Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Mange funksjonshemmede elever trenger tekniske hjelpemidler i sin opplæring. I dag er det ingen automatikk i at slike hjelpemidler følger eleven ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring.

Vil statsråden ta initiativ til å endre prosedyrene slik at det blir til beste for den enkelte elev, samtidig som det vil gi betydelig arbeidsbesparelse på saksbehandlernivå?

Statsråd Gudmund Hernes: Ansvarsfordelingen mellom skoleverket og folketrygden er i dag slik at skolemyndighetene har ansvar for utgifter til hjelpemidler som brukes i skolen og utelukkende til hjemmelekser. Folketrygden har ansvar for hjelpemidler som nyttes til hjemmelekser dersom hjelpemidlene samtidig er nødvendige for at den funksjonshemmede bedre skal kunne mestre dagliglivets situasjoner. Folketrygden har også ansvar for hjelpemidler under yrkesrettet attføring og på arbeidsplassen.

I og med at ansvaret for grunnskole og videregående opplæring ligger på to forskjellige forvaltningsnivåer, kommuner og fylkeskommuner, vil den situasjonen representanten Tingelstad refererer til, kunne oppstå. Hjelpemidlene som dekker elevenes behov i grunnskolen og som også ville gjøre det i den videregående opplæring, følger ikke eleven. Det er klart en belastning for den enkelte elev og administrasjonen å måtte gjennom en ny søknadsrunde med tilhørende tilpasning av hjelpemidler ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring. I tillegg foreligger det enkelte eksempler på gråsoner mellom folketrygdens og skoleverkets ansvarsområde.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid vurdere disse problemene og forelegge eventuelle forslag til endringer for Stortinget.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for utgreiinga og for svaret, som jeg syns var positivt i den forstand at det viser at det vil tas initiativ for å bedre disse forholdene. En finner jo en urimelighet av dimensjoner når en går gjennom og ser på saksbehandlingsarbeidet, ikke minst for den enkelte elev som ikke vet om han får de nødvendige hjelpemidler, så det var gledelig å høre at det vil bli et samarbeid her.

Hensikten med spørsmålet var selvfølgelig å gjøre det enklere for den enkelte elev, men også å spare det offentlige for mye tid og penger. Vi har regnet ut at det faktisk kunne bli opptil 20.000 kr i saksbehandlingsutgifter, mens f.eks. en datamaskin koster i innkjøp 15.000 kr. Det viser urimeligheten, og jeg håper statsråden kanskje kan si litt om på hvilket tidspunkt dette arbeidet kan komme i gang, slik at vi ser at vi her kan få til en effektivisering og pengesparing.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at det systemet vi har, er uheldig. Det er administrativt tungt, det fører til dobbeltarbeid, og det er klart at det i seg selv også påløper kostnader som kunne vært brukt til de maskiner man skal vurdere å kjøpe inn. Det er klart at dagens situasjon har mange uheldige sider, komplikasjoner for elevene og i tillegg for foreldrene, så vi er innstilt på å sette dette arbeidet i gang straks. Jeg kan ikke nå si når det skal være avsluttet, men vi vil komme tilbake til saken så fort som overhodet mulig.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg vil igjen bare ganske kort takke for tilleggssvaret og si meg tilfreds med det. I og med at det nå er tre års rett til videregående opplæring for alle elever, er det på tide at det blir tatt fatt i dette. Jeg regner med at det nå vil bli lagt merke til at dette arbeidet settes i gang, og det sier jeg meg tilfreds med.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 14.