John Dale (Sp): Eg vil stilla fylgjande spørsmål til handelsministeren:

Folkeretten forbyr våpen som ikkje skil mellom militære og sivile, og mellom nøytrale og krigførande partar. Forbodet gjeld også stridsmiddel som forgiftar og øydelegg miljøet.

Vil Regjeringa i si høyringsfråsegn til Haag-domstolen aktivt medverka til at domstolen prøver om atomvåpen er folkerettsstridige?

Statsråd Grete Knudsen: På anmodning fra Verdens Helseorganisasjon er Haag-domstolen nå i ferd med å utarbeide en rådgivende uttalelse om hvorvidt bruk av atomvåpen er i strid med folkeretten. Den internasjonale domstolen i Haag må - som alle domstoler - på fritt grunnlag ta stilling til de spørsmål den er bedt om å behandle.

Regjeringen har i sin høringsuttalelse av 10. juni i fjor tilrådd Haag-domstolen å legge stor vekt på at hovedsaken er å

...utvikle varige politiske forpliktelser for det internasjonale samfunn som sikrer at kjernefysiske våpen aldri vil bli brukt. Det er vårt syn at dette best kan oppnås ved forhandlinger og avtaler om ytterligere reduksjoner som fører til fjerning av alle typer kjernevåpen. For å være fullt ut effektive må slike avtaler omfatte sikre og strenge verifikasjons- og kontrolltiltak, og være bindende for både kjernevåpenstater og for stater som ikke har slike våpen.

John Dale (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, men eg kan ikkje seia meg nøgd med innhaldet.

I 1994 oppmoda FN Haag-domstolen om å uttala seg om bruk av atomvåpen under noko som helst omstende kan seiast å vera lovleg etter folkeretten. Verdens Helseorganisasjon tok eit liknande initiativ.

Den norske Regjeringa vil helst ikkje slutta seg til ei slik linje. Det vert sagt at det er betre å forhandla enn å bruka folkeretten, dvs. gå den politiske vegen framfor den juridiske. Men det er vanskeleg å sjå nokon motsetnad her. Etter mitt syn bør utfordringa møtast på fleire vis.

Eg minner om at den svenske regjeringa i sitt svar til domstolen har gjort det klart at bruk av atomvåpen ikkje vil vera i samsvar med folkeretten. Tilleggsspørsmålet til statsråden er då: Finst det nokon rimeleg grunn til at Noreg og Sverige skil lag i ei slik sak?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil sterkt ta avstand fra at representanten Dale på vegne av Regjeringen trekker en konklusjon. Det Regjeringen har gjort, er ikke å forskuttere hva domstolen skal komme med av konklusjoner. Men vi har vært klare på at når det gjelder domstolsavgjørelser alene, kan de ikke løse dette dyptgripende problemet som vi her står overfor. Og jeg vil tro at i en sal som denne - av politikere - vil man også erkjenne at det politiske må gå hånd i hånd med det rettslige. Om ikke John Dale er kjent med det, var det visse reservasjoner og ikke helt klare og entydige holdninger i det som ble det endelige vedtaket i Den svenske riksdagen.

John Dale (Sp): Eg vil på ingen måte forskottera det domstolen måtte koma fram til. Mitt spørsmål var ganske enkelt om Regjeringa i si høyringsfråsegn aktivt vil medverke til at domstolen prøver denne saka, slik at den norske linja blir ei oppfølging både på det politiske og juridiske området. Når det gjeld målet, er det norske synet klart nok, atomvåpenet skal bort. Det meiner alle land som har slutta seg til ikkje-spreiingsavtalen - eg viser då til artikkel IV i avtalen. Prinsipielt sett er me alle atomprotestantar. Men med all respekt for det statsråden sa her, synest det framleis å vera noko uklart om den norske regjeringa meiner at Haag-domstolen har ei viktig rolle å spela i denne samanhengen.

Statsråd Grete Knudsen: Haag-domstolen arbeider med dette spørsmålet. Det viktigste er at ikke vi fra den norske regjering skal anbefale hvilken konklusjon domstolen skal trekke. Men det vi i tillegg har lagt inn, er den politiske dimensjonen, for uansett om en domstol skulle komme til at det ikke var forenlig med folkeretten, står det igjen å gjennomføre slike vedtak gjennom politisk vilje og handlekraft.