Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Rogaland regnes som landets viktigste våtmarksfylke. Til tross for disse store verneverdiene har det tatt svært lang tid å få ferdigbehandlet den fylkesvise våtmarksplanen for Rogaland. Verneplanarbeidet har pågått i om lag 15 år. Våtmarksplanen for Rogaland er den eneste som ikke er oversendt Miljøverndepartementet for sluttbehandling.

Vil miljøvernministeren sørge for at planen blir ferdigbehandlet i løpet av Naturvernåret 1995?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I forslaget til statsbudsjett for 1996 framgår det at de fylkesvise verneplanene skal sluttføres innen år 2005. Det gis årlig en tilsagnsfullmakt på 9 mill. kr til erstatninger for vern av områder etter naturvernloven. I tillegg kommer erstatningene knyttet til barskogplanen. Departementet må til enhver tid vurdere hvilke verneplaner som skal prioriteres, bl.a. ut fra konsekvenser for de berørte parter samt faren for at verneverdier skal gå tapt før varig vern kan avklares.

Våtmarksplanene blir gjerne prioritert høyt ut fra slike vurderinger. Ved siden av de fire gjenværende verneplanene for våtmarker gjenstår enkelte fylkesvise verneplaner for myr, sjøfugl og edellauvskog.

Våtmarksplanen for Rogaland var på lokal høring i 1989, på sentral høring i 1993 og er nå til sluttbehandling i Direktoratet for naturforvaltning. Konflikter knyttet til landbruksinteressene i forbindelse med spørsmål om beiteskader av gås på jordbruksareal er fortsatt ikke løst. Når direktoratet kommer fram til en avklaring med landbruksmyndighetene, vil saken bli oversendt departementet, sannsynligvis rundt kommende årsskifte. Planen vil derfor ikke kunne bli vedtatt av Regjeringen før tidligst i 1996, og det er jo da litt etter at Naturvernåret er avsluttet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

I første omgang har det vært sendrektighet i forvaltningen lokalt som har forsinket prosessen, men som miljøvernministeren riktignok sier, de siste par årene har våtmarksplanen ligget i Direktoratet for naturforvaltning. Det er i første rekke konflikter med Landbruksdepartementet, som har hatt innsigelser, som har bidratt til å forsinke prosessen.

Nå har altså fylkesutvalget i Rogaland og natur- og miljøressursstyret i Rogaland nesten samlet gått inn for våtmarksplanen. Landbruksdirektøren har også i brev av 22. september 1995 uttalt at problemet med beiteskader ikke er stort på Jæren, og ser således ikke innsigelsene som særlig betydningsfulle i forhold til verneplanarbeidet. Det er derfor viktig at det nå skjæres igjennom i denne saken, slik at verneplanen for våtmark kan bli vedtatt. Nå har den ligget ferdig i direktoratet siden 1993, og da vil jeg håpe miljøvernministeren ser det som sin oppgave å forsere behandlingen av saken slik at den faktisk blir ferdigbehandlet i 1995. Jeg vil vel tro at miljøvernministeren mangler noen saker og noen miljøseire å vise til i Naturvernåret 1995. Dette kan bli en sak for det.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, den største saken der er jo meldingen om barskogplanen, og det synes jeg er en stor sak og en bra sak, men dessverre også en meget dyr sak.

Vi har nå i Miljøverndepartementet fire fylkesvise verneplaner til sluttbehandling. Det er våtmarksplanene for Nordland, for Troms og for Hordaland samt en verneplan for myr i Møre og Romsdal. Vi tar sikte på å ferdigbehandle de tre våtmarksplanene i år. Til dette formålet har vi nå en tilsagnsfullmakt på 9 mill. kr, som jeg nevnte, og som vil bli brukt opp til disse. Verneplanen for myr i Møre og Romsdal har også ligget i departementet siden 1972 for nærmere avklaringer. Den budsjettmessige situasjonen for øyeblikket er altså slik at dersom vi skal ta både Møre og Romsdal og Rogaland i 1995, må vi omdisponere midler fra andre formål som jeg synes det ville være for galt å nedprioritere. Men vi skal selvfølgelig se med alvor og interesse på hvilke muligheter som foreligger her for å foreta andre prioriteringer enn det vi har gjort hittil. Som sagt har vi gjort grundige vurderinger og kommet fram til det jeg har sagt nå, men det forhindrer jo ikke at vi ikke kan se på saken en gang til.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Han kom seg på slutten når han viste vilje til å se på saken på nytt igjen.

Når det gjelder barskogvernet, vet vi at barskogmeldingen ikke vil bli behandlet i løpet av 1995, så den miljøseieren får eventuelt ikke Thorbjørn Berntsen nytte av for dette Naturvernåret.

Så viser han til de andre fylkesvise verneplanene som er til behandling i departementet, Nordland, Hordaland, Troms og Møre og Romsdal, og velger da å skyve på Rogaland. Jeg må si at jeg synes det er skuffende, fordi Rogaland regnes for å være landets viktigste våtmarksfylke. Jeg hadde derfor håpet at miljøvernministeren ville vise vilje til å prioritere dette verneplanarbeidet høyere.

Når det gjelder budsjettmidlene, kommer jo spørsmålet om bevilgninger veldig ofte opp i slike saker, og da kan jeg bare vise til at vi i Kristelig Folkeparti har prioritert økte bevilgninger til verneplanarbeidet tidligere. Vi vil gjøre det igjen. Og hvis jeg ikke tar helt feil, vil miljøvernministeren ha flertall i Stortinget med tre andre partier, så dersom han ønsker mer penger til dette arbeidet, vil jeg tro at han vil få det.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det hjelper nok ikke bare med de tre partiene representanten nevnte pluss miljøvernministeren - det må nok til noen flere. Det som vi har å forholde oss til alle sammen, er jo det budsjettet som er vedtatt her. Det kan nok være synd for Kristelig Folkeparti at de ikke fikk vedtatt sitt budsjett, og at mange andre partier ikke fikk vedtatt sine budsjetter, men vi greide å tråkle sammen et eller annet før jul i fjor, og det er det som gjelder. Det er det jeg har fått, som jeg har å rutte med på miljøsektoren, og sånn vil det vel antakelig også bli til neste år. Så får tiden vise hvem i tillegg til miljøvernministeren som eventuelt vil strekke seg litt når det gjelder barskogplanene. Men det er veldig mange steinharde konkurrenter ikke bare på miljøsiden, men også på andre områder som nok vil vite å slåss om skillingene her, så uansett må vi gjøre det beste ut av de pengene som vi til sjuende og sist får.