Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil tillata meg å stilla kommunal- og arbeidsministeren fylgjande spørsmål:

Søknader om å bruka utdanningsvikariat for å ta yrkesteori og få naudsynleg praksis til å ta fagbrev etter § 20 i lov om fagopplæring, er avslått.

Kva er statsråden si grunngjeving for dette?

Statsråd Gunnar Berge: Formålet med vikarplass for arbeidsledige, som ordningen med utdanningsvikariater er en del av, er å gi arbeidsledige relevant arbeidspraksis i offentlig og privat virksomhet. Samtidig får ansatte permisjon for å ta utdanning som bidrar til å heve kompetansenivået i virksomheten.

I en vurdering av bruken av vikarplassordningen for ansatte for å få nødvendig praksis etter § 20 i lov om fagopplæring er det flere forhold som må vektlegges. Isolert sett kunne det være en fordel å nytte ordningen med vikarplass for å skaffe variert praksis, slik at fagbrev etter § 20 kan oppnås. Dette ville bl.a. kunne styrke omfanget av faglært arbeidskraft i kommunesektoren, som særlig har etterspurt endringer på dette området.

Vikarplassordningen er imidlertid et arbeidsmarkedspolitisk tiltak, og den foreslåtte utvidelse av ordningen må derfor først og fremst vurderes i denne sammenheng.

Bruk av vikarplassordningen i kommunesektoren for å få fagbrev etter § 20 vil øke risikoen for fortrengning av ordinær arbeidskraft ved at den som midlertidig forlater sin stilling for å overlate den til en arbeidsledig, ikke går ut av bedriften for å ta utdanning, men vil fortsette med ordinært arbeid et annet sted i bedriften. Sjøl om kommunene tar inn arbeidsledige som vikarer, er det usikkert om vikarplassordningen i disse tilfeller ville komme i tillegg til ordinære stillinger. En alternativ ordning for kommunene som vil gi samme virkning, vil kunne være bruk av ordinære vikariater, hospiteringer, jobbrotasjon og jobbskifter.

Økt bruk av vikarplasstiltaket for å få fagbrev etter § 20 kan innebære at det må avsettes flere plasser under tiltaket. Dette vil bety færre tiltaksplasser under andre arbeidsmarkedstiltak og vil dermed innebære redusert måloppnåelse for prioriterte grupper i arbeidsmarkedspolitikken, særlig langtidsledige.

En svært stor andel av vikarplassene brukes allerede innenfor offentlig virksomhet. Økt bruk av ordningen for å ta fagbrev etter § 20 i lov om fagopplæring vil kunne øke denne andelen ytterligere. Det er ønskelig å få til en jevnere fordeling av tiltaksplassene mellom privat og offentlig sektor. Mye tyder på at det nå er en økende interesse for å nytte vikarplassordningen på ordinær måte i privat sektor. For bl.a. å sikre en størst mulig sysselsettingseffekt av tiltaket er det viktig at dette nå kan følges opp.

På bakgrunn av de mulige virkninger jeg i dag ser ved bruk av vikarplass for å ta fagbrev etter § 20 i lov om fagopplæring, er det nå ikke aktuelt å utvide bruken av vikarplassordningen i den retningen som er foreslått.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret. Om eg forstår det rett, er det primært to mål med denne utdanningsvikariatordninga. Det er å gje arbeidslause arbeidserfaring, og det er å heva kompetansen for dei som får permisjon. Ved å bruka ordninga i tilknyting til kvalifisering etter § 20 vil den i tillegg kunna hjelpa til med gjennomføringa av Reform 94.

I denne ordninga må ein ut og ta både teori og praksis. Vil det vera mogleg å ta yrkesteorien innanfor denne ordninga?

Vidare har eg eit spørsmål om det er oversøking sidan dette med kapasiteten er brukt.

Eg stiller òg eit spørsmål ved dette med privat og offentleg sektor. Så vidt eg kan forstå, ville denne ordninga kunna nyttast òg i privat sektor til å kvalifisera folk etter § 20 i ulike fagbrev, sjølv om den har vore mest omtalt når det gjeld omsorgsarbeidarar.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er for min del selvfølgelig svært positiv til at det skal være adgang til å ta fagbrev etter § 20. Men problemet en her står overfor, er hvilke prioriteringer som skal legges til grunn.

Utgangspunktet for ordningen med disse vikariatplassene var at den som fikk permisjon fra sin stilling for å søke tilleggsutdanning, normalt ville gjøre det utenfor bedriften og dermed åpne opp for at det ble en ledig plass hvor en arbeidsledig kunne gå inn, direkte eller gjennom en omfattende rokering. Hvis det er slik at en skal ha den praksisen en trenger i egen virksomhet, vil det teoretisk sett ikke bli en slik åpning, og dermed kommer dette i en annen stilling som arbeidsmarkedstiltak betraktet. Dette skal altså først og fremst være et tiltak med tanke på dem som er helt arbeidsledige, ikke minst de langtidsledige. Derfor kan det være ulike hensyn som her kommer i konflikt med hverandre.

Når det gjelder muligheten for å ta yrkesteori, er det et spørsmål jeg ikke vil gå nærmere inn på fordi jeg tror det først og fremst bør besvares av kirke-, undervisnings- og forskningsministeren.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.

Når det gjeld yrkesteori: Det eg spør om, er rett og slett om det går an å få bruka utdanningsvikariata slik at dei som får permisjon, kan ta yrkesteori for å gå opp etter § 20. Det meiner eg er eit spørsmål som gjeld kommunal- og arbeidsministeren. Det går ikkje på innhaldet i yrkesteorien.

Når det gjeld dette med å skaffa alternativ praksis, er det jo ikkje sånn for alle at den kan skaffast innanfor same arbeidsplassen. For mange er det snakk om å koma inn på andre arbeidsplassar og få ein månad eller to eller tre med praksis for å kunna gå opp etter § 20. Eg har m.a. vore borti ei sak om ein omsorgsarbeidar der det for vedkomande var snakk om å vera, eg trur det var ein eller to månader, i psykiatrien. Då er det vanskeleg å få permisjon med lønn frå jobben for å ta den praksisen. Det er heller ikkje til fortrenging av anna arbeidskraft. Så eg skulle gjerne hatt ein kommentar til det.

Statsråd Gunnar Berge: I de tilfeller hvor det er aktuelt å ta denne yrkespraksisen på en arbeidsplass utenfor egen bedrift, kan saken komme i en annen stilling, for da har man i hvert fall ikke noe arbeidsmarkedspolitisk argument mot ordningen. Så det er jeg villig til å se nærmere på.

Når det så gjelder neste spørsmål, om muligheten for å ta yrkesteori, er også det noe som kan vurderes. Kravet for å få rett til permisjon for å ta tilleggsutdanning og mulighet til å bli erstattet med en vikar på sin ordinære arbeidsplass, er at det er en form for tilleggsutdanning som er relevant i forhold til den jobb og funksjon en skal ha i bedriften i fremtiden. Det må være det overordnede hensyn. Så dette er jeg innstilt på å se nærmere på.