Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til handelsministeren om dei såkalla matsminkedirektiva.

De tre EU-direktivene om tilsettingsstoffer i mat (matsminkedirektivene) skal innlemmes i EØS-avtalen. Direktivene vil sette en stopper for strenge norske regler etter føre-var-prinsippet. Matsminkedirektivene krever ikke endring av norsk lov, bare forskriftsendring.

Vil direktivene bli lagt fram for Stortinget slik at de folkevalgte kan avgjøre om befolkningen skal utsettes for større mengder av skadelige og betenkelige tilsettingsstoffer?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil minne om at Stortingets eget konsultasjonsorgan for EØS-saker blir informert om alle EF-rettsakter som kommer til behandling i EØS-komiteen med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen. Dette gjelder uansett om de krever lov- eller forskriftsendring, eller ingen av delene.

Både Norge og EU legger de strengeste krav til folkehelsen til grunn, og i motsetning til det representanten Folkvord hevder, baserer begge seg på det viktige føre-var-prinsippet. Det vil kunne forekomme faglige meningsforskjeller, ikke minst fordi kostholdsvanene varierer fra land til land.

På enkelte områder vil direktivene gi oss strengere regler enn det vi har i dag, når de eventuelt blir en del av EØS-avtalen. Ett eksempel på dette er makrell i tomat, der Norge i dag tillater tilsetting av sulfitt for å holde på rødfargen i tomatpureen. Bestemmelsene vil også kunne hindre dagens norske bruk av konserveringsmidler i majones. EU mener disse regler beskytter forbrukerne. Vi mener reglene er unødvendige, og konstaterer samtidig at det kan skade norske næringsinteresser. Slik illustrerer denne saken hvordan både meningene og næringsinteressene fra sak til sak kan være delte. Norge er eksportør av visse næringsmidler og ønsker å øke eksporten av andre. Det er f.eks. derfor viktig for oss at de direktiv som nå er vedtatt, sikrer retten til å tilsette konserveringsmidler i tradisjonelt norsk syltetøy og antibiotikaet natamycin for å hindre mugg på Jarlsbergosten. Samtidig får vi gjennom EØS-avtalen et strengere norsk regelverk på viktige områder, f.eks. drikkevannskvalitet, slakterihygiene og plantevernmiddelrester i næringsmidler.

De såkalte matsminkedirektivene har vært gjenstand for oppmerksomhet og diskusjon både i EU-land og i Norge. Når direktivene eventuelt er vedtatt i EØS-komiteen, vil saken derfor bli forelagt Stortinget.

Erling Folkvord (RV): Eg skal takke både for svaret og for nok ein reprise på handelsministeren si framifrå evne til, når ho har 374 regelendringar og det er to eller tre av dei som måtte innebere at EU-reglane - f.eks. når det gjeld mugg i Jarlsbergost - er strengare enn dei norske reglane, å halde ei tale om dei to-tre tilfella.

Men eg vil gjerne få klarlagt om den siste setninga i svaret tyder at matsminkedirektiva og dei følgjene dei vil få for Noreg, med alle forskriftsendringane som er nødvendige, samla vil bli lagde fram for Stortinget før Regjeringa tar på seg forpliktingar på vegner av Noreg i EØS-komiteen.

Statsråd Grete Knudsen: Representanten Folkvord hevder at når vi nevner dilemmaene, så står vi ikke til troende. Men vi har faktisk også på dette området en del egne næringsinteresser som kan gjøre at noen ganger ville vi ønske endringer, eller vi ville ikke ønske endringer, fordi det er mange dilemmaer å forholde seg til også i denne forbindelsen.

Dette er en sak som har flere sider. Men ut fra at den har vært så vidt fremme i den politiske debatten, og da snakker jeg ikke om det faglige og det saklige innholdet, for jeg tror det koker ned til svært få direktiver som kanskje kan være problematiske - eller hva vet jeg på dette tidspunktet, for det er langt frem - mener Regjeringen at når EØS-komiteen har gjort sitt vedtak, vil det bli lagt frem for Stortinget. I tråd med det som ellers er vanlig stortingsarbeid, er imidlertid ikke forskriftsarbeid noe som Stortinget har ansvaret for.

Erling Folkvord (RV): Sjølvsagt driv ikkje Stortinget med forskriftsarbeid, men eg går ut frå at Regjeringa før møtet i EØS-komiteen vil ta eit vanleg atterhald, at Regjeringa tilrår at direktiva blir godkjende med atterhald om eventuelle innvendingar frå Stortinget, slik at Stortinget ikkje er bunde på førehand.

Men eg vil gjerne få stadfesta frå handelsministeren at saksframlegget til Stortinget frå Regjeringa kjem til å innehalde ei oversikt over dei forskriftsendringane som kjem til å vere nødvendige. Det trengst, for når det f.eks. gjeld eit direktiv som no er til behandling i finanskomiteen, manglar vi ei slik oversikt. Desse direktiva er ikkje spesielt lettlesne, så vi treng ein oversiktleg versjon over kva for faktiske endringar - til det gode og det motsette - som Stortinget for sin del skal vega opp mot kvarandre, og den går eg ut frå at handelsministeren vil stadfeste at ho vil utarbeide.

Statsråd Grete Knudsen: Når sakene kommer opp i EØS-komiteen, er det vanlig at der hvor det er usikkerhet, tar man alltid forbehold om at Stortinget i neste omgang kan gjøre det om. Det er en vanlig arbeidsform som vi følger.

Når det dreier seg om den oversikten som Folkvord etterspør, er det i og med at saken skal til Stortinget etter at EØS-komiteen har vedtatt direktivene, naturlig at forskriftsendringene fremgår.