Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Jeg viser til behandlingen av Innst.S.nr.77 (1991-1992), hvor Stortinget avslo billighetserstatning til en gruppe samer som tapte skolegang under krigen, dette med bakgrunn i regelverket i slike saker. Stortinget bad Regjeringen utrede saken og komme med forslag til løsninger.

Hvorfor har ikke Regjeringen lagt saka fram for Stortinget i tråd med Stortingets henstilling?

Statsråd Gunnar Berge: Kommunaldepartementet nedsatte i 1992 et arbeidsutvalg som skulle kartlegge og utrede situasjonen for utdanningsskadelidte samer under siste verdenskrig. Arbeidsutvalget var satt sammen av representanter fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosialdepartementet. Utvalget la i 1993 fram en utredning hvor tre ulike forslag til tiltak ble vurdert: egen pensjonsordning utenfor folketrygden, engangskompensasjon eller tilbud om utdanning med økonomisk støtte. Utredningen har vært på høring i de berørte foreninger, organisasjoner og institusjoner.

Regjeringen har ikke funnet grunnlag for å etterkomme krav om engangskompensasjon eller et særskilt pensjonstilbud til de utdanningsskadelidte. Det er Regjeringens oppfatning at slike løsninger ikke vil kunne forsvares som rimelige overfor andre grupper som var i en tilsvarende situasjon, uten at det framstår som uheldig forskjellsbehandling.

Regjeringen går inn for forslaget om å fremme et tilbud om opplæring med kursstøtte til de som ønsker det. I det felles opplegg som er utarbeidet av Kommunal- og arbeidsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ligger et tilbud om økonomisk støtte under opplæring til personer som oppfyller visse krav: - Vedkommende må uforskyldt, som følge av annen verdenskrig, ha mindre enn fem års skolegang.

• Vedkommende må ha samisk som førstespråk.
• Vedkommende må være født i perioden fra og med 1929 til og med 1934. De som er født utenom denne perioden og som kan dokumentere tap av skolegang som nevnt under første punkt, vil etter søknad også få tilbudet.

Departementene vil tilrettelegge dette tilbudet i samarbeid med lokale arrangører i de aktuelle områdene. Først og fremst må det klarlegges hvor stor interesse det er for deltakelse på disse kursene.

Kommunal- og arbeidsdepartementet vil gi en bredere orientering om saken i forbindelse med framleggingen av stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 1994, og denne meldingen vil bli lagt fram i aller nærmeste framtid.

Johanne Gaup (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, der han gav en bred orientering om hva departementet har gjort, og om departementets forslag til løsning i denne saken. Men det var egentlig ikke svar på spørsmålet.

Etter min mening ville det, når Stortinget ber departementet komme med forslag til løsninger, vært naturlig at departementet kom til Stortinget med et slikt forslag. Jeg viser også til den store negative oppmerksomhet departementets forslag til løsning har fått. Uten at jeg skal ta stilling til om det er rett eller ikke, vil jeg tro at avgjørelsen ville føles som riktigere hvis det var Stortinget som fattet den, selv om avgjørelsen eventuelt skulle bli negativ. Derfor vil jeg igjen spørre: Ville det ikke vært mer naturlig at det ble lagt fram forslag til løsninger for Stortinget, og at det var Stortinget som tok avgjørelsen i denne saken?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er enig med representanten Johanne Gaup i at ettersom Stortinget tidligere har uttalt seg om denne saken og rettet anmodning til departementet, er det naturlig at saken kommer tilbake til denne forsamling. Som jeg nevnte i mitt svar, vil det bli gitt en orientering om dette i stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 1994, som vil bli lagt fram i juni måned, og det vil gi Stortinget en anledning til å uttale seg videre om denne saken.

Johanne Gaup (Sp): Jeg vil takke for oppfølgingssvaret her. Men jeg må si at jeg finner det svært unaturlig at dette skal fremmes i forbindelse med meldingen om Sametingets virksomhet. Jeg lurer også på om det kan være riktig saksgang. Meldingen om Sametingets virksomhet oppfatter jeg som en årsmelding om hva Sametinget har styrt med. Det er jo ikke på noen slags måte tillagt Sametinget å ta seg av dette, og det har heller ikke kompetanse til å behandle det. Saken ligger faktisk i departementet. Etter min mening ville det vært mer naturlig at saken kom direkte til Stortinget. Jeg vil igjen spørre: Er det rett framgangsmåte å fremme dette i forbindelse med meldingen om Sametingets virksomhet?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg vil få presisere det jeg sa i mitt svar, at saken vil bli omtalt i Regjeringens melding om Sametingets virksomhet i 1994. Det er klart at det ikke er noe i veien for at Regjeringen kan ta opp andre spørsmål enn dem som går spesifikt på Sametingets virksomhet i 1994, i en slik melding, og det vil gi Stortinget, i dette tilfellet kommunalkomiteen, anledning til å uttale seg om dette spørsmålet. Jeg kan derfor ikke se at det er noe i veien med denne framgangsmåten.