Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Kystvakta vil få redusert sine midler med totalt 12 mill. kroner. Denne reduksjonen vil føre til at seilingstiden for Kystvaktas båter blir redusert betydelig, og at den totale havovervåking kan komme på et uforsvarlig lavt nivå.

Mener statsråden at en slik reduksjon er forsvarlig på bakgrunn av de utfordringer Norge står overfor med piratfiske i Smutthullet og økt behov for overvåking i Svalbard-sonen og andre viktige fiskeområder?

Statsråd Jørgen Kosmo: Kystvakten har ikke fått redusert sine tildelinger med 12 mill. kr for 1995, men på samme måte som for alle øvrige budsjettposter i Forsvarsdepartementet - som for øvrig representanten Rolf Ketil Bjørn er utmerket godt klar over - er det ikke gitt priskompensasjon i forhold til 1994-tildelingen. Det fremgikk av budsjettproposisjonen sist høst.

Situasjonen er at årsprogrammet for Kystvakten i 1995 viser seg å være for ambisiøst i forhold til budsjettet, og de berørte avdelinger har konstatert et merbehov på 12 mill. kr i forhold til tildelingen for 1995.

For å holde seg innenfor rammen av tildelte midler har kystvaktinspektøren bl.a. funnet det nødvendig å foreta mindre justeringer i seilingsplanene. Aktiviteten i havområdene vil uansett til enhver tid holdes under oppsikt, og ut fra eventuelle endringer i situasjonen vil ressurser bli omdisponert om nødvendig. Alle prioriterte oppgaver vil bli løst som normalt, men tilstedeværelsen vil bli marginalt redusert i forhold til årsprogrammet.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret, som er temmelig nedslående for folket på kysten, som er avhengig av fiskeressursene. Regjeringen går inn for å redusere Kystvaktas seilingsaktivitet i forhold til det som var gjennomført i 1994 og planlagt for 1995. Men situasjonen i havområdene burde tilsi økt aktivitet fra Kystvaktas side.

I spørretimen den 5. april 1995 åpnet forsvarsministeren for « nødvendige tiltak ... herunder også budsjettmessige endringer ». Etter at dette svaret var gitt, er situasjonen blitt vesentlig endret i negativ retning, i og med at Kystvakta nå har fått pålegg om å kutte driftsutgiftene med 12 mill. kr, som i realiteten vil bety det samme som en reduksjon av aktiviteten.

Jeg vil spørre om ikke statsråden ser behovet nettopp for å øke aktiviteten til Kystvakta nå - med Smutthullet, med Smutthavet, med Svalbard-sonen osv. - istedenfor å gå inn for en reduksjon, som Regjeringen i realiteten gjør.

Statsråd Jørgen Kosmo: Enhver avdeling i Forsvaret er nødt til å planlegge sin aktivitet i forhold til de tildelte midler, bl.a. gitt gjennom vedtak i Stortinget. Hvis situasjonen i løpet av året endrer seg slik at normal aktivitet ikke vil være tilstrekkelig for å oppfylle de krav som stilles til Kystvaktens tilstedeværelse, f.eks. fordi man har et økende antall fartøy som fisker ulovlig, vil altså Forsvaret om nødvendig disponere av Forsvarets totale ressurser for å håndheve norsk suverenitet i områdene. Jeg tror det er tredje eller fjerde gangen jeg svarer på akkurat dette spørsmålet, men det synes som om det er vanskelig å få gehør.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg kan forsikre statsråden om at han aldri vil få gehør, i hvert fall ikke fra min og SVs side, for at man skal redusere Kystvaktas aktivitet i en situasjon hvor man ser at den internasjonale havfiskeflåten øker sin aktivitet i våre områder. Jeg synes det er merkelig at statsråden kan være med på en redusert aktivitet fra Kystvaktas side nettopp i en situasjon hvor behovet for overvåkning øker i betydelig grad.

Driftsutgiftene innenfor Forsvaret er jo presset sterkt nedover i år, bl.a. for å skaffe mer penger til investeringer. Jeg mener at det i dagens situasjon er bedre å bruke en større del av forsvarsbudsjettet for å sikre fiskeressursene mot rov og ran fra en altfor stor trålerflåte enn å gå inn for store investeringer. Og jeg vil spørre om ikke statsråden kan gi et helt klart tilsagn om at han vil kunne omdisponere innenfor forsvarsbudsjettet, slik at Kystvakten skulle kunne opprettholde sin aktivitet på samme nivå som i fjor.

Statsråd Jørgen Kosmo: Hva slags form for statsstyring er dette - at en representant som ikke har fått flertall for sine forslag i Stortinget, liksom skal forvente at en statsråd skal sette seg ut over Stortingets flertallsvedtak for at mindretallet skal få oppfylt sine interesser? Jeg må si at det ville vært ganske utålelig av meg som statsråd hvis jeg skulle gjøre som representanten Rolf Ketil Bjørn foreslår. For meg betyr de vedtakene som Stortinget har gjort i forhold til prioriteringer mellom drift og materiell, ganske mye, og jeg akter å forholde meg til fakta i disse vedtakene.

Men så må jeg få lov til å stille et tilleggsspørsmål: Når har representanten Rolf Ketil Bjørn erfaring for at Forsvaret gjennom Kystvakten ikke har gjort jobben sin i henhold til kontroll og overholdelse av suverenitet i vårt havområde?

Rolf Ketil Bjørn (SV): (fra salen): President, til en åpenbar misforståelse!

Presidenten: Dersom representanten er overtydd om at det er ei openberr mistyding, skal han få ordet, men ...

Rolf Ketil Bjørn (SV): Det må jo være en åpenbar misforståelse fra statsrådens side når han tar spørretimen slik at det er statsråden som spør representantene og ikke omvendt. Siste delen av statsrådens svar var jo et spørsmål til meg, (presidenten klubber) og da må jeg få anledning til å svare, synes jeg (presidenten klubber igjen).

Presidenten: Presidenten oppfattar ikkje dette som ei openberr mistyding.