Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

En palestiner ved flyktningmottaket i Lier som oppholdt seg i mottaket i 9 1/2 måned, har innledet sultestreik i protest mot lang behandlingstid for å få politisk asyl. Andre asylsøkere foretar alle mulige krumspring for å trenere saksbehandling og utvisningssak.

Hva kan statsråden bidra med for å redusere søknadstiden?

Statsråd Grete Faremo: Selv om saksbehandlingstiden er kortere i Norge enn i mange andre land, setter Regjeringen mye inn på ytterligere reduksjon. Kort saksbehandlingstid i asylsaker er viktig både for søkeren og for myndighetene. Søkeren bør få avklart sin sak så snart som mulig, og kort saksbehandlingstid fører til effektiv ressursbruk og reduserte utgifter for det statlige mottaksapparatet.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for en asylsøknad er i dag mellom ti og elleve måneder. Enkelte ganger tar det imidlertid lengre tid å avgjøre søknader om politisk asyl. Før det fattes vedtak i så viktige saker, må alle relevante opplysninger undersøkes. Foruten identitet er det nødvendig å undersøke om de har oppholdt seg i eller søkt asyl i andre land. Videre må det undersøkes om de dokumenter som eventuelt framlegges, er korrekte.

I enkelte saker kan det være nødvendig å foreta nærmere undersøkelser i søkerens hjemland, noe som nødvendigvis også kan ta noe tid. For å lette dette arbeidet har en utplassert utlendingsattacheer i de viktigste landene.

Det kommer ofte fram nye opplysninger i løpet av saksbehandlingen. Selv om det kan ta tid, er en forpliktet til å undersøke også slike opplysninger nærmere før vedtak fattes. Utgangspunktet er at ingen søkere må reise hjem før en er sikker på at det er trygt.

Selv om det kan være mange grunner til at saksbehandlingstiden trekker ut, er det selvsagt nødvendig løpende å vurdere hvilke effektiviseringstiltak som kan settes i verk for å redusere behandlingstiden mest mulig. Jeg har derfor nylig satt i gang et arbeid med sikte på å kartlegge og vurdere hva som kan gjøres for ytterligere å redusere saksbehandlingstiden i asyl- og andre utlendingssaker.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Asylbehandling kan være forbundet med enorme utgifter for det norske folk. Taksameteret går hos politifolk, tolker og advokater i tillegg til hos saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og ambassader. Videre har man NOAS, utenlandske interesseorganisasjoner i Norge, domstolene i tillegg til Røde Kors samt offentlige kontorer i flere land som kan være involvert. En ting er sikker: Det er mange som skal ha sin lønn i denne prosessen, og som bidrar til at byråkratiet vokser.

I Tyskland ble problemet så stort at man ble bekymret for at det kunne bidra til å rive ned økonomien. Nå forstår jeg etter statsrådens svar at det er et arbeid på gang, men vil man da skjele til det man har gjort i Tyskland? Der foretok man nemlig en grunnlovsendring i 1993 som innebærer at retten til å fremme asylsøknad ble begrenset. Nye og forenklede asylprosedyrer ble innført, som har bidratt til å redusere søknadstiden uten at det går utover rettssikkerheten. Mener statsråden vi bør se nærmere på og lære av det tyske lovverk?

Statsråd Grete Faremo: Søknad om asyl er for både den det gjelder og justisministeren en svært alvorlig sak. Vi snakker her om søknad fra en person som frykter personlig forfølgelse. For oss er det av stor betydning å ta hensyn til tryggheten for den personen det gjelder. Det er utgangspunktet for den behandling saken undergis, samtidig som det er viktig for oss, også av hensyn til asylsøkeren, å ha så effektive og kostnadsbesparende rutiner som mulig, men uten å tape av syne krav til rettssikkerhet.

Den sammenligning som representanten Hedstrøm gjorde med Tyskland, kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg hørte at det var en viss sammenblanding mellom saker som gjelder asyl, og saker om søknad om opphold på humanitært grunnlag, og går derfor i denne sammenheng ikke nærmere inn i det.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det er ganske sikkert at man i Norge kan leke katt og mus med rettssystemet, kanskje i flere år. Statsråden nevnte en saksbehandlingstid på 10-11 måneder, men vi har eksempler på at det kan ta dobbelt så lang tid. Man kan trenere saksbehandling og utvisningssak i lang tid. Avslag på asylsøknad ankes oppover i systemet, og det er mulig å endre begrunnelse underveis. Seigpiningen kan i verste fall føre til at asylsøkeren gjemmer seg bort hos kontakter eller går i kirkeasyl.

Mener ikke statsråden det er behov for systemer som kan åpne for en raskere avklaring, både av hensyn til asylsøkeren, som også lider av å måtte vente så lenge, og skattebetalerne?

Statsråd Grete Faremo: Jeg vil ikke utelukke at det kan være en del også av oss norske borgere som har sett gleden i å utnytte et system. Det er utrolig viktig for oss å ha rutiner som sikrer så rask og sikker behandling som mulig også av søknader om asyl, og det er noe av bakgrunnen for at vi nå har en bred gjennomgang av vår måte å behandle disse sakene på. Vi har satt i verk prosjekter så vel ved Oslo politikammer som i Utlendingsdirektoratet og gjennomgår også rutinene i departementet. Jeg håper gjennom dette at vi kan få mer effektive rutiner, men som fortsatt tar vare på rettssikkerheten minst like godt som dagens regler gjør.