Rita H Roaldsen (Sp): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge:

Er det tilfelle at personer på attføring får mindre i utbetaling etter at ansvaret for denne gruppen ble flyttet fra trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten?

Statsråd Gunnar Berge: Personer som gjennomgår yrkesrettet attføring, får to typer ytelser:

• attføringspenger til løpende livsopphold
• attføringsstønad til ulike typer utgifter knyttet til gjennomføring av attføringstiltaket

Attføringspengene er den viktigste ytelsen for å sikre vedkommende et livsgrunnlag under attføringen. Nivå og beregningsmåte for denne ytelsen er ikke endret i forbindelse med overføring av ansvaret for yrkesrettet attføring fra trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten fra 1994.

Forskriftene for attføringsstønad er derimot blitt endret i forbindelse med ansvarsoverføringen. Siktemålet var forenkling og standardisering av regelverket ved innføring av standardsatser og sjabloner for beregning av ytelsene. Det er klart at en slik standardisering gir en endret fordeling mellom stønadsmottakerne, ved at enkelte får noe mer enn før, mens andre får noe mindre utbetalt enn etter den gamle ordningen. Beregningene av de nye satsene ble basert på at det ikke skulle foretas noen innsparing i forhold til tidligere regelverk.

Det er generelt et gode med et enkelt regelverk. Dette gjelder både av hensyn til attføringssøkeren, som lettere vil kunne skaffe seg oversikt over sine rettigheter, og for administrasjonen, som vil slippe for mange detaljvurderinger. Ved å forenkle administrasjonen av stønaden frigjøres tid og kapasitet til faglig arbeid med attføringsplaner og tiltak.

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg vil takke kommunalministeren for svaret. Han sier i sitt svar at man fikk en standardisering og forenkling av de ulike ytelsene ved overføringen fra trygdeetaten til arbeidsmarkedsetaten. Jeg tror overføringen var riktig, fordi vi fikk en forenkling av saksbehandlingen. Men hensikten med dette var vel ikke at enkelte - spesielt de med små barn, barnefamilier - skulle bli skadelidende.

Det er nå dannet et eget forbund, Norsk Omskoleringsforbund, for personer på attføring. De hevder at omorganiseringen har ført til en reduksjon i ytelsene fra 2.000 kr til 5.000 kr pr. måned. Og ettersom kommunalministeren hevdet at hensikten med overføringen ikke var å redusere utbetalingene, har han da tenkt å gjøre noe for å rette opp det utilsiktede resultatet som overføringen har ført til?

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg nevnte i mitt svar, innebærer den nye ordningen at en har gått over fra et system med direkte refusjon til et system hvor en i noen grad baserer seg på standardsatser. Det er klart at en slik overgang vil måtte ha visse konsekvenser hvis man stort sett skal holde seg innenfor de samme økonomiske rammene. Det vil innebære at noen kan få noe mer enn før, men det finnes også eksempler på at en kan få noe mindre enn før. Men det er ikke nødvendigvis slik at det man fikk utbetalt før, var det korrekte beløpet, det kan det være ulike oppfatninger av. Det vil være rimelig, synes jeg, når dette nye regelverket har virket en tid, å foreta en evaluering for å se om overføringen kan ha gitt uheldige utslag som gir grunnlag for å foreta justeringer. Men foreløpig synes jeg ikke det er grunnlag for å trekke en slik konklusjon.

Rita H Roaldsen (Sp): Jeg takker for svaret og har merket meg at man vil foreta en evaluering av overføringen, og det ser jeg på som svært viktig. Men på kort sikt kan dette få store konsekvenser for enkelte med hensyn til å klare sine forpliktelser i forhold til hus og heim, og mange frykter faktisk at de kan bli gjeldsofre hvis det ikke skjer noe innen kort tid. Det vil selvsagt ta lang tid før en slik evalueringsrapport foreligger, og mange av dem dette gjelder, vil ikke ha tid til å vente på den. Kan man gjøre noe på kort sikt for å hjelpe dem som kommer dårligst ut?

Statsråd Gunnar Berge: Også de nye reglene gir etter min oppfatning en akseptabel stønad når det gjelder hjelp i forbindelse med husleieutgifter. Men tidligere var det slik at en også kunne få støtte med utgangspunkt i helt andre typer lån og utgifter som ikke hadde noe med bokostnader å gjøre i det hele tatt. Og i de tilfeller hvor det var den type kostnader man fikk kompensert, kan det ha blitt betydelige endringer for enkeltpersoner. Men hvis det gjelder lån som dreier seg om helt andre ting enn det som er knyttet direkte til livsopphold og bokostnader, er det et spørsmål om staten egentlig skal dekke den type utgifter.

For øvrig fastholder jeg det jeg sa i mitt forrige svar, at etter en tid kan det være naturlig å evaluere ordningen, og først da kan en vurdere om det skal foretas endringer.