Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Den største utfordringen for å oppfylle intensjonen i Reform 94 blir å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser i relevante fag.

Vil statsråden vurdere muligheten for kryssløp slik at en ungdom som ønsker det, kan gå over fra VK I med for mange søkere til læreplassene, til beslektet fag der det er ledige plasser?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig i at det å skaffe et tilstrekkelig antall relevante læreplasser er en av de mest sentrale oppgavene knyttet til Reform 94 akkurat nå. Fra Regjeringens side er rammebetingelsene for å ta inn lærlinger i bedriftene lagt godt til rette både økonomisk og på annet vis.

Fremskaffing av læreplasser er et ansvar som er lagt til fylkeskommunen ved Yrkesopplæringsnemnda. Departementet følger dette arbeidet kontinuerlig, og vi har tillit til at fylkeskommunen tar oppgaven på alvor og gjør sitt til at nok læreplasser blir opprettet. Det er en helt sentral målsetting at fag under lov om fagopplæring følger hovedmodellen med to år i skole og resten av opplæringen i bedrift.

Alle fylkeskommunene har i samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet fastsatt måltall for hvor mange læreplasser de skal fremskaffe i 1996. Til sammen dekker disse måltallene vel 1/3 av årskullet. I løpet av høsten vil de fleste fylkene ha sluttført arbeidet med å tegne intensjonsavtaler om lærekontrakter. Disse intensjonsavtalene blir sammenholdt med elevfordelingen på videregående kurs I høsten 1995.

Vi har dannet oss et foreløpig bilde av situasjonen og ser at det i 1996 vil kunne bli et misforhold mellom tilbud og etterspørsel for enkelte fag. Dette gjelder særlig innenfor helse- og sosialfagene og elektro- og elektronikkfag, der det foreløpig ser ut til å være mange elever i forhold til tilbudte læreplasser. For byggfagene og fag knyttet til fiskerinæringen er forholdet det motsatte.

Fra departementets side ser vi det ikke som en god løsning å åpne for kryssløp fra beslektede videregående kurs til lærefag. Det enkelte lærefag bygger på et gjennomgående løp fra grunnkurs til videregående kurs I og avsluttes med to års læretid i bedrift. For de fleste videregående kurs I vil det i beste fall være et begrenset antall moduler på VK I-nivå som er overlappende. Ved å tillate kryssløp på VK I-nivå, ville det gjenstå en betydelig mengde lærestoff som var ment å danne et nødvendig grunnlag for den avsluttende opplæringen i bedrift. At lærlingene ikke har med seg denne opplæringen, vil kunne skape store problemer. Vi må derfor primært søke andre løsninger på det misforholdet som kan oppstå mellom antall elever og tilgjengelige læreplasser.

For det første må det arbeides aktivt med å skaffe nok lærlingplasser innen alle fagområder. Selv om vi ikke har nådd målet ennå, er det fremdeles tid.

For det andre har departementet oppfordret fylkene til å samarbeide på tvers av fylkesgrensene. Utdanningsetaten i fylkene har organisert dette samarbeidet bl.a. gjennom Prosjekt-Nord og Prosjekt-Sør. Det er viktig at fylker som mangler lærlingplasser selv, kan få hjelp i fylker som har overskudd. Dette samarbeidet ser lovende ut.

Videre har departementet et tett samarbeid med partene i arbeidslivet, som bruker det innsamlede tallmaterialet i sitt arbeid med å fremskaffe læreplasser. NHO har gjennom prosjektet Volum-96 gått ut til sine lærebedrifter og inngått avtaler. Tilsvarende har LO sin « Aksjon læreplass », der de tillitsvalgte arbeider for at det blir opprettet læreplasser i egen bedrift. Etter mønster fra LO og NHO har det senere blitt etablert liknende avtaler, f.eks. for kommunal sektor og mellom Sjøforsvaret og Norges Rederiforbund.

Jeg vil følgelig ikke gripe til ekstraordinære tiltak på det nåværende tidspunkt, men vil følge utviklingen meget nøye. Fra departementets side er vi imponert over den innsatsen som gjøres ute i fylkene og blant partene i arbeidslivet for å fremskaffe relevante læreplasser.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige svaret, som beviser at spørsmålet er høyst aktuelt.

Jeg er også klar over at spørsmålets intensjon ikke er det ideelle. Men hva er alternativet? Alternativet kan være at hvis det ikke blir bedre balanse mellom læreplasser og VK I-elever, kan det måtte opprettes VK II-kurs i fylkene, noe jeg tror verken statsråden eller jeg synes er den beste løsningen. Jeg merket meg at statsråden sa at primært var det andre løsninger som måtte finnes før dem jeg antydet, men at en ville følge nøye med.

Jeg kunne godt tenke meg å komme med et par eksempler. Det er særlig når det gjelder de typiske jentefagene, omsorgsfag, at det er et stort misforhold mellom antall VK I og antall læreplasser. Når det gjelder renholdsoperatørfaget, er det derimot motsatt. På den måten jeg har antydet, kunne vi altså hjelpe en god del elever som ønsker å gå over fra omsorgsfag til renholdsoperatørfag, noe som jeg mener er meget relevant. Jeg har også flere eksempler, men det vil jeg heller komme tilbake til i et eventuelt tilleggsspørsmål.

Statsråd Gudmund Hernes: Som nevnt følger vi dette veldig nøye fra departementets side. Vi har også tatt særskilt kontakt overfor fylkene for å sikre oss at vi får den nødvendige informasjon også til vårt hold. Vi har noen erfaringer fra enkelte fylker som viser at det også fra fylkets side må være en nøye oppfølging. For eksempel har man funnet ut at ikke alle intensjonsavtaler blir oppfylt. Det betyr at vi må ha et større antall intensjonsavtaler enn det antall læreplasser som trengs. Det illustrerer det jeg har sagt, at vi følger dette nøye fra departementers side. Allikevel vil jeg nok si at en løsning hvor en skulle gå inn på kryssløp, ville skape problemer. Da måtte man ha et slags VK 1 1/2, altså noe mellom VK I og VK II. Det å organisere slike opplegg, ville i seg selv by på spesielle problemer, slik at jeg tror nok vi må velge de løsninger som jeg skisserte i mitt hovedsvar, og forsøke å nå målene på den måten.

Marit Tingelstad (Sp): I hovedsak er nok statsråden og jeg enige, men dimensjoneringen er svært vanskelig. Slik jeg har tolket referatene fra stortingsbehandlingen om Reform 94, var det lagt opp til at det måtte være mulighet for smidighet og fleksible løsninger, og det var nettopp på den bakgrunn jeg tenkte at det jeg skisserte, kanskje kunne være en løsning. Det er flere fag der det kan være mulig med kryssløp, ved at en bygger ut og selvfølgelig må tilby litt innen lærlingskolen for å få tatt igjen det en da har tapt i VK I.