Eva R Finstad (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Et bioenergianlegg på Gardermoen vil kunne bety et gjennombrudd for alternativ miljøvennlig energi. Imidlertid er anlegget avhengig av at Oslo Hovedflyplass AS (OHAS) nå knytter seg til dette fjernvarmeanlegget i henhold til tidligere avtaler.

Vil statsråden bidra til at bioenergianlegget på Gardermoen - som er av stor miljømessig betydning - vil bli realisert?

Statsråd Kjell Opseth: På eit tilsvarande spørsmål frå representanten Bjørn Hernæs i spørjetimen den 22. februar i år viste eg til den avtalen som er inngått mellom områdekonsesjonæren Gjermå Energiverk og Oslo Hovedflyplass AS. Etter denne avtalen skal Oslo Hovedflyplass AS eige, byggje og drive eit termisk varme- og kjølesystem for forsyning av eigne område. Gjermå Energiverk skal på si side søkje å etablere eit termisk fjernvarme-/fjernkjølesystem for forsyning av både flyplassområdet og tilliggjande område. Oslo Hovedflyplass AS skal etter avtalen i tilfelle knytte seg til og bli abonnent i eit slikt framtidig større energisystem.

Oslo Hovedflyplass AS vil sjølvsagt etterleve denne avtalen og utformar no varmeanlegget slik at det er fullt mogleg med ei framtidig tilknytting.

Det er likevel Gjermå Energiverk som må vurdere å byggje eit slikt fjernvarmeanlegg, og som også må ta avgjerd om i kva grad ein ut frå kostnads- og marknadsmessige grunnar skal nytte biobrensel som energikjelde. Som eg sa i svaret mitt til representanten Hernæs, veit eg at Oslo Hovedflyplass AS vil sjå det som positivt om Gjermå Energiverk kjem fram til at det vil vere lønsamt å bruke biobrensel som energikjelde i eit slikt fjernvarmeanlegg.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Ansvaret ble gitt til Gjermå Energiverk, som statsråden sa, og de vurderer det slik at det er kostnads- og markedsmessige grunner for å bruke biobrensel som energikilde. Men betingelsen er at størrelsen er slik at det kan bygges, det må være et sentralanlegg, og dersom OHAS bygger sitt eget anlegg, vil det ta bort muligheten for økonomi i anlegget. Derfor må Gjermå Energiverk være sikker på at OHAS vil slutte seg til dette. Og her sier statsråden: « skal etter avtalen i tilfelle knytte seg til ». Det er jo der problemet ligger.

Forhandlingene er nå brutt mellom OHAS og Gjermå Energiverk, og behovet for Gjermå Energiverk er å vite at OHAS er interessert i denne energikilden, slik at det kan bygges for hele området. Det er først da det blir økonomi i anlegget.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil berre gjenta det eg sa i mitt hovudsvar, at Oslo Hovedflyplass AS vil etterleve den avtalen som er inngått med Gjermå Energiverk, og eg har då problem med å skjøne kva representanten Finstad ser som vanskar i denne samanhengen. Men det må sjølvsagt vere slik at Gjermå Energiverk må kunne konkurrere i pris med det som Oslo Hovedflyplass AS får av kostnad ved å byggje sitt eige anlegg. Viss dei ikkje gjer det, går eg ut frå at representanten Finstad og underteikna er samde om at vi skal velje den løysinga som er rimelegast for Oslo Hovedflyplass AS.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden må jo skjønne at det er problemer når forhandlingene er brutt mellom OHAS og Gjermå Energiverk - det er jo der problemet ligger.

Når statsråden sier at vi skal bygge det rimeligste, vil jeg si at det er sagt tidligere når det gjelder hovedflyplassen, at det skal være minst mulig lokal forurensning, minst mulig tilført energi. SAS har sagt seg villig til å gå inn i dette anlegget fordi de ser også de miljømessige gevinstene ved dette, og det forundrer meg noe at ikke statsråden også kan se de miljømessige gevinstene som ligger her. Problemet er jo at dersom OHAS først bestemmer seg senere og bygger sitt eget anlegg, så er det med på å fordyre selve anlegget sett samlet. Derfor er det behov for å få en avklaring med OHAS og Gjermå Energiverk nå. Og jeg vil håpe og tro at samferdselsministeren også er opptatt av miljø.

Statsråd Kjell Opseth: Eg kan forsikre representanten Eva R Finstad om at samferdselsministeren er opptatt av miljø og det mest miljøvennlege brenslet. Men det er alltid ein kostnadsgiv i dette, og det er Oslo Hovedflyplass som har ansvaret for drifta av hovudflyplassen, og det må også vere dei som treffer det endelege valet når det gjeld måten og kva slags brensel ein skal bruke for oppvarming og kjøling av hovudflyplassen.