Peter Angelsen (Sp): Jeg har følgende spørsmål til handelsministeren:

Russland arbeider med å fornye fiskeflåten. Mangelen på garantiordninger og rettighetsregister i Russland gjør det vanskelig for norske verft å få byggeoppdrag, og dette fører også til at fartøyene blir registrert i såkalte bekvemmelighetsregistre og så innleid til Russland.

Vil statsråden ta initiativ overfor russiske myndigheter angående garantiordninger og rettighetsregister, slik at en unngår to-flagging av store deler av flåten i Barentshavet med de problemer det kan medføre?

Statsråd Grete Knudsen: Den nordvestrussiske fiskeflåte er i meget dårlig forfatning, og den landbaserte fiskeindustrien står for en stor del stille og er i sterkt forfall. Det foreligger derfor et betydelig behov for fornyelse av hele næringen. På russisk side er mangel på egenkapital og langsiktige lånemuligheter et problem som fører til at interessante prosjekter mangler finansiering.

Russland og Norge forvalter i 1995 i fellesskap en totalkvote av norsk-arktisk torsk på 700.000 tonn. Denne kvoten vil kunne danne grunnlag for en omfattende sysselsetting i landbasert fiskeindustri og tilknyttede næringer både i Norge og i Nordvest-Russland.

Dette fordrer imidlertid at vi lykkes med å fornye den russiske flåten og gjenoppbygge den russiske fiskeindustrien ved opplegg som sikrer verdiskapingen av de nordlige ressursene, og at de nordlige ressursene forblir i nord. Fornyingen av den russiske flåten vil kunne være av stor betydning for skipsbyggingsindustrien i begge land, og vil kunne gi verdifulle oppdrag til redskapsprodusenter og annen tilknyttet virksomhet.

Det nære forvaltnings- og kontrollsamarbeiet mellom Norge og Russland er avgjørende for mulighetene til å sikre en bærekraftig ressursforvaltning i nordlige farvann. Import av russisk råstoff er dessuten med på å sikre drift og sysselsetting i den norske fiskeindustrien.

Sett fra Regjeringens side vil det være av sentral betydning for Norge å delta i fornyingen av den russiske fiskeflåte og fiskeindustri. Bare en konkret vurdering i GIEK kan avgjøre om den aktuelle søknadom garanti kan innvilges, men vi arbeider nå aktivt for å utvikle og forbedre det norske virkemiddelapparatet, inklusiv den såkalte SUS/Baltikum-garantiordningen. Jeg viser til stortingsmeldingen om Øst-Europa, som nå ligger til behandling her i Stortinget.

Da hovedregelen for SUS/Baltikum-ordningen er et krav om statlig motgaranti fra russisk side, er det fra norsk side ønskelig at Russland nå etablerer en kredittlinje med garanti fra statlig myndighet som kan binde den russiske stat. Dette spørsmålet har vært drøftet med Russland en rekke ganger, senest i forrige uke under det norsk-russiske kommisjonsmøtet her i Oslo, men foreløpig uten at en slik kredittlinje er på plass. SUS/Baltikum-ordningen åpner også for at GIEK mot trekk på det etablerte tapsfondet kan akseptere en motgaranti fra fylkesmennene i bl.a. Nordvest-Russland. Under kommisjonsmøtet i forrige uke bekreftet Russland interesse for selv å gi slike motgarantier - og det var en meget god nyhet for oss. Disse spørsmålene vil vi nå følge tett opp.

Problemstillingen knyttet til to-flagging er sammensatt. Det eksisterer pr. i dag ikke noen tilfredsstillende pantelovgivning i Russland, ei heller registre over russiske fartøy som er av en slik karakter at man kan registrere økonomiske heftelser på fartøyene. For å sikre panteheftelser på et fartøy som skal fiske under russisk flagg, må det derfor dobbeltregistreres. Av hensyn til kontrollmulighetene i fisket er dette en lite heldig løsning, ettersom det skaper et uklart ansvarforhold og kan legge hinder i veien for å gjennomføre reguleringsbestemmelsene.

Dersom vi skal sikre finansieringen av russiske fartøy etter vanlige kredittmessige spilleregler, må det etableres en rettighetslovgivning på russisk side. Det vil være nødvendig å bygge opp et russisk skipsregister der kreditt kan sikres gjennom pant i fartøy, uten at dette fordrer dobbeltregistrering. Det er derfor også i norsk interesse at det bygges opp et velfungerende russisk skipsregister etter internasjonal standard.

Med den betydning dette spørsmålet har for vårt næringssamarbeid med Russland og for det gode forvaltningssamarbeidet på fiskerisektoren de to land imellom, vil vi fremholde overfor russiske myndigheter at deres ordning for pantsetting av skip må forbedres, og vi vil også tilby å bistå russiske myndigheter på dette punktet. Dette vil vi kunne gjennomføre med delfinansiering fra Handlingsprogrammet for Øst-Europa.

Peter Angelsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden gav en god beskrivelse av situasjonen og la inn politiske målsettinger som jeg er helt enig i. Det er vel ikke her et spørsmål om politisk uenighet i Norge om målene, men om å få til en løsning som kan gjøre at vi har situasjonen under litt bedre kontroll.

Når det gjelder måten som den russiske flåten nå ser ut til å fornye seg på, kan man stille flere spørsmål. Et av dem er hvilke konsekvenser det kan få for kontrollen med fisket i disse havområdene. Det er grunn til å frykte at det i avtalene som blir inngått mellom kapitalintessene, inngår kvotegarantier - kan man si - som skal være gode nok til å forrente kapitalen. Et annet spørsmål er om disse kapitalinteressene sikrer seg ressursene på den måten at det ikke lenger blir mulig å få den råstoffordeling som man har hatt hittil, når det gjelder landing av russerfangster. Vi har også spørsmålet hvorvidt det kan skje at andre land enn Norge kommer inn i denne fornyelsesprosessen og på den måten sikrer seg tilgang til det russiske råstoffet. Selv om vi innenfor Barentssamarbeidet kanskje kan få til garantiordninger som kan løse problemene på kort sikt, vil jeg be statsråden om at man på lang sikt arbeider etter de retningslinjene som statsråden redegjorde for.

Statsråd Grete Knudsen: Vi er vel informert om hele denne problematikken og er helt klar over at det kan bli uønskede vridninger om man ikke foretar seg noe også fra norsk side - sammen med russiske myndigheter. For det er jo russiske myndigheter som selv legger strategien for sin egen politikk. Men her har vi sammenfallende oppfatninger, fordi vi har sammenfallende interesser. Vi har nå etablert en uformell gruppe sammen med Næringsdepartementet, Fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet og GIEK, der vi prøver å meisle ut både det kortsiktige og det langsiktige arbeidet. Dette skjer i tett samarbeid med de russiske myndighetene selv, som nå har åpnet opp for garantier på sin side, også på fylkesmannsgarantiområdet, som skal tilsvare den ordningen som vi har innenfor bl.a. Barentssamarbeidet.

Peter Angelsen (Sp): Jeg synes for så vidt det svaret var greit nok, men jeg vil gjerne foreta en presisering.

Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet har utviklet seg veldig positivt, og det har skjedd mange konstruktive forbedringer gjennom de senere år. Blant annet har Norge bistått russerne i å bygge opp et system på kontrollsiden nærmest etter norsk mal, for å få til en skikkelig kontrollordning. Russerne må selvfølgelig selv bestemme sin politikk, det er ikke det jeg ønsker at vi skal endre på, men spørsmålet mitt er om Norge kan gi tilbud om å bistå russiske myndigheter i å bygge opp de systemer som må til for å få til et register og en konkurslovgivning. Såpass aktive burde vi kunne være overfor en nabostat vi har så godt samarbeid med.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg sa i mitt første svar at når det gjelder all teknisk tilretteleggelse for at russerne skal kunne bygge opp et kontrollsystem på sin egen side, vil vi bidra - der vil vi bidra gjennom Handlingsprogrammet for Øst-Europa.

Når det gjelder det som går på hele garantiordningen, er det viktig å ta med i drøftingen at Norge faktisk har den mest liberale garantiordningen av de nordiske land. Men vi bistår og ønsker å ha et meget tett samarbeid med Russland videre. I forrige uke fikk vi virkelig åpninger, og det kom gode nyheter til samarbeidet.