Håkon Giil (Sp): Det er mogleg at eg har fått eit problem her. Det kunne nemleg, på grunnlag av det siste som statsråden no sa, verke som han her svara på spørsmål 17. Men eg hadde eit spørsmål tidlegare. - Sidan statsråden gir inntrykk av at han ikkje gjorde det, vil eg ta opp spørsmål 17.

Eg har då fått høve til å rette dette spørsmålet til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:

Gjennom mange år har mange nynorske lærebøker mangla ved skulestart. I 1994 gav Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet heile 34 dispensasjonar frå regelverket.

Kva tiltak vil statsråden setje i verk for å sikre at forlaga produserer lærebøker i begge målformer, og at dei ligg føre samstundes og til skulestart?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg tror ikke at vi er i den situasjon at jeg svarte på et spørsmål som ikke var stilt, og nå gjør det motsatte. Jeg svarte nok på spørsmål 16 i sted og skal nå svare på spørsmål 17. Siden spørsmålet er stilt på den måten det er, går jeg ut fra at det menes læreboksituasjonen i videregående opplæring, og mitt svar vil derfor være basert på dette.

I videregående opplæring skal lærebøkene i henhold til lov- og regelverk foreligge i begge målformer til samme tid og til samme pris. Departementet har lovhjemmel for å gjøre unntak fra denne regelen. Dispensasjoner fra kravet om samtidige utgivelser ble våren og sommeren 1994 gitt for en del lærebøker til grunnkurset ved iverksetting av Reform 94. Jeg vil understreke at dispensasjonene som ble gitt, bare skjedde i forhold til samtidighetskravet. Det ble ikke gitt fullstendig dispensasjon, slik at lærebøkene ikke i det hele tatt skulle utgis på den andre målformen. Dispensasjonen ble gitt slik at nynorskutgavene kunne utgis noen uker etter bokmålsutgavene.

Den faktiske situasjonen er slik at lærebøkene i hovedsak skrives på bokmål og deretter må oversettes. Det dreier seg om utsettelse på noen uker, gjennomsnittlig på ca en måned.

Årsakene til dispensasjonssøknadene var først og fremst produksjonstekniske forhold som forlagene ikke kunne ha styring over. Det var dessuten mangel på gode nynorskoversettere og noe ventetid i trykkeriene. Samtidig hadde forlagene korte frister med å få bøkene ferdig til skolestart. Reform 94 gjorde det ekstra viktig å få ut lærebøkene i tide, og dispensasjonene ble derfor gitt for å hindre at mange elever skulle mangle lærebøker ved skolestart. Forutsetningen for dispensasjonene var at forlagene tilbød vederlagsfritt bytte fra bokmål til nynorsk fra det tidspunkt nynorskutgaven ville foreligge. Når det gjelder lærebøker for videregående kurs I fra høsten 1995, har departementet til nå ikke fått noen søknader om dispensasjon fra samtidighetskravet for utgivelse på begge målformer.

Departementet råder i hovedsak over to virkemidler for å sikre at nynorske lærebøker blir produsert på alle områder med nye læreplaner.

For det første gjør støtteordningen for lærebokproduksjon det mulig for forlagene å produsere lærebøker på nynorsk på alle områder med nye læreplaner. I forbindelse med iverksetting av Reform 94 vil den offentlige innsatsen bidra til at fagene innenfor alle de ca 95 områdene for videregående kurs I får nye lærebøker både på bokmål og nynorsk i løpet av 1995 og 1996.

For det andre skal alle lærebøker som får offentlig støtte, gjennom den ordinære godkjenningsprosessen for lærebøker. Denne skal sikre at lærebøkene utgis både på bokmål og på nynorsk, til samme pris og på samme tidspunkt. Nasjonalt læremiddelsenter vil normalt ikke godkjenne noen lærebok før det foreligger en språklig uttalelse fra Norsk språkråd om både bokmål- og nynorskutgaven.

Jeg kan ellers forsikre representanten Giil om at jeg vil følge utviklingen nøye og se til at den lovhjemlete dispensasjonsparagrafen bare blir benyttet i helt spesielle situasjoner.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret og må leggje til at denne gongen var eg ikkje i tvil om at han svarte på det rette spørsmålet.

Slik rutinane er for dei godkjenningspliktige lærebøkene, er det Norsk språkråd som godkjenner språket i dei, og Nasjonalt læremiddelsenter som godkjenner heile læreboka. Det har vore mange dispensasjonssøknader tidlegare. Eg konstaterer at i dag ser ikkje dette ut til å vere noko problem. Det kan sjå slik ut at dersom departementet informerer om regelverket og fører nøye kontroll med lærebokutgjevinga, vil forlaget gjere sitt beste for å fylgje opp, og dersom kontrollapparatet ikkje fungerer, vil forlaget leggje kortsiktige, økonomiske vinstar til grunn.

Eg konstaterer då at departementet i det siste har gjort mykje for å fylgje opp den vanskelege læreboksituasjonen, og uttaler mi glede over dette. Det har likevel vore ein del verknader i form av at elevar har hatt ulemper.

Spørsmålet mitt vert: Har departementet vurdert desse moglege verknadene av dei mange dispensasjonane?

Statsråd Gudmund Hernes: Først når det gjelder å gi rett svar på rett spørsmål: Her var det altså slik at representanten hadde en viss landkjenning på det svaret jeg gav. Jeg må jo si at det åpner for en fristende mulighet, nemlig å utforme spørretimesvarene slik at det samme svaret kan brukes på alle spørsmål. Det ville lette arbeidet i departementet, og kanskje også i parlamentet.

Når det så gjelder de konkrete spørsmålene, er for det første læreboksituasjonen i videregående skole samlet sett nå bedre enn noen gang. Jeg har her også lyst til å berømme forlagenes innsats. De har gjort en stor og strålende innsats. Når det gjelder tilveiebringelsen av lærebøker, er det også en innebygget motivasjon for forlagene til å komme ut med begge målformer samtidig - ikke bare på grunn av det regelverk vi håndhever, men også fordi de, dersom nynorskutgaven ikke er til stede, må forplikte seg til å gi en bokmålsutgave som de så gratis skal bytte inn med en nynorskutgave. Det er klart at det er en økonomisk belastning for forlagene som de ugjerne påtar seg, slik at det i seg selv også ansporer dem til samtidighet ved utgivelsene.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar for svaret. Eg er innstilt på at fortida skal vi lære av, men framtida skal vi prøve å styre ut frå det vi har lært. Eg tolkar statsråden dit at han deler denne oppfatninga.

Eg nyttar difor høvet til å uttrykkje glede over at statsråden har vore innstilt på å ta det problemet som eg har teke opp, på alvor. Slik han ordlegg seg, er dei komne eit stykke på veg når det gjeld løysingar. Dette er spesielt viktig fordi vi no er midt inne i overgangen til Reform 94, med alle dei utfordringane som det fører med seg.

Eg har tidlegare uttalt redsle for at den dispensasjonspraksisen som departementet har innført, har ført til skadeverknader. Men eg vonar likevel at desse let seg rette opp, og at eg har rett når eg tolkar statsråden dit at han i framtida vil gjere sitt yttarste for at lov- og regelverket vert etterlevt på dette området som i samfunnet elles, og at dei mange dispensasjonssøknadene som vart innvilga, kom som fylgje av ein heilt spesiell situasjon.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg vil bare legge til at ikke bare vil jeg innrette meg etter lover og regler, men jeg tror også at jeg vil understreke at jeg fortsatt vil innrette meg etter lover og regler.

Det har vært en spesiell situasjon. Jeg kan nå i forbindelse med dette spørsmålet nevne at vi på ett område har et interessant eksperiment som omfatter alle elever, nemlig i faget samfunnslære, hvor vi har stilt som krav at alle lærebøker skal ha både nynorsk- og bokmålstekst, da i ulike kapitler. Gitt at ungdommen ellers er vant til å pendle mellom disse målformene, f.eks. i Sportsrevyen, i Dagsnytt-sendinger eller i noe annet, skulle ikke det by på store problemer her heller. Det er et eksperiment som vi med stor spenning ser frem til hvordan vil virke.