Carl I Hagen (Frp): Det er med en viss skadefryd jeg stiller dette spørsmålet til statsministeren:

Ifølge opplysninger i media har ikke Statsministerens kontor et system som sikrer at skattereglene følges for Regjeringens bruk av drosje mellom arbeidssted og hjemsted.

Vil statsministeren forklare hvorfor dette kontor og statsforvaltningen ikke har et system som sikrer at Regjeringen og statsforvaltningen følger skattereglene til punkt og prikke, som et godt eksempel for bedrifter og vanlige lønnsmottakere som ofte sliter med de kompliserte skattereglene?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det har ved Statsministerens kontor og i departementene vært praktisert en ordning der statsråder og andre som har jobbet overtid utover kvelden med arbeid som ikke har kunnet utsettes, har fått dekket utgifter til drosje hjem.

Ved vurderingen av om arbeidsgivers dekning av utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted skal regnes som dekning av privatutgifter, har Statsministerens kontor lagt til grunn at slik utgiftsdekning vil være skattepliktig dersom dette gjennomføres som en fast ordning.

I media, og nå i representantens spørsmål, er det stilt spørsmål ved om den ordningen som Statsministerens kontor har praktisert, er i tråd med gjeldende skatteregler. Statsministerens kontor har i brev av 20. oktober i år til Finansdepartementet bedt om en vurdering av hvordan reglene er å forstå. Stortingets kontor har i brev av samme dato gjort en tilsvarende henvendelse, bl.a. på bakgrunn av den ordningen Stortinget har i forbindelse med kveldsmøter utover kl. 22.00.

Spørsmålet fra representanten Hagen gjelder grensedragningen mellom tjenestereise eller yrkesreise på den ene siden og privatreise på den andre. Dette er et komplisert tema, som har flere siders omtale i Skattedirektoratets årlige Lignings-ABC. Temaet ekstraordinær drosjekjøring hjem etter ulike oppdrag i skattyters yrke er imidlertid ikke i særlig grad behandlet der i forhold til denne grensedragningen.

Skattereglene er naturlig nok strengere for privatreiser enn for tjenestereiser. Ved tjenestereise er arbeidsgivers dekning av reiseutgiftene skattefri. Ved privatreise skal arbeidsgivers dekning behandles som lønn, med virkning for nettoskatter, bruttoskatter og arbeidsgiveravgift.

I noen tilfeller kan det imidlertid være riktig å se transportutgifter til eller fra hjemmet som tjenesteutgifter. For eksempel anses transport mellom hjem og arbeidssted som tjenestereise når det dreier seg om innkalling for å arbeide overtid. Videre kan et sikkerhetshensyn komme i betraktning for å begrunne at transporten mer blir arbeidsgiverens ansvar enn arbeidstakerens.

Skatteregler vil i en del tilfeller gi rom for et visst skjønn. Alternativet er enten firkantregler uten rom for skjønn, eller at skatteplikten bortfaller. I det aktuelle tilfellet vil det være urimelig med en regel uten et visst skjønn. På den andre siden vil bortfall av skatteplikten åpne for ordninger i retning av generelt betalt arbeidsreise.

Etter vårt syn bør det derfor legges til grunn at det utøves et rimelig skjønn, slik at sporadisk bruk av drosje i forbindelse med arbeid ikke underlegges skatteplikt.

Finansdepartementet vil i sitt svar på henvendelsene fra Statsministerens kontor og Stortingets kontor komme tilbake til hvordan et slikt skjønn bør utøves.

Carl I Hagen (Frp): Jeg vil gjerne stille spørsmålet på nytt, for jeg fikk ikke svar på hovedspørsmålet.

Hovedspørsmålet er: Hvorfor har ikke Statsministerens kontor og statsforvaltningen et system som sikrer at man følger reglene til punkt og prikke? Hvorfor er det slik i statsforvaltningen at det må være media som bringer opp et slikt spørsmål? Hvorfor har det ikke automatisk vært en drøftelse og tidligere kommet henvendelser fra for den saks skyld både Stortingets kontor og Statsministerens kontor til Finansdepartementet, hvis man mente at regelverket var uklart og man ønsket en vurdering? Det er jo slik at når mange vanlige bedrifter kommer og sier at de var i god tro når de eventuelt førte opp noe som lovlige representasjonsutgifter, mens det egentlig var en venninnemiddag eller man har hatt et julebord for sine ansatte, og så får beskjed om at det ikke godtas som fradragsberettiget utgiftspost for bedriften, da får det en skattemessig konsekvens. Hvorfor har man ikke et system som sørger for automatikk?

Og for det annet: Når vil man iverksette den samme kontrollen med statsforvaltningen og kommuneforvaltningen som man har med næringslivet, og som sikrer at de følger reglene? (Presidenten klubber.)

Presidenten: Taletiden er for lengst omme.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg sa i mitt svar, åpner regelverket etter vårt syn for et skjønn, en adgang til å utvise skjønn med nennsom hånd, og jeg pekte på et par eksempler, f.eks. det tilfellet at en arbeidstaker blir innkalt for å jobbe nødvendig overtid.

La meg ta et eksempel som er veldig aktuelt i disse tider, og det gjelder utformingen av finansinnstillingen i finanskomiteen. I den forbindelse viser det seg at det ofte er nødvendig at embetsmenn fra Finansdepartementet må yte teknisk bistand. Da kan det foregå på to måter: Enten ved at de venter i departementet i beredskap, utfører jobben for finanskomiteen, reiser hjem sent og får dekket utgiftene til drosje etter et rimelig skjønn, eller de reiser hjem kl. 16, blir innkalt og kan da med hjemmel i det skjønnet som det åpnes for i regelverket, få dekket utgiftene til drosje fra hjemmet til arbeidsplassen og motsatt. Etter vårt syn åpner regelverket for et skjønn, men i svarene på henvendelsene som har kommet fra Stortingets kontor og fra Statsministerens kontor, vil vi fra Finansdepartementets side utforme et - kall det gjerne - sett av regelverk for hvordan et slikt skjønn bør utøves for framtida.

Carl I Hagen (Frp): Jeg har fremdeles ikke fått svar på hvorfor man ikke har et system som sørger for at dette tas opp når skatteregler utformes, og at man foretar en vurdering. Jeg har fortsatt et ønske om å få svar på også dette.

I det private næringsliv har man revisorer som ofte sammen med ledelsen avgjør - la oss si - hvorledes man skjønnsmessig skal forholde seg. Men det er et næringsliv og bedrifter som blir kontrollert av skattemyndighetene gjennom bokettersyn fra ligningskontorer og fra fylkesskattesjefene, som ofte overprøver det skjønnet som har vært utøvd i bedriftene, og som kanskje også har vært godkjent av bedriftens revisor.

Vil finansministeren vurdere å innføre et tilsvarende system for det offentlige, med bokettersyn fra ligningskontorer og skattekontorer i kommuneforvaltningen og statsforvaltningen for å påse at man der ikke bruker sitt skjønn til å omgå en god del av de detaljerte skattereglene, altså at man får et kontrollsystem også når det gjelder den store offentlige sektor, som man har når det gjelder det private næringsliv?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er enig med Carl I Hagen i det prinsipielle utgangspunktet, nemlig at skattereglene gjelder i det offentlige, og de gjelder i det private. Det ligger også i det jeg sa i stad, at et skjønn som utøves i en offentlig etat eller i en privat virksomhet, må utøves med nennsom hånd. Det er de to første punktene.

Videre er det slik, og det er representanten Hagen sikkert fullstendig klar over, at det for forvaltningen er etablert et kontrollverk som kan brukes. Men det som er et poeng her, er at vi nå har fått en henvendelse i Finansdepartementet fra Statsministerens kontor og fra Stortingets kontor, og vi skal nok gi et godt svar på de henvendelsene - et svar som jeg regner med at også representanten Hagen kan være tilfreds med.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 15.