med andre ord eies 2/3 av aksjene i de børsnoterte selskaper av innenlandske investorer, enten statlige eller private. Utenlandske investorer har økt sin eierandel med 2,3 prosentpoeng siden utgangen av 1994. Det har altså ikke skjedd noen dramatiske endringer i eierstrukturen i de selskapene som noteres på børsen.

Det spørsmålet som tas opp, har lenge vært høyt oppe på den økonomisk-politiske dagsorden. Blant annet har Forum for verdiskaping, som ledes av statsministeren, hatt sparing, egenkapital og eierskap som et hovedområde. Som følge av dette ble det såkalte Skånland-utvalget satt ned. Utvalget avgav sin innstilling 29. mai i år, og den ble deretter sendt på høring.

I nasjonalbudsjettet gis en bred gjennomgang av utredningen og høringsuttalelsene, samt de vurderinger som Regjeringen gjør. Jeg viser også til den redegjørelsen som næringsministeren gav i Stortinget for kort tid siden, og som så vidt jeg vet, vil bli diskutert i morgen i Stortinget.

Det viktigste vi kan gjøre for å styrke norsk eierskap og unngå at produksjon og arbeidsplasser flytter utenlands er at næringslivet, fagbevegelsene og myndighetene arbeider videre med å få et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv i tråd med solidaritetsalternativet.

Langtidsprogrammet slår fast at Regjeringen har en åpen holding til utenlandske investeringer i norsk næringsliv. Jeg er glad for at høringsuttalelsene til Skånland-utvalget viser at det nå er bred enighet om å legge vekt på EØS-avtalens prinsipper på dette området. Vi må regne med flere etableringer og oppkjøp på tvers av landegrensene mot Norge, fra Norge. En slik utvikling har også positive sider, bl.a. i form av tilførsel av kapital, kompetanse og teknologi.

Regjeringen ønsker en variert og balansert eierstruktur i norsk næringsliv. Ulike eiertyper kan ha ulike funksjoner og fortrinn. Skånland-utvalget legger betydelig vekt på at eiernes kompetanse er viktig, og dette er kanskje noe vi bør legge økende vekt på i den videre debatten om disse spørsmålene.

Regjeringen deler Skånland-utvalgets oppfatning om at det er en fordel å ha en del større foretak med eiermessig forankring i Norge. Dette sikrer at hovedkontoraktiviteter og kompetanse som er knyttet til dette, blir i Norge.

Det har i de siste årene blitt lagt til rette for økt mulighet for egenkapital fra innenlandske kilder, både offentlige og private.

I 1991 ble Folketrygdfondet gitt adgang til å investere inntil 10 % av sin kapital i innenlandske selskaper. Senere er denne adgangen hevet, først til 15 % og sist til 20 % i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1995. SND har gjennom sin egenkapitaldivisjon fått mulighet til å bidra til oppbygging av egenkapital i små og mellomstore bedrifter. Plasseringsadgangen for livsforsikringsselskapene ble utvidet fra 12 % til 20 % i 1990. I 1993 ble det innført adgang til skattefrie tilleggsavsetninger for livsforsikringsselskapene, som gjør at risikoen ved aksjeplasseringer lettere kan bæres. AMS-ordningen utvides nå til å omfatte plasseringer i enkeltselskaper.

Den økonomiske politikken har gitt økt lønnsomhet i næringslivet. Dette er et viktig bidrag til å styrke eierskap generelt i næringslivet.

For øvrig vil også dette spørsmålet være sentralt i det arbeidet som Regjeringen nå er midt oppi, bl.a. i forbindelse med langtidsprogrammet for 1998-2001.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret. Eg merkte meg at statsråden snakka om at eigarane sin kompetanse er avgjerande, uavhengig av om dei er innanlandske eller utanlandske. Me veit at sist veke fusjonerte Hafslund Nycomed med den amerikanske bedrifta Ivax. Det er ingen tvil om at Hafslund Nycomed har vore ein stor norsk suksess, som me med rette har vore stolte av. No vert det amerikansk styreformann og hovudkontor i London, og 3/4 av aksjane vert på utanlandske hender. Om konsernsjefen framleis er norsk, kan det vera eit spørsmål om kva som til kvar tid vil vera mest føremålstenleg når det gjeld utflytting. Me veit at dette i høgste grad vil kunna gå ut over norske arbeidsplassar og høg kompetanse på norske hender.

Så til spørsmålet: Kva vil statsråden gjera for å hindra at fleire selskap spring til utlandet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det spørsmålet kunne gi grunnlag for en lengre utredning, men noe av det har jeg tenkt å overlate til næringsministeren i morgendagens debatt.

Når jeg la så betydelig vekt på eiernes kompetanse og bedriftenes lønnsomhet, er det fordi at når det gjelder Folketrygdfondet, livsforsikringsselskapene og bankene, har de utnyttet omtrent halvparten av den muligheten og kapasiteten de har til å investere i innenlandske selskaper. Det betyr at det fortsatt er et stort potensial for å tilføre norsk næringsliv kapital fra innenlandske kilder. Det er klart at da er det viktig at vi har gode, solide og skikkelige bedrifter. Det må jo være et tankekors for representanten Aarrestad at da vi i 1990 foreslo å innføre adgang for folketrygden til å investere i norske aksjeselskaper, stemte Senterpartiet imot. Det er for så vidt historie - senere har Senterpartiet vært med på utvidelsesrundene, så all ære til partiet for det.

Når det gjelder Hafslund Nycomed, finner jeg det ikke riktig av meg å kommentere en sak som fortsatt ligger til avgjørelse hos aksjonærene i Hafslund Nycomed.

Unn Aarrestad (Sp): Takk for svaret igjen. Eg reknar med at me skal kunna koma tilbake til dette i fleire rundar. Bakgrunnen for at eg har stilt dette spørsmålet, er nettopp den sterke auken som eg meiner det er i utanlandsk eigarskap, med ei fordobling og vel så det på ganske få år. Rapportane syner at denne framgangen forsterkar seg for kvart einaste år, og me veit òg at norsk eigarskap i stor utstrekning er avgjerande når den enkelte bedrift står overfor viktige vegval.

I sommar sa finansministeren frå om at han var uroa for at utanlandsk eigarskap nå var på frammarsj på kostnad av norske eigarar innan næringslivet. Då lovde statsråden å koma med tiltak. Det kan verka som om statsråden ikkje lenger er så uroa for dette. Statsråden sa òg nå at det var grunnlag for ei lengre utgreiing om desse spørsmåla. Då må eg spørja: Når kjem denne utgreiinga? Når kjem desse nye tiltaka, og når vil det verta lagt fram ei stortingsmelding der ein kan få drøfta ein samla strategi for norsk eigarskap i næringslivet?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Når jeg brukte det ordet, tenkte jeg på en lengre utredning enn det ett eller to minutter i spørretimen tillater. Men det ligger faktisk en mulighet for å diskutere dette spørsmålet i forbindelse med nasjonalbudsjettet, der en har gitt en vurdering av Skånland-utvalgets innstilling, som har vurdert nettopp spørsmålet om egenkapital, egenkapitaltilførsel. Det vil i rikelig monn bli gitt anledninger framover, og ikke minst i forbindelse med langtidsprogrammet. Men jeg har lyst til å understreke at det som er en viktig forutsetning både for nasjonalt og annen typeeierskap, er at en har gode bedrifter, at en har bedrifter som gjør at det er interessant å investere i den type bedrifter, og i løpet av de to-tre siste årene har vi sett resultatet av flere års målbevisst arbeid med å få kostnadene ned, få konkurranseevnen opp. Vi ser nå flere og flere lønnsomme bedrifter, gode resultater, og det er faktisk den beste garantien for at vi også kan beholde et nasjonalt eierskap i årene framover.