Syver Berge (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål til landbruksstatsråden, som eg har høyrt at fiskeristatsråden skal svare på:

Statens næringsmiddeltilsyn fann salmonellabakteriar ved ei såkalla unødvendig rutineprøve av eit parti importert storfekjøtt frå Danmark.

Vurderer statsråden, som ei fylgje av dette, at også kjøttvarer som er importerte frå Norden, bør kontrollerast før dei vert sende ut til forbrukarane?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: I forbindelse med innførsel av ferskt kjøtt er det to kontrollpunkter for uttak av prøver med tanke på salmonella: Det skal tas ut prøver ved import, og det skal tas ut prøver i virksomhetene som mottar kjøttet for bearbeiding.

Når det gjelder ferskt kjøtt fra Danmark, kan prøveuttaket ved import utelates når det foreligger en attest fra danske myndigheter om at partiet er testet før avsendelse til Norge. Sverige har også en liknende avtale med Norge.

Selv om det finnes slike avtaler, kan det tas stikkprøver av partier av ferskt kjøtt som innføres til Norge. Det var dette som ble gjort med det aktuelle partiet fra Danmark, og det ble påvist forekomster av salmonellabakterier.

Statens Næringsmiddeltilsyn har tatt saken opp med danske myndigheter for å avklare hvorfor det fantes salmonellabakterier i et parti kjøtt som hadde attest for at det var undersøkt i Danmark. Den gjensidige avtalen med Danmark vil bli vurdert når svar foreligger.

I tillegg til kontrollen ved innførsel skal alle partier av ferskt kjøtt som stammer fra bedrifter som ikke er underlagt et kontrollprogram tilsvarende det vi har i Norge, undersøkes i mottakende virksomhet i Norge før det eventuelt blir utsendt til forbrukerne. Sverige og Finland har slike kontrollprogram. Danmark har ikke et slikt program. Derfor blir importert dansk kjøtt også undersøkt etter mottakelsen i bearbeidingsvirksomheten. Denne kontrollen er en del av det norske kontrollprogrammet for salmonella, og disse bestemmelsene er nedfelt i en egen forskrift som er hjemlet i kjøttkontrolloven. Det kan foretas stikkprøvekontroll også av importert kjøtt fra Sverige og Finland.

Svaret på spørsmålet er derfor: Vi har allerede gjeldende bestemmelser om at innført ferskt kjøtt fra land som ikke har tilsvarende kontrollprogram for salmonella som Norge, f.eks. Danmark, skal kontrolleres i mottakervirksomheten før det blir sendt ut til forbrukerne. Jeg vurderer det slik at den omfattende salmonellakontrollen som her er omtalt, gir trygge matvarer for forbrukerne.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret.

Grunnen til spørsmålet er den store uvissa som knyter seg til den auka importen av fôrvarer og mat, og med det større fare for å få inn mat som er urein. Dette er ei av minussidene ved auka frihandel med mat, ei minusside som Regjeringa ved statsråden for landbruk ikkje tek alvorleg nok.

I dag er Noreg eit av dei mest salmonellafrie landa i Europa. Har statsråden som mål å halde denne skansen og drive ein slik handelspolitikk når det gjeld mat, at ein kan halde salmonella under kontroll og dermed garantere den norske forbrukaren rein mat?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Det er norske myndigheters politikk aktivt å bekjempe salmonellaproblemet både når det gjelder kjøtt som er importert fra utlandet, og når det gjelder egenprodusert kjøtt i Norge. Vi har senest i dag gjennom pressen blitt informert om at vi til og med har problemer av denne art i vårt eget landbruk. Dette er noe som vi tar alvorlig. Og bare for å få sagt det med én gang: Det salmonellaprogrammet som eksisterer i dag, kommer til å bestå, uansett hvilken løsning vi eventuelt får på grensekontrollspørsmålet i framtida.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, men i og med at vi har fiskeriministeren her: Det kjem jo mange signal om lemping av kontrollen av import av mat, og med det fare for at forbrukaren kan risikere å kjøpe mat som ikkje har ein god kvalitet, og som kan vere urein. Det siste er kravet om lemping av kontrollen av importerte landbruksvarer for å sleppe strengare restriksjonar når det gjeld kontroll av fisk. Vil kontrollen av landbruksprodukt importert frå andre land bli halden på det nivået vi har i dag?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Når det gjelder diskusjonen om hva vi skal gjøre i forbindelse med spørsmålet om veterinær grensekontroll i forhold til EU, der bl.a. både fiskerinæringen og landbruksnæringen er involvert, får vi se hvor vi havner når forholdet mellom disse to innfallsvinklene til problemet er avklart. Men spørsmålsstilleren, representanten Syver Berge, stilte vel disse spørsmålene innledningsvis med utgangspunkt i salmonellaproblemet som sådant, som jo kanskje er ett av de største problemene vi kan oppleve dukker opp i kjøttdiskene i Norge. Og jeg vil bare gjenta det jeg sa nå sist, nemlig at det salmonellaprogrammet som i dag eksisterer i Norge, kommer til å bestå, uansett hvilken løsning vi får på grensekontrollspørsmålet.