Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I Rogaland postregion er det vedtatt å redusere tilbudet ved en del postkontorer ved å fjerne service som pakkepost, rekommanderte sendinger/verdipost. Dette innebærer å vanskeliggjøre tilgjengeligheten til en del tjenester.

Ser samferdselsministeren faren ved å gi postkontorer et B-stempel fordi kundene ikke kan få utført en rekke vanlige posttjenester?

Statsråd Kjell Opseth: Rogaland postregion arbeider med ein plan om å tilpasse postkontorstrukturen i kommunane Stavanger og Sola. Når planen er gjennomført, vil det vere 17 postkontor i desse kommunane der ein kan utføre alle posttenester, medan fem postkontor får noko redusert tilbod. Desse fem postkontora skal vere utan pakkepostteneste, og kundane kan heller ikkje hente post i postboks eller andre fysiske postsendingar der. Slike tenester blir tilgjengelege ved eit anna postkontor i nærleiken.

Hovudoppgåva er å sikre postkundane eit godt servicenivå med godt tilgjenge til posttenestene. Ein må akseptere at ein ikkje finn same posttenester ved alle postkontor når servicegraden kan haldast oppe på ein meir effektiv og rimelegare måte. Ein gjev ikkje med dette postkontora forskjellig « stempel ». Alternativet til slikt redusert tilbod vil ofte kunne vere nedlegging.

Postverket opplyser at det ser på kundegrunnlag, kundebehov og tilgjenge når det vurderer om enkelte postkontor skal ha noko redusert tilbod. Eit noko redusert tilbod vil kunne opne for meir fleksible opningstider. I omhandla høve blir avstanden for å hente bokførte postsendingar noko lengre enn tidlegare. Avstanden frå noverande kontor til nytt kontor med desse tenestene vil vere frå 950 meter til 4 kilometer. Det er opplyst at samla sett vil servicegraden i området bli om lag som i dag.

Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for svaret, men føler at statsråden snubler litt nå. Det har vært litt diskusjon og uenighet om strategi for postservicen - landpostbudets, kontraktkontorets og servicekontorets rolle i forhold til postkontorene. Men det har vært enighet om ett mål: ikke å redusere servicenivået og tilgjengeligheten. Her fjerner man en del sentrale tjenester. Jeg har lyst til å sitere hva statsråden sa den 4. mai i denne sal. « Dei overordna politiske krava til postverket er at basistenestene skal vere tilgjengelege i heile landet med utgangspunkt i eit landsdekkande postalt nett. Oppgåva framover er difor å sikre eit godt servicenivå på postområdet, med godt tilgjenge for befolkninga i heile landet gjennom eit samla tilbod av postkontor, ... »

Her er det snakk om bl.a. å fjerne en basistjeneste fra en del postkontor. Man opprettholder med andre ord ikke den servicegraden statsråden snakker om og er opptatt av. Det som skjer, er at man fra postområdet fjerner en del sentrale tjenester, og kommunale myndigheter har ikke noe de skulle ha sagt, fordi postkontoret opprettholdes.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil gjerne få gje uttrykk for at eg står ved alt eg har sagt om servicegraden og måten vi skal yte service på i det totale postnettet. Det er eingong slik at postverket er nøydd til å sjå på kor tett postkontor i byer og tettbygde strøk skal liggje. Når ein i dette tilfellet vel å ta ut ein del tenester, er det eit alternativ til å leggje ned postkontor. Med avstandar på 1-4 kilometer til postkontor som har alle tenester, synest eg dette må kunne vere rimeleg i ei tid då det er viktig å få utført desse tenestene på ein mest mogleg optimal måte.

Inge Myrvoll (SV): Det er ikke å opprettholde servicenivået hvis man må gå til et postkontor og ikke kan få utført vanlige normale posttjenester, basistjenester som skal være tilgjengelige over hele landet. I denne regionen legger man ned fire postkontorer. Men det man i tillegg gjør, er å redusere servicenivået ved noen av de gjenstående. Når man har med nedleggelse å gjøre, har kommunen uttalelsesrett, påvirkningsmuligheter, ankemuligheter. Når man reduserer servicenivået og begynner å lage B-kontorer, har kommunen ikke noen form for påvirknings- eller medbestemmelsesmulighet. Det er kortsiktig tenking, en tenker på årlige budsjetter og ikke på strategi for hvordan man skal holde en god postservice. Jeg kan heller ikke skjønne at det å opprettholde de sentrale tjenestene skulle være en hindring for å ha fleksible åpningstider og kunne ha lengre åpningstider. Statsråden må gi en god forklaring på hvorfor det står i motstrid til hverandre.

Statsråd Kjell Opseth: Det er altså 17 postkontorer i disse to kommunene som kan tilby alle tjenester, og fem som vil ha eit redusert tilbod. Det er ein tettleik på postkontor som må vere rimeleg god. At vi har postkontor som ikkje har alle tenestene, det er ikkje noko nytt. Slik finst også andre stader i landet, ut frå ei vurdering av kva slags behov for posttenester i umiddelbar nærleik kundane har. Eg trur det er klokt at vi har den holdninga at vi skal tilby dei tenestene som kundane har behov for, og dei tenestene som det er mindre behov for, får kundane gå noko lenger for å få utført.