Carl I Hagen (Frp): På vegne av representanten Hans J Røsj orde vil jeg stille dette spørsmål til kulturministeren:

Selskapet Rubicon TV AS er blitt tildelt ca 4,7 mill. kr fra Audiovisuelt Produksjonsfond for å lage fire programmer om de hemmelige tjenestene.

Mener kulturministeren at dette er fornuftig bruk av offentlige midler på bakgrunn av de initiativ Stortinget selv har tatt når det gjelder de hemmelige tjenestene?

Statsråd Åse Kleveland: I henhold til Stortingets vedtak disponerer Audiovisuelt Produksjonsfond i 1995 48 mill. kr. Fondet skal finansiere større samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene og skal « prioritere dramatiske produksjoner av spillefilmlengde ». I særlige tilfeller kan det gis støtte til dokumentariske produksjoner eller til novellefilm. I tillegg gis støtte til visse nærkringkastingsformål.

Vedtekter for fondet er fastsatt av Kulturdepartementet. I henhold til disse vedtektene er det Kulturdepartementet som etter forslag fra fondets styre skal fastsette hovedfordelingen av fondets midler, dvs. hvor stor del av de samlede fondsmidlene som skal gå til støtte til henholdsvis film- og fjernsynsproduksjoner og til nærkringkastingsformål.

I vedtektene er tildeling av midler til den enkelte produksjon lagt til fondets styre. Styret foretar tildeling etter innstilling fra direktør. Tildeling av tilskudd skjer etter søknad fra en produsent, og etter en selvstendig kunstnerisk, økonomisk og kvalitetsmessig vurdering av fondets administrasjon og styre.

Jeg går ut fra at også representanten Røsjorde mener at departementet bør avstå fra å overprøve prosjektets kunstneriske kvalitet, og at spørsmålet følgelig gjelder noe annet, nemlig hvorvidt et statlig fond overhodet bør gi støtte til prosjekter som beskjeftiger seg med temaer som er satt under offentlig gransking. Etter mitt skjønn kan det ikke gjelde noe allment forbud på dette området, og jeg har ingen grunn til å tro at ikke styrets avgjørelse ligger innenfor rammen av den frihet et slikt styre bør ha.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og redegjørelsen for systemet, som er stort sett normalt.

Jeg går ut fra at det vil være departementet som har innflytelse når det gjelder sammensettingen av et styre. Dersom et styre gjennom sin praksis viser at det kanskje bruker midlene på en måte som jeg ville tippe også Stortingets flertall er dypt uenig i, kan statsråden gjøre noe med det, slik at indirekte vil statsråden også ha et overoppsyn med og et hovedansvar for at Stortingets intensjoner med dette fondet blir ivaretatt av det sittende styret.

Det er på denne bakgrunn jeg vil stille dette tilleggsspørsmålet: Synes statsråden selv at det er naturlig at det innenfor de rammer som Stortinget trakk opp for dette fondet, bevilges midler til et dokumentarprogram som skal sette søkelyset på de hemmelige tjenestene, som nå er under gransking av Stortinget, og således nesten granske dem på siden av Stortingets egen aktivitet?

Statsråd Åse Kleveland: De hemmelige tjenester har tradisjonelt sett vært et populært temaområde for litterære så vel som for filmatiske fremstillinger av både dokumentarisk og litterær art. Det er vel i og for seg ikke så merkelig, for dette er et område som inneholder mange ingredienser som gir grunnlag for både nysgjerrighet og spenning og ofte også dramatikk - selv om hverdagen innenfor de hemmelige tjenestene kanskje ikke er fullt så spennende som det ofte fremstilles. Samtidig er det selvsagt et følsomt område. Det er et område som er under diskusjon i forskjellige land på forskjellige tidspunkter. Vi ser at denne diskusjonen kommer opp igjen.

Jeg kan ikke se at det styret her har gjort, gir grunn for noen mistillit til styret. Den vurdering vi gjør i etterkant av et styres jobb, må gjøres i forhold til måten de har fulgt vedtektene på, og selvsagt også det kunstneriske skjønn som er utvist. Og pr. i dag, før produksjonen er gjennomført, er det ingen grunn for en slik vurdering av det kunstneriske skjønnet.

Carl I Hagen (Frp): Jeg tror ikke Stortingets intensjon med dette fondet var at man skulle prøve å lage en norsk utgave av en slags James Bond-film, og at det som her settes i verk, egentlig er så veldig kunstnerisk. Det var vel mange som trodde at det var et stort behov i norsk kunstliv for noe som var kunstnerisk. Hva nå det kunstneriske ved å lage et dokumentarprogram med et kritisk søkelys på de hemmelige tjenester skal være, skulle det være interessant om statsråden kunne opplyse Stortinget om.

Mitt tilleggsspørsmål er: Synes ikke statsråden at dette tidspunkt, når det nettopp er en stortingsoppnevnt granskingskommisjon som arbeider med disse spørsmål, er det minst positive tidspunkt som kunne finnes å gjøre dette på, og at man i disse tjenestene har mer enn nok med den undersøkelsen som foregår, om den ikke også skulle bli belemret med noen såkalte kunstnere som skal lage en slags norsk utgave av James Bond eller andre - skal vi si - spionfilmer?

Statsråd Åse Kleveland: Ytringsfriheten er under sterk debatt i disse dager. Det er mitt inntrykk at vi er mange som er opptatt av ytringsfriheten i dette landet, det gjelder ikke minst som grunnlag for kunstneriske ytringer og prestasjoner. Og jeg må si at hvis det er sånn at de ytringer som kunne virke problematiske for de ulike politiske prosesser, var noe som vi skulle forsøke å holde unna, tror jeg vi hadde fått tilstander i dette landet som verken representanten Hagen eller jeg ville ha.

Så er selvfølgelig innsigelsen at her brukes det statlige penger. Da vil jeg si at det brukes statlig penger til kringkasting, det er statlig støtte til presse. Jeg ser ingen forskjell i dette tilfellet, hvor man går inn og ved fondets midler fremstiller dette temaet via et audiovisuelt medium.