Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Fritt tannlegevalg gjelder alle utenom lovbestemte prioriterte grupper. Bergen kommune har bestemt at sosialhjelpsmottakere henvises til den offentlige tannhelsetjenesten for undersøkelse og kostnadsoverslag. Deretter er det fritt tannlegevalg. Fordi behandlende tannlege har ansvaret for behandlingen og følger av denne, må pasienten ofte undersøkes på nytt.

Mener statsråden det er kommunens ansvar å honorere en slik ny undersøkelse hvis sosialklienten ønsker behandling hos privat tannlege?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Bergen kommune har inngått en avtale med de offentlige tannklinikker i Bergen om tannbehandling for sosialhjelpsmottakere. Avtalen innebærer at Bergen kommune henviser personer som søker om sosial stønad til tannbehandling, til de offentlige tannklinikker i Bergen. De vil her bli undersøkt, og det vil bli utarbeidet et kostnadsoverslag for den behandling som anses nødvendig. Etter at kostnadsoverslaget er utarbeidet, kan sosialhjelpsmottakeren velge om han eller hun ønsker å få utført selve behandlingen ved den offentlige tannklinikken. Kommunen antar at for de aller fleste vil også selve behandlingen bli utført ved den klinikken som foretar undersøkelsen og kostnadsoverslaget. For de sosialhjelpsmottakere som av ulike årsaker ønsker å få utført behandling hos en privatpraktiserende tannlege, vil kostnadsoverslaget fra den offentlige tannklinikken danne grunnlaget for sosialkontorets vedtak om stønad til behandlingen. Fylkestannlegen/overtannlegene vil kunne overprøve kostnadsoverslag etter anmodning fra sosialkontoret.

Bergen kommunes intensjon med avtalen er tosidig, idet den vil sikre kommunens sosialhjelpsmottakere kvalitetsmessig god og tilgjengelig tannbehandling, samtidig som den vil innebære økonomiske besparelser for kommunen. Fylkestannlegen i Hordaland har anslått en innsparingsmulighet for Bergen kommune på ca. 1 mill. kr ved ordningen. Fylkestannlegen anser den tannbehandlingen som kan tilbys, å være av en fullt ut tilfredsstillende kvalitet.

Prinsippet om det frie tannlegevalg er ikke nedfelt i tannhelsetjenesteloven. Den ordningen Bergen kommune har innført, vil innebære en formell, men neppe særlig reell begrensning i valgfrihet. Jeg viser til at ordningen omfatter ca. 60 tannleger i Bergen ved i alt 34 tannklinikker. Når sosialhjelpsmottakeren av spesielle grunner ønsker å få utført selve behandlingen hos en annen tannlege, f.eks. på grunnlag av et langvarig pasientforhold eller en spesiell fagkunnskap hos denne tannlegen, vil det være fullt mulig innenfor ordningen. Dekning av eventuelle merutgifter dette kan medføre, eksempelvis ytterligere undersøkelser, må vurderes konkret av sosialkontoret i hvert enkelt tilfelle.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Hvis jeg oppfattet det riktig, var det en åpning her for at tannlegene kan få undersøkelsen honorert i spesielle tilfeller når klienten ønsker å gå til privatpraktiserende tannlege, i og med at det er den enkelte tannlege som selv står ansvarlig for behandlingen, og det vil være et visst behov for å gjøre en undersøkelse innenfor visse rammer som er annerledes enn den som er gjort i den offentlige tannhelsetjenesten. Så jeg regner med at jeg har forstått dette riktig.

Det har kommet mange reaksjoner fra de privatpraktiserende tannlegene i Bergen på den ordningen som blir praktisert. Det er også andre ting: De privatpraktiserende tannlegene får ikke greie på hvilke laboratorier som benyttes. Det er ofte utenlandske lavprislaboratorier, og det er jo greit nok hvis de kan konkurrere på pris og kvalitet. Men tannlegene får ingen informasjon om dette, og syns det er vanskelig. Mener statsråden det er forsvarlig at privatpraktiserende tannleger faktisk blir diktert hvilke laboratorier de skal bruke, uten å vite mer om materialer og forhold rundt fremstillingen?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må først få lov til å understreke - som jeg sa i mitt første svar - at både fylkestannlegen og for så vidt også departementet har vurdert det slik at denne avtalen absolutt gir dem som skal ha tannbehandling, en fullgod behandling. Og det er det vesentlig å understreke.

Jeg vil også understreke at spørsmålsstilleren har oppfattet svaret mitt rett. Jeg har sagt at i enkelte tilfeller vil det være slik at en pasient har et spesielt ønske om og behov for å få utført behandlingen hos en annen tannlege enn dem som inngår i avtalen, og det vil det også være åpning for innenfor denne avtalen.

Når det gjelder spørsmålet som går på de privatpraktiserende tannlegenes tilgang til opplysninger og begrensninger i forhold til bruk av f.eks. laboratorier, vil jeg vise til at også de sidene er vurdert av fylkestannlegen i henhold til denne avtalen, og er ikke funnet problematiske i så måte.

Øystein Hedstrøm: Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det gjør meg noe betenkt, for det er som sagt levende mennesker tannlegene har til behandling. I en del tilfelle kan det være behov for mer informasjon om materialvalg, tekniske egenskaper osv. Jeg føler derfor at det er et handikap for de privatpraktiserende tannleger at de ikke får den nødvendige informasjon på dette område, jeg tenker særlig på hvis det skulle inntreffe en klagesak. I enkelte tilfelle vil jeg kanskje anbefale privatpraktiserende tannleger ikke å behandle sosialklienter på grunn av at de kan råke ille ut i en klagesak.

Mener statsråden at slike bestemmelser er forenlige med prinsippet om fritt tannlegevalg og faglig integritet?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Begrepet fritt tannlegevalg er ikke nedfelt i selve loven om tannhelsetjenester, men i forarbeidene til loven er begrepet fritt tannlegevalg brukt som hovedprinsipp. Både fylkestannlegens og departementets vurdering av den avtale Bergen kommune har inngått med de offentlige tannklinikkene, innebærer at de reelle begrensninger som gjøres, er så små at de absolutt er forenlige med begrepet fritt tannlegevalg som hovedprinsipp, ikke minst ut fra det jeg allerede har presisert om enkeltpersoners anledning til å få behandling utover det som ligger i avtalen.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdighandsama.