John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov til å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Ifølge tall fra den rettsmedisinske kommisjon for tidsrommet 1980-93 er det en dramatisk økning av mord og forsøk på mord gjort av sinnslidende personer. I samme tidsrom er antall senger i psykiatriske institusjoner nærmest halvert.

Hva vil helseministeren foreta seg i forhold til rapporten fra den rettsmedisinske kommisjon?

Statsråd Werner Christie: Tallene fra den rettsmedisinske kommisjon viser at antall drap begått av sinnssyke varierer noe fra år til år, men at tendensen er økende. Dette synes jeg er meget bekymringsfullt. Vi har det siste tiåret vært vitne til et stigende antall drap. Det gjelder for drap begått både av ikke-sinnssyke og av sinnssyke. Mange ulike forhold både av sosial og kulturell art må antas å ligge bak denne utviklingen.

Generelt har det innenfor den institusjonsbaserte psykiatrien vært en utvikling i retning av kortere liggetider og mer aktive behandlingstilbud. Dette har vært en ønsket utvikling, bl.a. fordi langtidsopphold i seg selv kan skape funksjonshemming og fordi det for mange har ført til en bedre livskvalitet og mental helse å få omsorg og tiltak utenfor institusjon og oppfølging av spesialisthelsetjenesten. Jeg vil likevel understreke at det alltid vil være behov for institusjonsopphold av kortere eller lengre varighet for mange funksjonshemmede psykiatriske pasienter og et tilpasset antall institusjonsplasser innenfor det psykiske helsevern til å dekke dette behov. Ikke minst er dette tilfellet for de menneskene som har de alvorligste psykiske lidelsene. Det er derfor ikke aktuelt å redusere antall akuttplasser i psykiatrien i tiden fremover, men tvert imot trappe litt opp på enkelte områder.

De fylkeskommunale sikkerhetsavdelingene har som oppgave å utrede, behandle, pleie og rehabilitere voldelige utagerende pasienter som har alvorlige sinnslidelser, og som krever ressurser utover det som kan gis ved en vanlig allmennpsykiatrisk langtidsavdeling. Sikkerhetsavdelingene har i dag en kapasitet på ca 100 plasser etter siste telling. De farligste alvorlig sinnslidende blir ivaretatt i de tre regionale sikkerhetsavdelingene i Oslo, Trondheim og Bergen med til sammen 29 plasser. Til disse enhetene er det lagt ytterligere 17 plasser for gruppen alvorlig sinnslidende fra politi- og fengselsvesen som har behov for observasjon, utredning og behandling.

Jeg vil videre påpeke at det i 1995 er bevilget 75 mill. kr til å styrke psykiatrien i fylkene ytterligere. Fylkeskommunene er i denne forbindelse av Sosial- og helsedepartementet spesielt bedt om å vurdere behovet for å styrke de fylkeskommunale sikkerhetsavdelingene.

Videre er det som kjent avsatt 100 mill. kr for å styrke tilbudet til personer med psykiske lidelser i kommunene. Disse øremerkede tilskuddene skal bidra til å bedre kapasiteten i det psykiatriske tilbudet for befolkningen generelt. Jeg forutsetter videre at personer med alvorlige psykiske lidelser spesielt vil kunne bli fanget opp på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet enn før.

På oppdrag for Sosial- og helsedepartementet kartlegger nå Statens helsetilsyn behovet for antall døgnplasser for alvorlig sinnslidende som kan være vanskelige eller farlige. Kartleggingen skal omfatte både de pasienter som i dag benytter de fylkeskommunale og regionale sikkerhetsavdelingene, og personer som man antar kan ha et slikt behov, men som ennå ikke har kunnet bli prioritert for et slikt tilbud. Når denne kartleggingen er gjennomført, vil jeg i samarbeid med justisministeren og Statens helsetilsyn vurdere eventuelle ytterligere tiltak.

Morten Lund: hadde her overtatt presidentplassen.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er vel neppe noen særlig overraskelse for noen som kjenner til den manglende behandlingskapasitet vi har i det psykiatriske helsevesen, at tilstander som dette oppstår. Det er etter mitt skjønn rett og slett for mange alvorlig sinnslidende mennesker som i dag mer eller mindre er overlatt til seg selv og sine lokale miljøer, pasienter som egentlig burde hatt lengre opphold i psykiatriske behandlingsavdelinger. Jeg har merket meg at professor Retterstøl i en kommentar til den rapporten som er omtalt, gir som begrunnelse at behandlingstiden i psykiatriske institusjoner i dag er for kort og utilstrekkelig, noe som igjen skyldes mangel på sengekapasitet. Det er vel og bra at man overfører 75 mill. kr til fylkeshelsetjenesten innen psykiatrien, men har man satt noen krav i forbindelse med disse midlene?

Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren er: Vil helseministeren ta et konkret initiativ til å øke sengekapasiteten i de psykiatriske sykehus?

Statsråd Werner Christie: Svaret på representanten Alvheims spørsmål er ja. Initiativet er allerede tatt, idet vi ved utsendelsen av rundskriv om de 75 mill. kr til fordeling nettopp har bedt fylkeskommunene vurdere på hvilke områder det er behov for å øke kapasiteten. Jeg vil i denne sammenheng minne om at den nedbygging som representanten Alvheim viser til i sitt spørsmål, ikke først og fremst går på den aktive akuttpsykiatrien, snarere tvert imot. Den nedbyggingen vi har sett i psykiatrien, har først og fremst vært rettet mot de tilbudene hvor det har foregått en passiv langtidsomsorg som ikke har gitt forsvarlig livskvalitet for de klientene det har dreid seg om - klienter som skulle vært utskrevet og skulle fått en aktiv rehabilitering. De har fått det og har blitt tilbudt et eget hjem og en egen tilværelse under god omsorg i kommunene og med oppfølging fra langtidspsykiatrien. Allikevel er vi i utgangspunktet enige om at kapasiteten i akuttpsykiatrien og spesielt den for alvorlig sinnslidelse må økes i noen grad.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.

Det skulle være relativt enkelt for fylkeskommunene å øke sengetallet innen psykiatrien, idet bygningsmassen fremdeles ligger der.

Det skal som kjent bygges et spesialsykehus innen psykiatrien i Trondheim. Og mitt siste oppfølgingsspørsmål til helseministeren blir da dette: Vil dette sykehus når det er tatt i bruk, kunne tilby noe lengre sykehusopphold for den type sinnslidende som erfaringsmessig kan være farlige for seg selv og ikke minst for sine omgivelser, altså noe tilsvarende det klientellet man hadde på det tidligere Reitgjerdet sykehus, som dessverre ble nedlagt?

Statsråd Werner Christie: Når man snakker om sinnslidende som har alvorlige atferdsforstyrrelser, og som også kan være farlige og kan begå eller har begått kriminelle handlinger, tror jeg det er viktig å skille mellom minst fire forskjellige kategorier:

Den ene kategorien er vanlige sinnslidende, som kan være sinnslidende i gjerningsøyeblikket, og som derfor begår kriminelle handlinger.

Den andre er karakteravvikere, som ikke nødvendigvis er sinnslidende i lovens forstand, etter lov om psykisk helsevern, altså f.eks. ikke orientert om tid og sted.

Den tredje er psykisk utviklingshemmede, som kan være farlige og begå kriminelle handlinger.

Og endelig er det alminnelige kriminelle, som - som alle oss andre - også kan ha psykiske lidelser i perioder eller i spesielle sammenhenger.

Når det gjelder den spesielle institusjonen som er planlagt i Trondheim, er den planlagt for karakteravvikere. Nå har man kommet fram til på psykiatrisk faghold at de fleste av disse har psykiatriske tilleggsdiagnoser som gjør at man ønsker å vurdere om dette heller kan etableres sammen med den ordinære psykiatriske omsorgen for spesielt vanskelige.