Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Bibliotektjenesten er en viktig ressurs som informasjonsleverandør i opplæringsprosessen i videregående opplæring.

Hva er gjort for at fylkeskommunene skal kunne bygge ut bibliotektjenesten i samsvar med intensjonene i Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er helt enig med representanten Tingelstad i at bibliotektjenesten er en viktig ressurs som informasjonsleverandør i videregående opplæring. I noen av de tidligere fagplanene i norsk er det under kapitlene om hjelpemidler beskrevet hva elev- eller klassebiblioteket måtte inneholde av hjelpemidler.

Læreplanene som er utarbeidet etter Reform 94, forutsetter at biblioteket mer generelt inngår som en naturlig arena for læring i tråd med vektlegging av elevenes ansvar for egen læring.

I de nye læreplanene i norsk og samisk er bruk av bibliotek ett av fire hovedmoment knyttet til mål om studieteknikk, vektlagt eksplisitt. Dette betyr at alle elever i videregående opplæring skal lære å bruke biblioteket for å finne fram til stoff de trenger. Bibliotekbruk er særlig viktig i forbindelse med prosjektarbeid, tverrfaglig arbeid og generelt for å oppøve god studieteknikk.

Fylkeskommunen har innenfor de ordinære inntektsoverføringene fra staten ansvaret for arbeidet med å bygge opp og organisere bibliotektjenesten i videregående opplæring.

Beregninger av økonomien i Reform 94 viser at det i rammeoverføringene til fylkeskommunene er et økonomisk rom som fylkeskommunen kan benytte til forskjellige styrkingstiltak innen videregående opplæring. Dessuten følger departementet opp med ekstra statlige tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler i forbindelse med gjennomføringen av reformen. I løpet av en treårsperiode har dette beløpet seg til 421 mill. kr.

Selv om det ikke gis statlige øremerkede midler til skolebibliotek, mener jeg at de økonomiske rammebetingelsene for fylkeskommunene ved gjennomføringen av Reform 94 gir rimelig gode muligheter til også å bygge ut bibliotektjenesten der det er behov for det.

Det arbeides nå med å lage støttemateriell til bruk i gjennomføringen av Reform 94. I den forbindelse har jeg tatt initiativet til at det skal utvikles en egen metodisk veiledning i bruk av bibliotek. Hensikten er å gi opplæringsansvarlige, bl.a. fylkeskommunene, tips og råd om hvordan bibliotek kan brukes i opplæringssammenheng. Arbeidet vil være igangsatt i løpet av høsten 1995.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som både var noe positivt og noe som forventet - og sånn er det vel når det er forberedte spørsmål, her, akkurat som i skolen.

Jeg vil referere Aasmund Olavson Vinjes ord: « Det er ikkje den kunnskap du fær, men den du sjølv finn som du kan bruka. »

Det er vel i erkjennelsen av det Stortinget har lovfestet i § 12 i lov om videregående opplæring at vi skal ha skolebibliotektjeneste. Men det er stor frustrasjon i miljøene fordi det er så stor forskjell fra fylke til fylke hvorvidt de har klart å bygge ut bibliotektjensten eller ikke. Statsråden nevnte dette med egne mål, og bl.a. står jo det å kunne nytte biblioteket og kjenne oppslagsverk o.l. uttrykt som eget læringsmål. Jeg ser det er stor forskjell fra fylke til fylke. Oslo, Akershus og Nord-Norge-fylkene ligger godt an, mens en del andre fylker, Vest-Agder, Oppland og flere, har dårlig tilgang.

Et tilleggsspørsmål jeg da vil stille, er: Ble det tatt hensyn til dette aspektet da beregningene over kostnadene for Reform 94 ble gjort?

Statsråd Gudmund Hernes: Tilskuddene til Reform 94 bygger på objektive kriterier i rammetilskuddene for fylkeskommunene, hvor en f.eks. ser på hvor mange elever man har i de ulike alderskategoriene. Etter hvert legges det også inn kriterier f.eks. for hvor mange lærlingplasser man har. Formålet med dette er selvsagt å gi en støtte som er i samsvar med behovene, og samtidig ivareta likebehandlingen mellom fylkene. Der hvor vi kan se at det er problemer, er jo der de midler som skulle dekke Reform 94, ikke nødvendigvis brukes til Reform 94. Men det ligger i fylkeskommunenes egen myndighet at de faktisk kan bruke de samlede midler de får, på et annet vis enn det som Reform 94-pengene gir grunnlag for.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker nok en gang for svaret.

Det vil vel alltid være en diskusjon om dette med objektive kriterier er godt nok for å ivareta akkurat denne delen som jeg har stilt spørsmål om. Når vi kjenner til de normtallene som gjelder for de ulike sider ved bibliotektjenesten, er det klart at det lå inne i kriteriegrunnlaget som departementet kunne ha regnet ut fra.

Jeg vil minne om hva statssekretær Søgnen nylig sa i et foredrag: « Biblioteket skal være en los og en veiviser på læringsveien. »

Jeg vil spørre om statsråden nå mer enn med ord kan være konkret og villig til å si at han vil iverksette noen praktiske tiltak for å minske forskjellene mellom fylkene, i erkjennelsen av at det er så nødvendig for alle elever å få del i nettopp den tjenesten som vi her omtaler.

Statsråd Gudmund Hernes: Hvis det representanten spør om, er hvorvidt Regjeringen vil foreslå øremerkede tilskudd til biblioteker, vil nok ikke det komme på tale.

Det er store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hva de velger å bruke pengene til, også når det gjelder bruk av penger på Reform 94. Noen har f.eks. en høyere andel av elevene i de relevante årsklassene inne enn det de er forpliktet til å ta. Det er et eksempel på at noen fylker satser mer på utdanning enn andre. Men det er nettopp denne friheten som ligger i rammetilskuddet. Vi kan ikke både si at de skal ha denne friheten og samtidig begrense den på andre måter. Så noen spesielle tilskudd til biblioteker vil ikke komme på tale. Det vil være opp til fylkene hvordan de ønsker å bruke rammetilskuddet.