Paul Chaffey (SV): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Det er til nå brukt om lag 10 mrd. kroner på oljeleting i Barentshavet uten at det er gjort et eneste drivverdig funn.

Er det ikke på tide å stanse denne sløsingen med offentlige midler?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er riktig som representanten Chaffey hevder, at det har vært brukt betydelige midler på leteboringer i Barentshavet med det siktemål å påvise økonomisk drivverdig petroleum. Resultatene har hittil ikke stått i forhold til forventningene tidlig på 1980-tallet. Vi må imidlertid ikke glemme at det er påvist svært store ressurser i området, og jeg er trygg på at de på et senere tidspunkt vil kunne produseres lønnsomt.

Selv om forventningene nå er lavere enn tidligere, er det ikke grunnlag for å avskrive dette området nå. Det sentrale er at rammebetingelsene må være utformet slik at det tas hensyn til at det er mer krevende å finne og utvikle olje- og gassressurser i Barentshavet enn på andre deler av norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen fremmet derfor i St.meld.nr.26 (1993-1994) forslag til endringer i rammeverket for Barentshavet Sør, slik at vi får mest mulig effektiv påvisning og eventuell utnyttelse av samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser i Barentshavet Sør. Et flertall i Stortinget gav sin tilslutning til de endringene som ble foreslått. Det er imidlertid viktig å merke seg at de miljømessige kravene til leting ikke er endret i forhold til tidligere. Disse er svært strenge for å ta hensyn til de spesielle miljøutfordringene vi står overfor i Barentshavet. Det ble heller ikke gitt skattelettelser for dette området.

Våren 1994 gikk en gruppe oljeselskaper inn i et samarbeidsprosjekt med det siktemål å kartlegge og avgrense videre aktuelle leteområder i Barentshavet Sør. Første fase i gruppens arbeid er nå avsluttet. Basert på de studiene som gruppen har gjennomført, er jeg optimistisk med hensyn til grunnlaget for videre utforskningsaktivitet i regionen.

Fremtidig aktivitet i Barentshavet forutsetter selskapenes interesse for området. Myndighetenes oppgave er å etablere hensiktsmessige og godt tilpassede rammer for aktivitetene, særlig innenfor miljøområdet.

I vurderingen av ny letevirksomhet i Barentshavet veier hensynet til sysselsetting og arbeidsplasser nasjonalt og i den nordlige landsdelen tungt. Derfor vil Regjeringen arbeide for å etablere rammebetingelser som er godt tilpasset slik at oljevirksomheten kan bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser spesielt i Nord-Norge.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som i grunnen bekreftet mitt utgangspunkt.

På alle andre samfunnsområder ville det å bruke 10 milliarderkr uten å vise til noe resultat bli sett på som en regelrett skandale, tror jeg. Jeg skulle likt å se staten bruke 10 milliarder på et industriprosjekt som ikke ble noe av, uten at vedkommende statsråd etterpå fikk store problemer, eller en helseminister bruke 10 milliarder på sykehus uten et eneste resultat og komme fra det med æren i behold.

I Barentshavet har jo det skjedd at etter å ha brukt 10 milliarder kr, får Statoil og de private selskapene belønning av staten for å ha brukt så mye penger, ved at man fjerner arealavgiften og forlenger konsesjonstiden for lisensene, i tillegg til generelle fordeler som er gitt på hele norsk sokkel, bl.a. ved at glideskala er fjernet for nye lisenser. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvor mange milliarder til skal staten bruke før også nærings- og energiministeren mener at det er brukt nok penger på den letevirksomheten?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hvert eneste år bruker vi 6-8 milliarder kr på å lete etter olje på norsk kontinentalsokkel. I Barentshavet har vi i løpet av nesten 15 år totalt brukt 10 milliarder kr, altså ikke så veldig mye mer enn det vi hvert eneste år bruker på norsk sokkel.

Veldig mange av de pengene vi bruker på å lete etter olje, fører til at vi ikke finner olje. Men hvis det var slik at vi bare skulle lete der vi visste at vi fant olje, så var det i og for seg ikke noe problem. Jeg regner med at SVs holdning til letevirksomhet umulig kan være at man skal lete etter olje i de brønnene hvor man vet man finner olje, men er mot å lete i de brønnene man vet man ikke finner olje. Poenget med å lete er jo at man ikke helt vet hva man finner før man har begynt å lete etter det. Det er det ene.

Det andre er at det er feil å si at de 10 milliardene som er brukt, ikke har gitt noe resultat. Det er påvist betydelige olje- og gassressurser, først og fremst gassforekomster. Brutto salgsverdi av de forekomstene er opp mot 200 milliarder kr. 200 milliarder kr er mye penger, og det er vesentlig mer enn 10 milliarder kr.

Paul Chaffey (SV): Det er nok sant at man må lete dersom man skal finne noe. Her er det altså lett gjennom en tiårsperiode for 10 milliarder kr. Man har ikke funnet noe som er drivverdig. Regjeringens konklusjon på det er at man må gi selskapene økonomiske lettelser sånn at de kan bruke enda mer penger i dette området. Det er jo også en erfaring.

Når så statsråd Jens Stoltenberg skal bortforklare dette, ser han på hele oljevirksomheten og sier at hele oljevirksomheten går med overskudd, og at det som skjer i Barentshavet, bare er en del av det. Jeg tror det vil være lurt også å se på de enkelte delene og se på om de går med overskudd eller underskudd. Her er det altså et nokså betydelig underskudd.

Ellers er det bare å konstatere at det er utrolig få arbeidsplasser i landsdelen som har kommet ut av disse 10 milliardene. Jeg vil spørre nærings- og energiministeren om han ikke tror at 10 milliarder kr brukt i Nord-Norge på andre ting ville gitt en god del flere arbeidsplasser enn det 10 milliarder kr brukt på letevirksomhet i Barentshavet har gitt.

Statsråd Jens Stoltenberg: La meg bare understreke følgende: Det er lett i Barentshavet for 10 milliarder kr i løpet av en 10-15-årsperiode. Det er selvfølgelig mange penger, men det er altså ikke så veldig mye mer enn det vi totalt sett bruker hvert eneste år på letevirksomhet på norsk sokkel. Og mange av de pengene er selvfølgelig brukt på letevirksomhet som ikke har gitt noe resultat. Det jeg forsøkte å få fram, er at vi har funnet ganske mye i Barentshavet, men hittil har det ikke vært erklært drivverdig. Med ny teknologi, eventuelt nye funn som gjør at vi kan koble forskjellige felt og utbygginger, kan de funn vi allerede har gjort og som beløper seg til henimot 200 milliarder kr, bli drivverdige. Da vil de gi svært store inntekter.

Det er nettopp fordi det potensielt sett kan gi svært store inntekter for Nord-Norge og for Norge totalt at internasjonale oljeselskaper er villig til å bruke mange penger for å finne olje og for å hente ut den gevinsten. Og vår vurdering har vært, og den har vi delt med SV fullt ut, at når de internasjonale oljeselskapene er villig til å satse svært store penger på å lete på norsk sokkel, bør også staten i stor grad være villig til det, for da sikrer vi staten en stor andel av de inntektene som kommer ut av norsk olje- og gassvirksomhet. Det er vårt fellesproblem at vi aldri helt sikkert vet før vi har lett, men det er altså det vi driver med.