Terje Sandkjær (Sp): Jeg vil få stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

I konfliktsituasjonen rovdyr/beitende bufe er det blant annet behov for forebyggende tiltak mot rovdyrskader, samt økt kunnskap om tapsårsaker. Dette gjelder for eksempel gaupe i Aust-Agder. Det trengs her midler både til økt oppfølging og ekstraordinært tilsyn i beiteperioden. Dette vil i seg sjøl virke konfliktdempende, og det vil høyne nivået i rovdyrforvaltningen.

Ser statsråden behov for å bruke mer ressurser på dette feltet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Siden behandlingen av rovviltmeldingen i 1992 er det lagt stor vekt på forebyggende tiltak, og det har vært en jevn økning i satsingen på dette området. Mest markert har økningen vært fra i fjor til i år, og det er for 1995 avsatt 10,4 mill. kr til forebyggende tiltak over Miljøverndepartementets budsjett. Av disse er ca 3,4 mill. kr avsatt til sentrale FoU-tiltak, mens de resterende 7 mill. kr er avsatt til tiltak ute i fylkene. For øvrig ble det ved jordbruksoppgjøret i 1994 avsatt totalt 3,5 mill. kr til forebyggende tiltak mot rovviltskader i 1995.

Midlene til forebyggende tiltak i fylkene er fordelt på bakgrunn av innspill fra fylkesmennene. Fylker med kjerneområder for bjørn og jerv er prioritert. Aust-Agder er i likhet med Buskerud tildelt 50.000 kr over jordbruksavtalemidlene.

Når det gjelder kunnskapsnivået vedrørende tapsårsaker, anses dette pr. i dag å være rimelig bra. Skadedokumentasjonen er vesentlig bedret de senere år, samtidig som innsatsen på bestandsregistrering og skadedokumentasjon fortsatt trappes opp. Erstatningsordningen for rovdyrskader omfatter som kjent både dokumenterte og sannsynliggjorte skader, og gaupeskader er erstatningsberettiget på linje med skader forvoldt av de andre store rovdyra.

Jeg ser ikke bort fra at behovet for ressurser til forebyggende tiltak vil øke ytterligere i årene som kommer. Målsettingen om levedyktige rovviltbestander står fortsatt ved lag, og økte bestander av f.eks. bjørn og ulv vil naturlig nok bidra til et større tiltaksbehov. Den største utfordringen i tida framover er imidlertid å iverksette de « riktige » tiltakene, dvs. tiltak med størst mulig tapsreduserende effekt og tiltak som virker på lang sikt. Vi har i dag langt bedre kunnskap enn for få år tilbake om hvilke tiltak som gir best resultater, slik at det heretter vil kunne være mulig å få til mer effektiv bruk av de ressursene vi setter inn på dette feltet.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, men jeg er litt overrasket over det. Det forekommer meg at det må være betydelig bedre å forebygge enn å erstatte. Det som har skjedd i Aust-Agder, er tydeligvis en voldsom eksplosjon av gaupebestanden fra 1993-94. Etter å ha foretatt en undersøkelse snakker man om bortimot 20 avlsdyr i 1994 mot kanskje to-tre året før.

Det er registrert til dels voldsomme skadeverk. For eksempel har en saueeier mistet 66 lam pluss 7 sauer, revet i hjel av gaupe, og han måtte ta hjem buskapen før tiden. Lidelsene som er involvert, har jeg ikke tid til å komme inn på. For å følge opp, sendte man fra fylkesmannen i Aust-Agder en søknad til direktoratet om 81225 kr for å få vite mer og for å forebygge. Man fikk blankt avslag, til tross for at departementet har oppfordret til å søke.

Rapporter i vår gir foruroligende meldinger om ytterligere ekspansjon av gaupa, og det rapporteres allerede om gaupeskader på innmark.

La meg stille følgende tilleggsspørsmål til statsråden i forhold til at beitesesongen nå står for døren og dyrene skal ut på utmarksbeite: Er statsråden enig i prinsippet om at det må stilles ressurser til disposisjon slik at saueeierne i det minste holdes økonomisk skadesløse?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg sa på slutten av mitt svar:

Den største utfordringen i tida framover er imidlertid å iverksette de « riktige » tiltakene, dvs. tiltak med størst mulig tapsreduserende effekt, og tiltak som virker på lang sikt.

Dermed er jeg enig i det utsagnet som spørreren kom med, at det er bedre å forebygge enn å betale erstatninger, og det er jo det som ligger i uttrykket « tapsreduserende effekt ».

Nå er det uenighet om hva som gir de beste tapsforebyggende effekter. Noen er jo av den oppfatning at det beste ville være å kvitte seg med disse rovdyrene og så å si gi dem en kule i pannen alle sammen, så var vi ferdig med dem. Men det har vi altså vedtatt at vi ikke skal gjøre. Da er det spørsmål om å finne de metoder som på en måte reduserer de skadene som vi på en måte må være forberedt på vil komme. Og jeg regner med at Direktoratet i Trondheim foretar en faglig forsvarlig avveining når det gjelder disse sakene, for det er på forebyggingssiden, og da kunnskaper om hva som er det beste forebyggende arbeidet, vi må bruke mest ressurser.

Morten Lund: hadde her overtatt presidentplassen.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Det hadde vært fint hvis det var mulig å konkretisere litt. Jeg vil hekte meg opp i det uttrykket som ble brukt - de « riktige » tiltakene. Det er akkurat det det gjelder. Etter min oppfatning er det da slik at man skal ha respekt for og at det må gis mulighet for å drive næringsvirksomhet basert på beitende bufe i utmarka. Det er det ene. På den andre siden har man internasjonale forpliktelser som skal tas alvorlig, omkring dette med våre store rovdyr - selvfølgelig skal det det.

Så er spørsmålet: Hva med gaupa oppi dette? Man har et forvaltningsregime som ser ut til å fungere brukbart for bjørn og muligens også for ulv, men det forekommer meg at det flyter fullstendig ut når det gjelder gaupe. Kan statsråden signalisere i det minste med noen stikkord - det blir jo ikke mer - i disse korte sekvenser hvordan han tenker seg forvaltningsregimet når det gjelder dette rovdyret - gaupa - som er naturlig i vår fauna, men som synes å flyte ut i Sør-Norge på en måte som ikke kan aksepteres i forhold til muligheten for å utøve næringsvirksomhet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Når det gjelder de store rovdyrene, er det jo sånn at antall individer innenfor de forskjellige artene ikke skal vokse i det uendelige. Vi snakker her om bærekraftige stammer, dvs. at artene er i stand til å reprodusere seg på en naturlig måte. Derfor blir det også spørsmål om å regulere bestandene, noe vi bl.a. gjør når det gjelder jerv i enkelte av de nordlige fylkene. Vi har også hatt lisensjakt på gaupe. Dette spørsmålet om hvor langt bestanden skal vokse, er til stadig vurdering, og det blir ett av tiltakene. Det andre blir å sikre bufeet på best mulig måte gjennom forskjellige ordninger, bl.a. har gjeterordningen vært brukt, og den er fortsatt aktuell for å passe på bufe. Det er spørsmål om å finne egnede områder hvor dette viltet ikke opererer i så stor grad, og en rekke andre ting. Men jeg vil helt til slutt si at dette er et spørsmål vi selvfølgelig tar svært alvorlig, for vi forstår jo at dette er et problem for mange bufeeiere.