Jan Tore Sanner (H): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge Aftenposten 19. oktober 1995 innebærer nye retningslinjer for hvordan karakteren skal settes i den videregående skolen, at det blir enklere å oppnå gode karakterer.

Kan statsråden bekrefte at det kan bli konsekvensen av de nye retningslinjene, og i så fall, er det gjort for å kamuflere en mulig nivåsenkning etter innføringen av Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: Før jeg gir svaret, er det nødvendig å kommentere spørsmålet - selve formen på det innebærer nemlig en nivåsenkning av den politiske debatt:

Hr Sanner insinuerer for det første, uten noe belegg, at det er skjedd en nivåsenkning som følge av Reform 94. For det andre insinueres det at departementet i sin alminnelighet og statsråden i særdeleshet skulle ha laget et opplegg for å kamuflere en slik formentlig nivåsenkning.

I psykologien opererer man med begrepet projisering. Det betyr å overføre til andre ens egne uakseptable impulser og egenskaper - f.eks. å projisere egen fortrengt aggresjon ved å se på andre som truende.

Det er nok denne mekanismen vi ser komme til uttrykk i spørsmålet: å skulle legge opp til en daddelverdig politikk for deretter å kamuflere resultatet. Jeg ville advare sterkt mot å gi noen verv med beslutningsmyndighet som har en slik politisk legning.

Reform 94 tar selvsagt ikke sikte på standardsenkning - tvert imot. Regler for karaktersetting tar ikke sikte på noen form for formumming eller maskepi. Ingen som har fulgt det jeg har stått for i den jobb jeg nå har, eller i det yrket jeg tidligere har hatt som forsker og professor her til lands og i utlandet, vil finne noe grunnlag for slike ymt.

Representanten Sanner viser til Aftenposten 19. oktober. Dersom Sanner hadde lest hele artikkelen, ville han på slutten ha funnet svaret i det avdelingsdirektør Ole Briseid uttaler:

at det ikke har vært intensjonen at karakternivået skal heves ved annerledes bruk av karakterskalaen.

Og han legger til:

- Dersom forskriften blir tolket slik, må vi se på formuleringene en gang til. Vi vil i første omgang sende ut en kommentar til bestemmelsene. Der har vi muligheten til å presisere hvordan karakterskalaen skal anvendes.

Svaret er altså alt gitt i artikkelen representanten Sanner refererer fra. Men siden Sanner ikke har fått dette med seg, la meg gjenta: Det har ikke vært departementets intensjon å endre bruken av karakterskalaen. Utgangspunktet for arbeidet med den nye forskriften har vært at karakterskalaen skal brukes slik intensjoner og praksis var med den gamle. Når intensjonen er den samme, er det selvsagt heller ikke noe kamuflasjebehov av den art som Sanner later til å ha som del av sitt politiske repertoar.

For ytterligere å se til at mistolkninger ikke oppstår, har departementet, i tråd med det avdelingsdirektøren sa i Aftenpostens artikkel, alt sendt ut et brev som lyder:

« Departementet ønsker å gjøre det klart at en med de nye karakterbeskrivelsene ikke har hatt til hensikt å endre bruken av karakterskalaen i forhold til det som var intensjonen i den gamle.

I kommentarskrivet til den nye eksamensforskriften som departementet nå arbeider med, og som vil bli sendt ut i løpet av høsten, vil dette bli utdypet og tydeliggjort nærmere. »

Jan Tore Sanner (H): La meg først si at jeg er noe overrasket over at presidenten ikke klubbet statsråden. Det er meget uvanlig at en statsråd har så lite å fare med at han er nødt til å komme til Stortinget og benytte seg av gammel hersketeknikk, men det er dessverre ikke første gang at statsråd Hernes har benyttet seg av nettopp den metoden. Jeg må bare ta det til etterretning, men jeg er meget overrasket over at det ikke ble klubbet denne gang.

Jeg føler meg ikke beroliget av statsrådens svar, for det er ikke første gang at dette spørsmålet blir reist. Også i sommer ble det fra Eksamenssekretariatet uttalt at man hadde endret eksamensoppgavene etter Reform 94 for å få ned strykprosenten. Min hensikt er ikke å påvise at statsråden har fusket ved å kamuflere nivåsenkning, men det har kommet så mange signaler at det er grunn til å stille nettopp dette spørsmålet, og det er i seg selv et problem at det er knyttet usikkerhet til dette. Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for å fjerne denne usikkerheten?

Presidenten: Presidenten må skyte inn at han fant ingen grunn til å klubbe statsråden. Statsråden holdt seg innenfor den vanlige parlamentariske uttrykksmåten.

Statsråd Gudmund Hernes: Når jeg valgte den form jeg gjorde, var det nettopp fordi representanten kom med antydninger av en art som jeg mener er utilstedelig, nemlig at man hadde laget et opplegg fra departementets side for å kamuflere en nivåsenkning. Da er det nødvendigå reagere skarpt. Det samme kan man i og for seg også gjøre på tilleggsspørsmålet, hvor han sier at han ikke vil påvise at statsråden har fusket, men han vil reise spørsmål om dette. Dette er av samme art som det opprinnelige spørsmål. Når man da vil reise spørsmål om hva jeg vil gjøre, er det noe vi har gjort allerede:

• svart på det i Aftenposten
• sendt ut et brev hvor vi sier at det ikke er hensikten å endre noe i forhold til tidligere intensjoner og praksis
• sagt at vi kommer ytterligere tilbake med dette

Da er et helt entydig signal gått ut til hele Skole-Norge i denne saken, og det er ingen grunn til å reise tvil om den.

Jan Tore Sanner (H): Jeg må bare konstatere at statsråden har lagt seg til en form hvor bruk av hersketeknikk inngår som et virkemiddel, og at man er mer opptatt av å ta mannen enn å ta ballen. Det er ikke bare undertegnede og Høyre som har reist spørsmål ved det faglige nivået og bruken av eksamensoppgaver. I sommer var det en rekke sensorer som uttalte til « Her og nå » at oppgavene var blitt lettere, til dels mye lettere, etter Reform 94. Mitt tilleggsspørsmål er om statsråden vil vurdere innføring av standardiserte prøver ved avslutning av videregående skole, nettopp for å kunne forsikre seg om at det er mulig å sammenlikne det faglige nivået fra det ene året til det andre. Det synes ikke å være mulig i dag.

Statsråd Gudmund Hernes: Det er ikke noen bestemt hersketeknikk å påpeke en insinuasjon, og det er en insinuasjon når man hevder at noe er gjort med kamuflasjeformål - det er ikke en hersketeknikk å påpeke dette når det faktisk er gjort. Det er en empirisk påpekning.

Så når det gjelder spørsmålet om det er blitt mye lettere: Det tror jeg ikke det er noe empirisk grunnlag for å hevde. Eksamenssekretariatet går gjennom de oppgaver som er gitt. Og så vidt jeg kan se, er det ikke slik at karakternivået generelt sett er blitt høyere i år enn tidligere år. Når det gjelder bruk av standardiserte prøver, er de jo standardiserte i den forstand at prøvene gis av Eksamenssekretariatet, og man forsøker også å lage dem slik at de skal være sammenliknbare fra år til år. Det er noen forbehold i forhold til det, og det er at man også prøver nye eksamensformer. Eksempelvis har man i mange år nå hatt opplegg med temahefter i norsk. Det var på et tidspunkt tale om at det skulle gjøres gjeldende for alle norsk eksamener. Det var noe jeg stanset.

Presidenten: Spørsmålene 15, 16 og 17 vil bli besvart senere.