Geir Thoresen (uavh): Jeg tør stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Aftenposten skrev den 3. mai 1995 at det planlegges en park til vel 40 mill. kroner rundt regjeringskvartalet. Etter inspirasjon fra både Paris og Barcelona skal en bygge basseng med fontene, bruke det beste av norsk sten, lage ny belysning, ha varme i bakken osv.

Støtter statsråden denne bruken av skattebetalernes penger?

Statsråd Nils Olav Totland: I 1990 gjennomførte Statsbygg en idékonkurranse om utformingen av utearealene i Regjeringskvartalet. Formålet med konkurransen var å få frem en plan med en idé som binder området sammen og gir det en klar identitet ved hjelp av form, funksjon, materialer og estetisk kvalitet.

Tidligere var utenomhusarealene i kvartalet nærmest en eneste stor parkeringsplass. Når det siste bygget i Regjeringskvartalet tas i bruk i månedsskiftet januar/februar neste år, er det ønskelig at kvartalet fremstår med et helhetlig preg. Det har derfor vært naturlig å opparbeide utearealene slik at de på en god og verdig måte understøtter Regjeringskvartalets funksjon og rolle.

Regjeringskvartalet blir årlig besøkt av en rekke mennesker, utenlandske statsoverhoder, statsministre, statsråder og ikke minst alle fra egne hjemlige miljøer med ulike ærend til regjeringskontorene. Jeg vil også ta med at det bør være en tiltalende ytre ramme som er med på å skape trivsel rundt en relativt stor arbeidsplass. Utformingen av kvartalet bør uttrykke norsk arkitektur og byggetradisjoner. Det er derfor lagt vekt på å bruke solide norske materialer som skifer og granitt ved utformingen.

Selvsagt kunne vi valgt en billigere løsning, som f.eks. svart asfalt og flere hundre parkeringsplasser, men en slik løsning tilfredsstiller ikke våre krav til kvalitet og estetikk.

Opparbeidelsen av Regjeringskvartalet handler ikke bare om estetikk og arkitektur. I de arbeidene som pågår, inngår også en rekke nødvendige tiltak av sikkerhetsmessig karakter samt reparasjoner og vedlikeholdsarbeider.

Kostnadene ved de arbeider som gjennomføres nå, dekkes av budsjettet til Regjeringskvartalets 5. byggetrinn. Det er vanlig praksis ved statlige bygg at det settes av et beløp til utenomhusarbeider. Kostnadene ved disse i Regjeringskvartalet er på lik linje med det som er vanlig for utenomhusarbeider på statlige bygg. Kostnadene er - som spørreren sier - ca 40 mill. kr, men man skal merke seg at ca halvparten går til reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, fundamenteringer og sikkerhetsrelaterte tiltak.

Geir Thoresen (uavh): Jeg takker statsråden for svaret.

Det som er de faktiske forhold, er altså at vi havner på en pris pr. mål på i overkant av 4 mill. kr. Bakgrunnen for spørsmålet er selvfølgelig at dette virker noe i overkant. Det er ingen som har sagt at man skal ha svart asfalt over det hele, men det må kunne være mulig å finne noe rimeligere løsninger enn det man her har lagt opp til. Prosjektlederen sier da også til Aftenposten 3. mai:

« Det er ikke akkurat nøkternt, innrømmer Myklebust og forteller at man har lagt seg på en utsmykningslinje med høy kvalitet etter forbilde fra både Paris og Barcelona.

Jeg synes likevel ikke dette er for dyrt. Det kommer tross alt endel utenlandske gjester til regjeringsbygget. »

Mitt tilleggsspørsmål er: Ser ikke statsråden at dette muligens er litt i overkant, at man kunne vært noe mer nøktern i sitt valg av materialer etc?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg synes det er viktig å ha for øye at vi rundt Regjeringskvartalet har kvalitet på det vi gjør. Så vil det være litt etter øynene som ser, å vurdere hva som er rimelig, og hva som er urimelig. Hvis man ser hele prosjektet på R5, som dette er en del av, kommer vi ned på en kvadratmeterpris - hvis man er opptatt av å bruke tall - på 15.000 kr. Og da skal man ta med seg at det her i disse bygningene er lagt opp spesielt dette med sikkerhetstiltak, slik at vi ikke utsetter et regjeringsområde for en Oklahoma-tragedie - om en vil heise det litt opp.

Her er det høy kvalitet, og jeg tror at mennesker stort sett vil sette pris på at vi når vi vender blikket mot Akersgata, får et tiltalende inntrykk av Regjeringskvartalet.

Geir Thoresen (uavh): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Når han her henviser til sikkerhetstiltak, må jeg jo si at det virker litt underlig. Det er ingen som har sagt at man skal ha en parkeringsplass der ute, men det det er snakk om, er jo parken, og jeg kan ikke skjønne at selve denne parken har noe vesentlig med sikkerhetstiltakene i regjeringsbygget å gjøre. Statsråden innrømmer at det er høy kvalitet. Mitt spørsmål har hele tiden gått på: Er ikke dette i overkant? Jeg mener at sosialdemokratiske prinsipper tilsier at man må være litt nøktern også med bygg i Regjeringskvartalet, og at dette vel må kunne tilskrives kontoen for litt gigantomani.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg tror ikke vi skal blande ideologier inn i synet på dette. Til det er det for mye en praktisk håndtering. Og selve parken med trærne og det som gjøres der, har selvsagt ikke noe med sikkerheten å gjøre. Men både det som ligger under bakken, og noe av det man ser over bakken i Regjeringskvartalet, har selvsagt med sikkerhet å gjøre.

Jeg skjønner at representanten Geir Thoresen og jeg ikke blir enige helt og fullt om dette, men jeg tror at de som skal bedømme våre handlinger i ettertid, vil si at det var nok riktig at vi tok i så pass som vi gjorde - som vi gjorde på andre områder i virkelig vanskelige tider, da vi bygde opp både i denne by og i andre byer.