Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til statsråden om vilkåra for dei som er på KAJA-tiltak:

Arbeidsdirektoratets forskrifter for KAJA-tiltak slår fast at det skal betales tarifflønn for utført arbeid. Opplæringsdelen, 15 % av den tida KAJA-tiltaket varer, gis det ikke lønn for. Flere kommuner har ikke gitt opplæring, men likevel trukket KAJA-deltakere 15 % i lønn. Hittil har de også nektet tidligere KAJA-deltakere uten opplæring etterbetaling av lønn for utført arbeid.

Vil statsråden sørge for at KAJA-deltakere som er trukket i lønn for kurs som ikke er holdt, får etterbetalt det de har til gode?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Er det ikke mulig å få litt høyere tempo på heiseinnretningen på denne talerstolen? -

Arbeidsmarkedstiltaket KAJA har som formål å tilby langtidsledige meningsfylte og nyttige oppgaver som gir mulighet til å bevare arbeidsevnen, erverve nye ferdigheter og øke muligheten til å skaffe seg ordinært arbeid. Tiden på tiltaket skal, som nevnt av spørreren, bestå av 85 % arbeid og 15 % opplæring. Deltakerne skal avlønnes med tarifflønn for gjennomført arbeid.

En del kommuner fikk imidlertid i tiden etter innføringen av tiltaket vansker med å gjennomføre opplæring i 15 % av den tiden som deltakerne var på tiltaket. Dette kunne bl.a. skyldes problemer med å framskaffe egnet opplæringstilbud, deltakernes mangelfulle motivasjon for opplæring og at tiltaksdeltakere sluttet på tiltaket før opplæringen skulle vært gitt. I en del tilfeller oppstod det dermed uklarhet om etterbetaling til deltakere som hadde arbeidet mer enn 85 % av tiden på tiltaket. På denne bakgrunn presiserte departementet, gjennom endring av forskriften for tiltaket fra 6. januar i år, at arbeidsgiver skal etterbetale lønn dersom deltakerne har hatt mindre enn 15 % opplæring i tiden på KAJA.

Etter det jeg har kjennskap til, klarer de fleste kommuner nå å gjennomføre opplæringen i KAJA som forutsatt i regelverket, selv om det er variasjoner i opplæringen både i organisering, type og kvalitet. Forskriftsfestingen av etterbetaling ved for lite opplæring ser dermed ut til å ha bidratt til å styrke oppfølgingen av opplæringsdelen i tiltaket.

Avlønning og eventuelt etterbetaling til deltakere på KAJA er primært en sak mellom arbeidsgiver og tiltaksdeltakere. Det bør derfor i første rekke være opp til kommunene og tiltaksdeltakerne å finne rimelige løsninger ved tilfeller av at tiltaksdeltakere har fått for lite opplæring. Tiltaksdeltakere som mener at kommunen ikke følger regelverket, bør ta kontakt med arbeidskontoret for å få bistand.

Presidenten: Presidenten vil si at det nok er delte meninger om hvorvidt det er en fordel eller ulempe med farten på heiseinnretningen.

Erling Folkvord (RV): Statsråden var inne på manglande tempo på heiseinnretninga her i byrjinga av svaret sitt. Det er vel òg noko av det som er situasjonen for mange KAJA-deltakarar, at vi har nokre innretningar som manglar både tempo og meir til.

Det ligg i statsråden sitt svar at det er mange KAJA-deltakarar som ikkje har fått lønsutbetaling i samsvar med gjeldande forskrifter, for plikta til etterbetaling var også fastsett i forskriftene som galdt før 6. januar 1995. Ein del kommunar, som Rødøy, Bindal, Tysfjord, gjev nærast automatisk etterbetaling til folk som ikkje har fått opplæring. Erkjenner statsråden at statsråden har eit ansvar for å sikre at lover og forskrifter blir etterlevde når det er kommunale arbeidsgjevarar som bryt forskriftene?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: På det siste spørsmålet er det bare å svare: Ja, selvsagt har statsråden et ansvar for at gjeldende lover og forskrifter blir fulgt. Det er da også presisert i den endringen i forskriften som jeg refererte til fra 6. januar i år, som altså sier at arbeidsgiver skal etterbetale lønn dersom deltakerne har hatt mindre enn 15 % opplæring i tiden på KAJA.

Måten man da må gå inn i dette på, hvis dette ikke ordner seg, er jo at tiltaksdeltakerne, som jeg også sa til slutt i mitt svar, må henvende seg til arbeidskontoret dersom kommunen ikke oppfyller de forpliktelser som den har etter loven. Og det er én metode å gå fram på for å få ordnet dette, og jeg regner med at arbeidskontoret selvsagt følger og er ansvarlig for å oppfylle de bestemmelser som er fastsatt i lover og regler.

Erling Folkvord (RV): Ja, vi er mange som reknar med at arbeidskontoret skal sørgje for det, men det er nok mange KAJA-deltakarar som opplever at dei blir kasteballar mellom forskjellige instansar.

Det ligg f.eks. ei sak på LOs juridiske kontor frå Voss kommune fordi ei sånn enkel sak ikkje har vorte løyst. I Sigdal kommune er det førebels 13 personar som har reist skriftleg krav om etterbetaling, og tiltakskoordinatoren i Sigdal seier til Klassekampen i går: « Skal dette kravet innfris fullt ut, vil det ikke være økonomi til å drive med sysselsetting i kommunen. »

Det er ei arbeidsgjevarholdning som er skremmande. Det trur eg nok statsråden er einig i. Korleis kan statsråden nå medverke til at kommunalministeren skjer gjennom, slik at vi får slutt på ei sånn uverdig trenering og uthaling av utbetalingane, som eit stort tal KAJA-deltakarar har juridisk rett til å få?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, jeg vil forelegge de synspunkter som er framsatt her, for kommunalministeren, og jeg regner med at kommunalministeren undersøker nærmere de konkrete eksemplene som er nevnt her. Men ellers skulle jo lov og regelverk og ansvarsfordeling i den forbindelse være klart nok.

Dersom det oppstår tvister, er det jo også mulig å prøve å ta sak ved domstolene. Men som sagt, jeg skal sørge for at kommunalministeren blir kjent med de synspunktene og de eksemplene som er nevnt her, slik at man på det grunnlag kan følge opp en del av de synspunktene som er kommet fram.