Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

I brev av 26. september 1994 anmodet jeg om en redegjørelse for den subsidiering av Statens kantiner som foregår i direkte konkurranse med lokale overnattings- og serveringssteder.

Hvilken redegjørelse kan statsråden gi?

Statsråd Jørgen Kosmo: Forsvarsdepartementet har i lengre tid vurdert hvilken tilknytning Statens kantiner bør ha til staten. For å kunne gi et best mulig svar på de problemstillingene representanten Hernæs har tatt opp, har departementet ønsket å ferdigstille prosjektet Frifor SK før vi sluttvurderte hvilke rammebetingelser Statens kantiner bør ha med hensyn til sine overnattingstilbud.

Statens kantiners virksomhet kan deles i to deler: Forsvarets kantiner, som driver kantiner og kiosker i militære forlegninger samt fire permisjonssentre, og Statens lunsjromstjeneste, som konkurrerer fritt om drift av kantine- og kioskvirksomhet for betjening av statens ansatte. Regnskapene for disse delene holdes atskilt, og subsidieringen i form av direkte tilskudd var i 1994 på 14 mill. kr for Forsvarets kantiner og 4,5 mill. kr for Statens lunsjromstjeneste. Dette utgjør ca 5,5 % av den totale omsetningen i Statens kantiner.

Forsvarets kantiners fire permsentre benyttes i første rekke av soldater på permisjon, dernest av øvrig forsvarspersonell. Dersom det er overskuddsplass, tilbys denne til sivile i offentlig tjeneste og da hovedsakelig for kurs og konferanser.

Prinsipielt har jeg ingen problemer med å se at tilskudd til og momsfritak på serveringen samt kostnadsfrie bygg og anlegg utgjør en konkurransevridning til fordel for perminalene. Mot denne bakgrunn kan jeg derfor forstå at man setter et spørsmålstegn ved at Statens kantiner skal kunne tilby sine tjenester til sivile med tilknytning til det offentlige.

Forsvarsdepartementet og Statens kantiner har hele tiden lagt stor vekt på å ha et godt forhold til lokalt næringsliv de stedene vi er representert, og jeg understreker at det lokale næringsliv med svært få unntak har vært positiv ved etableringen av alle de fire perminalene. Perminalene har betydd økt sysselsetting, økt antall tilreisende og et generelt høyere aktivitetsnivå for de stedene der de er etablert. Økonomiske beregninger viser at de positive effektene utvilsomt oppveier de begrensede negative effekter man kan påvise for deler av lokalt næringsliv som følge av konkurransevridning til fordel for perminalene.

Jeg mener derfor at hensynet til en størst mulig utnyttelse av ledig kapasitet ved perminalene og de mange positive effektene perminalene gir, mer enn oppveier de meget begrensede ulempene som konkurransevridningen medfører. Jeg konkluderer følgelig med at dagens rammer på en god måte ivaretar hensynet til både lokalt næringsliv, kommune og Statens kantiner, og kan derfor ikke se noen grunn til å endre de rammebetingelser som Statens kantiner må operere under med hensyn til driften av sine permsentre.

Bjørn Hernæs (H): Tatt i betraktning at spørsmålet refererer seg til et brev som begynner å nærme seg et år, hadde jeg håpet at jeg kunne si bedre sent enn aldri.

Det åpnet jo veldig lovende. Statsråden hadde en presis beskrivelse av den subsidiering som foregår. Jeg blir ganske overrasket over at han da kan konkludere som han gjør, hvor han sier at med ganske få unntak skal dette være godt mottatt hos det private næringsliv. Da er det helt andre opplysninger jeg har fått, og jeg har lyst til å referere til hva daglig leder ved Sydspissen permsenter i Tromsø sier. Han bekrefter at Forsvaret tilbyr kurs- og konferansepakker til dumpingpriser. « - Her er det full rulle hele tiden, » sier han. Når vi da får opplyst at det er helpensjon for 265 kr, at de ikke betaler husleie, ikke moms, ikke utstyr, at menige gjør vakttjeneste, er jeg overrasket over statsrådens konklusjon og vil spørre en gang til: Tror statsråden at dette er til fordel for Statens kantiner når vi skal se på driften av kantinene for fremtiden?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det kommer helt an på hvilke øyne som ser. At man har gode perminaler, er helt utvilsomt en fordel for soldatene. Det er for soldatenes skyld vi driver disse perminalene. Så er det spørsmål om hvordan vi på best mulig måte skal utnytte den kapasiteten vi har, til fornuftig drift når vi har kapasitet til overs. Som sagt er det slik at soldatene gjerne kommer i bølger til disse permsentrene, og fra tid til annen vil det være ledig kapasitet. Jeg har faktisk ikke hørt fra en eneste ordfører i dette land at man er misfornøyd med at man på denne måten er med på å legge til rette for økt aktivitet i lokalsamfunnet. Men jeg medgir at for enkelte lokale næringsdrivende må dette oppfattes som et problem. Jeg ser realiteten i at de oppfatter dette som et problem.

Bjørn Hernæs (H): Dette er nok et eksempel på en forholdsvis klar måte å se tingene forskjellig på. Jeg reagerer på at man forsøker å skyve hensynet til soldatene foran seg - det er derfor vi har Statens kantiner, så det skulle bare mangle! Men jeg lurer litt på om statsråden kjenner til økonomien i landhotellene i Nord-Norge, hvor hardt presset de er økonomisk, og når de skal måtte konkurrere på denne måten, blir det praktisk talt umulig. Det må være til betydelig sjenanse både for Forsvaret og for det sivile samfunn for øvrig.

Jeg kan si det slik at de organisasjonene som representerer overnattings- og servicenæringen bl.a. i Nord-Norge, reagerer meget sterkt. Jeg må innrømme at jeg er overrasket over at ordførere heller ikke har tatt opp denne saken. Men hvis det er det staten ber om, føler jeg meg rimelig trygg på at vi skal få reaksjoner også fra ordførerne.

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er ikke så rart at representanten Hernæs og jeg ser med litt forskjellige øyne på dette spørsmål. Det er helt åpenbart at det er henvendelser fra det lokale næringsliv som har fått representanten til å reise spørsmålet, mens jeg på min side har et ansvar for samarbeid i henhold til de pålegg og instrukser som er gitt av Stortinget, for å sørge for fritidstilbud til soldatene og legge til rette for det. Det er en del kryssende hensyn som møtes her. Men representanten Hernæs får utmerket anledning til å behandle dette spørsmålet når vi i Stortinget skal ta stilling til den fremtidige organiseringen av Statens kantiner. Det vil være en høvelig måte for en stortingsrepresentant å reise disse prinsipielle spørsmålene på.