Siri Frost Sterri (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Medfører det riktighet at departementet truer med å inndra statsstøtte til Adventkirkens skole i Bergen fordi skolen ved dugnadsinnsats fra ansatte og foreldre har redusert driftsutgiftene for å kunne foreta nødvendig oppussing av skolebygget?

Statsråd Gudmund Hernes: Nei, det medfører ikke riktighet at departementet truer med å inndra statsstøtte til Adventkirkens skole i Bergen fordi skolen ved dugnadsinnsats fra ansatte og foreldre har redusert driftsutgiftene for å kunne foreta nødvendig oppussing av skolebygget.

Adventkirkens skole i Bergen er godkjent med rett til statstilskudd etter privatskoleloven og har mottatt tilskudd etter § 26 tilskuddsregel nr. 7.

Det er en forutsetning for å motta statstilskudd at de vilkår som loven stiller, er oppfylt. § 25 nr. 4 i loven har en bestemmelse som sier:

Departementet skal dra godkjenninga attende dersom vilkår i denne lova ikkje vert fylte innan den frist som departementet set.

Driftstilskuddet skal gå til løpende utgifter og kan ikke benyttes til investeringer.

Det stilles bl.a. som vilkår etter loven at alle driftstilskudd skal komme elevene til gode. Skolen skal gi elevene en opplæring av en kvalitet som er likeverdig med den opplæringen som gis i den offentlige skolen. Det stilles også samme krav til utdanning for undervisningspersonalet som ved den offentlige grunnskolen.

I henhold til bevilgningsreglementet § 17 er det videre gitt pålegg om å kontrollere at tilskudd nyttes etter forutsetningene.

På grunnlag av tilsynsbesøk ved skolen og innsendte oppgaver av resultatregnskapet for årene 1992, 1993 og 1994 er det kommet frem at skolens bokførte utgifter var mindre enn det skolen hadde mottatt i statstilskudd til vanlige utgifter som går inn i tilskuddsgrunnlaget, jf. privatskoleloven § 26 tilskuddsregel nr. 7. Det ble opplyst på tilsynsmøtet at overskuddet ble plassert i et fond som senere skulle brukes til nytt skolebygg. Som nevnt kan det ikke godtas at det avsettes midler av statstilskuddet til investeringer.

For skoleåret 1993-94 var 33,3 % av undervisningspersonalet ved Adventkirkens skole uten godkjent utdanning. I Bergen kommune var tallet 0,7 %. For skoleåret 1994-95 er 36 % av undervisningspersonalet uten godkjent utdanning. Mangel på utdanning gir lave lønnskostnader, men vi kan ikke renonsere på kvalitetskravet når det er mulig å få kvalifisert personale.

På grunn av dette er styret ved skolen gitt en frist for å rette opp opplæringssituasjonen ved skolen. Dersom dette ikke er foretatt innen fristen, kan godkjenningen trekkes tilbake.

Differansen mellom det skolen har mottatt i statstilskudd og det skolen har bokført som driftsutgifter, skal benyttes på styrkingstiltak for elevene og til å rette opp kvalitetsmangler i elevenes opplæring. Her må det legges en plan i forståelse med og under tilsyn av Statens utdanningskontor. Slike tiltak må settes i verk innen en frist. Den delen av differansen som ikke benyttes til styrkingstiltak, vil bli vurdert å gå som fradrag i fremtidige statstilskudd i skolen.

Dersom dette ikke skjer innen angitt frist, vil det bli vurdert å trekke denne delen av statstilskuddet tilbake sammen med godkjenningen.

Siri Frost Sterri (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Han startet jo riktig friskt og kjekt med å si at det ikke medførte riktighet at departementet hadde kommet med slike trusler gjennom brev til skolen. Allikevel fremkommer det jo gjennom svaret at det er en åpenbar trussel skolen har hengende over seg fordi man altså har klart å spare driftsutgifter ved dugnadsinnsats fra skolens egne lærere.

På ett punkt er jeg enig med statsråden, nemlig at man kan ikke akseptere en form for spekulasjon - hvis det var statsrådens påstand - ved å ansette ufaglært arbeidskraft for å redusere driftsutgiftene. Men utover det kan jeg ikke skjønne annet enn at det å skulle bruke midler til å pusse opp spesialrom, for øvrig etter pålegg av utdanningsdirektøren, i høyeste grad er med på å være styrkingstiltak for elevene. Så spørsmålet er: Innebærer svaret at hvis nå utdanningsdirektøren og skolen i fellesskap blir enige om en oppussingsplan, så er dette greit?

Statsråd Gudmund Hernes: Av kartet for Stortingets møte i morgen har jeg registrert at det da kommer opp en sak som går under kortbetegnelsen Winix. Jeg ser med interesse frem til det innlegg som jeg formoder at Siri Frost Sterri da vil holde. Jeg går ut fra at en av de tingene hun da også vil forholde meg, er at det er en sentral oppgave for en statsråd å se til for det første at de lover og regler som gjelder for bruk av statens midler, blir ivaretatt, og for det andre at midler som er bevilget, ikke brukes til andre formål enn det de er bevilget for. Det er altså en selvsagt plikt for statsråden å imøtekomme dette, og det gjelder selvsagt også på dette området.

Når det da er klart at penger bevilget til drift ikke kan brukes til investeringer, er det også klart at man ikke kan ta driftsmidler og avsette dem til et fond til investeringer uten at dette må påtales. Det er det vi har gjort, og vi har også pekt på at de midler som er avsatt til drift, må brukes til elevenes beste.

Siri Frost Sterri (H): Å forsøke å sammenligne denne saken med saken om Winix, som vi forhåpentligvis for siste gang skal ha til behandling i Stortinget, må da være fullstendig å skyte spurver med kanoner. Jeg skjønner ikke sammenligningsgrunnlaget og vil på det sterkeste avvise at disse sakene kan sammenlignes.

Etter mitt skjønn dreier det seg her om firkantet fortolkning og praktisering av et regelverk - fordi lærerne, for å forhindre at elevpengene må forhøyes, jo gjør en del gratisarbeid for å spare driftsutgifter for å kunne omdisponere dem og bruke dem på annet vis som kommer elevene til gode. Spørsmålet mitt er kort og godt om statsråden er like nidkjær overfor bruken av midler innenfor de offentlige skolene. Selv der har man da en viss frihet for å disponere midler innenfor en ramme, så sant pengene altså kommer elevene til gode, og det gjør de vitterlig her. Jeg oppfatter at man her er unødig firkantet i en kamp fra statsrådens side for å bekjempe privatskoler her til lands.

Statsråd Gudmund Hernes: Nei da, det er ikke slik at vi bekjemper de private skolene. Det har aldri vært en periode hvor økningen i støtten til private skoler har vært så sterk som de senere år. Det er heller ikke slik at vi viser mindre nidkjærhet overfor de offentlige skoler. Som det tør være kjent av en herværende leser av Aftenposten, vil det der ha gått frem den senere tid at vi har rettet et skjerpet blikk f.eks. mot Handelshøyskolen i Bergen og andre høyere læresteder fordi man ikke har hatt en ryddighet i bruken av offentlige midler.

Det som her gjelder, og det som er felles med Winix-saken, er selvsagt ikke størrelser og omfang. Men det er to ting man må ivareta. Det er at de regler som gjelder, må overholdes, og at de penger som er bevilget, må brukes til sitt formål. De to tingene står fast uansett hva slags formål det gjelder. Det jeg også sa i mitt svar, er at skolen her kan legge en plan i forståelse med og under tilsyn av Statens utdanningskontor, og at denne planen må iverksettes innen en frist. Jeg går ut fra at når man gjør det, vil man her komme vel i havn.