Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

Flere steder i Norge har beboerne i borettslag slått seg sammen og etablert egne kabel-TV-nett, for å forhindre en oppblomstring av private parabolantenner. Disse anleggene må i dag betale en avgift til Norwaco som er langt høyere enn i sammenliknbare land.

Vil kulturministeren se nærmere på Norwacos sterke monopolstilling og vurdere å gripe inn for å forsøke å løse konfliktene mellom Norwaco og kabel-TV-selskapene?

Statsråd Åse Kleveland: Utgangspunktet for Norwacos virksomhet er bestemmelsene i åndsverkloven § 34, hvor det fremgår at det i forhold til rettighetshavere til åndsverk er lov å videresende kringkastingssendinger dersom det er inngått avtale med den organisasjonen som representerer rettighetshaverne. Norwaco er en slik organisasjon. Denne ordningen, som kalles avtalelisens, er gjort gjeldende for rettighetsklarering på flere områder, og den innebærer et forenklet og smidigere system enn om det skulle være nødvendig å inngå avtale med den enkelte rettighetshaver. Dersom det ikke oppnås enighet mellom Norwaco og det enkelte kabelnettselskap som vil videresende, kan saken bringes inn for en nemnd, som avgjør vilkårene for videresending og som fastsetter vederlagets størrelse.

I forhold til konkurranselovgivningen oppfattes Norwaco og tilsvarende rettighetshaverorganisasjoner som å utføre et samarbeid mellom de ulike rettighetshavere om pris. Konkurransetilsynet har bl.a. gitt Norwaco dispensasjon fra konkurransereglene ut fra at samarbeidet letter innkrevingen og dermed har en rasjonaliserende effekt på denne virksomheten.

Konkurransetilsynet har nylig forlenget Norwacos dispensasjon frem til 1. juni 1996 og skal innen denne tid foreta en vurdering av Norwacos virksomhet i forhold til konkurranseloven. Kulturdepartementet er altså ikke part i forhandlingene mellom kabelnettselskapene og Norwaco og griper følgelig ikke inn i disse forholdene. Men som nevnt: Det er mulig å bringe eventuelle tvister inn for nemnd og eventuelt videre inn for domstolene.

Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Konkurransehemmende tiltak, som vi her har et klart eksempel på, gir seg utslag ved at en får en altfor høy pris, som jeg var inne på i spørsmålet. Statsrådens svar bekrefter bare at åpne kringkastingssendinger betraktes som allment tilgjengelig kun for den del av befolkningen som mottar dette med privat innebruksantenne.

Jeg vil derfor komme med følgende tilleggsspørsmål: Mener statsråden at dette er forenlig med likhetsprinsippet i lovgivningen? Og hvordan kan dette harmonere i forhold til statsministerens uttalelser nylig om at vi alle snart skal kunne få se dansk TV for et par tiere?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil gjerne understreke at det ikke er slik at alle de kanaler som i dag ligger inne på kabel, kan tas imot på parabol. Tvert imot, de kanalene som er de dyreste for seerne å ta imot, nemlig de svenske, kan ikke mottas på parabol. Når det derfor gjelder påstanden om at det i andre europeiske land skulle være billigere enn i Norge, er det en sannhet med modifikasjoner, og det er noe som er vanskelig å beregne direkte, fordi vederlagsnivået varierer med det generelle kostnadsnivået i de ulike land. Det er også et spørsmål om hvordan man har organisert rettighetene.

Stortinget har imidlertid bedt departementet om å gjennomgå den ordningen som vi har nå. Det gjorde man i forbindelse med en innstilling ved gjennomgang av opphavsrettslovgivningen. Vi vil derfor komme tilbake til Stortinget når det gjelder spørsmålet om hvordan man skal kunne foreta tvisteløsninger - om det skal skje på samme måte som i dag, eller om man skal få en ny fremtidig ordning.