Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til statsminister Gro Harlem Brundtland:

Ifølge avisa Nordlys torsdag 4. mai 1995 framgår at statsministeren vil engasjere seg i saka om krigspensjon til veteranene fra Alta bataljon. Spørsmålet om krigspensjon til disse veteranene var oppe i Stortinget 10. november 1994 og ble avvist.

Har statsministeren fått nye opplysninger, og hvilket engasjement kan vi forvente oss i denne saka?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Spørsmålet om krigspensjon til veteranene fra Alta bataljon var, som det framgår av spørsmålet fra stortingsrepresentant Johanne Gaup, oppe i Stortinget 10. november 1994. Stortingsrepresentantene Johanne Gaup og Bjørg Hope Galtung foreslo i Dok.nr.8:54 (1993-1994) at Stortinget skulle be Regjeringen vurdere innvilging av krigspensjon for veteranene fra Alta bataljon.

Flertallet i sosialkomiteen bemerker i innstillingen at deltakere i Alta bataljon som er påført krigsskade, får krigspensjon, i likhet med andre krigsdeltakere i samme situasjon.

Flertallet understreker at krigspensjonsordningen ikke er en alminnelig veteranpensjonsordning for krigsdeltakere, men at krigspensjon kun kan tilstås etter individuell vurdering.

Flertallet støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å be Regjeringen innvilge krigspensjon for veteraner fra Alta bataljon.

Flertallet bemerker at Eitinger-utvalgets vurdering ikke underkjenner Alta-bataljonens krigsinnsats, men at de som gruppe ikke anses å ha vært utsatt for slike påkjenninger at senskader med rimelighet kan forventes for de fleste. Individuelt kan imidlertid mange ha vært utsatt for en slik usedvanlig påkjenning at vilkårene for krigspensjon er til stede.

Jeg vil således understreke at deltakere fra Alta bataljon har rett til krigspensjon på individuelt grunnlag, dvs. om uførheten anses forårsaket av krigsinnsatsen. Mange veteraner fra Alta bataljon har da også fått krigspensjon. En gruppegodkjenning av hele Alta bataljon, slik at det ikke stilles krav til årsakssammenhengen i det enkelte tilfellet, vil neppe være forenlig med gjeldende lover og med rettspraksis. Som presisert i brev av 15. november 1993 til sosialkomiteen, anses det påkrevd med en lovendring og budsjettmessig oppfølging dersom deltakerne i Narvik-felttoget skal gruppegodkjennes.

Jeg er for øvrig kjent med at Rikstrygdeverket nå i vår har omgjort en sak som var brakt inn for Trygderetten, og som gjaldt krigspensjon til en av veteranene fra Alta bataljon. Denne saken ble omgjort av Rikstrygdeverket på grunn av nye medisinske opplysninger i saken.

Saken er et godt eksempel på at man får krigspensjon etter en individuell vurdering, og at gruppegodkjenning ikke er avgjørende.

Hva angår de sakene som fortsatt ligger til behandling i Trygderetten, vil de prinsipper som foran er nevnt, gjelde også for disse. Jeg kan bare tilrå at man avventer behandlingen av disse sakene i Trygderetten.

Til slutt vil jeg få lov å framholde at både statsministeren og jeg har stor ærbødighet for veteranene fra Alta bataljon og deres krigsinnsats. Noen adgang til å gripe inn i avgjørelsen av den enkelte krigspensjoneringssak og innvilge krigspensjon utover hva gjeldende lovgivning tilsier, har vi imidlertid ikke. Det har da heller ikke statsministeren gitt uttrykk for at hun mener.

Johanne Gaup (Sp): Jeg kan først takke for å ha fått referert det som var oppe i Stortinget den 10. november 1994. Men det var ikke det mitt spørsmål gikk ut på.

Jeg viser til overskriften i Nordlys som har skapt store forventninger igjen. Det er et meget sterkt signal når det står i media at « Gro tar saken. Altaveteraner håper på statsministeren ». Jeg må si jeg syns det er nesten litt flaut med det svaret som kom i dag, som er et rent referat fra saken den 10. november 1994, og jeg finner ingen grunn til å stille tilleggsspørsmål.