Carl I Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmål til justisministeren:

Erik Netting er av retten tilkjent 3,4 mill. kr i erstatning etter at påtalemyndigheten hadde påført ham store og unødvendige lidelser, men påtalemyndigheten har anket størrelsen på erstatningsbeløpet.

Vil justisministeren sørge for at det øyeblikkelig utbetales et forskudd på erstatningsbeløpet og fremme de nødvendige forslag slik at det for fremtiden automatisk blir utbetalt forskudd på tilkjente erstatninger hvor kun størrelsen er gjenstand for ankebehandling?

Statsråd Grete Faremo: Spørsmål om erstatning for uberettiget straffeforfølgning avgjøres etter straffeprosessloven av domstolene. Justisdepartementet kan ikke foregripe domstolenes avgjørelser og har heller ikke adgang til å forplikte staten i saker som dette. Departementet har således ikke mulighet til å utbetale noe forskudd på erstatning. Dette gjelder selv i de tilfeller der det med stor grad av sikkerhet kan forventes at søkeren vil bli tilkjent erstatning. Departementet ser det som viktig at disse sakene blir behandlet hurtig i rettsapparatet, slik at de som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning, kan få erstatningsspørsmålet avgjort og en eventuell erstatning utbetalt uten unødig ventetid.

Når den domstol som behandler et slikt erstatningskrav i første instans, har fastslått erstatningsplikt for staten, bør imidlertid påtalemyndigheten kunne anvise utbetaling på vanlig måte for så vidt angår uomtvistet beløp. Har påtalemyndigheten besluttet kjæremål, vil uomtvistet beløp som ligger innenfor det som er tilkjent av førsteinstans, likevel kunne utbetales etter de rutiner som gjelder for utbetaling av erstatning etter rettskraftige kjennelser. Departementets samtykke er ikke nødvendig i den enkelte sak.

I den saken det refereres til i spørsmålet, ble saksøkeren i november 1994 tilkjent 3,4 mill. kr av førsteinstansen. Påtalemyndigheten påkjærte avgjørelsen med unntak av en post som refererte seg til 90.000 kr i erstatning for lidt tap. Dette beløpet var således rettskraftig avgjort, og det ble derfor umiddelbart utbetalt. I tråd med de prinsipper som jeg nettopp har beskrevet, ble en søknad om forskudd på ytterligere utbetaling avslått av departementet i januar.

Riksadvokaten oversendte den 27. april i år til Justisdepartementet en ny søknad om forskudd. Det ble opplyst at påtalemyndigheten anså det ubetenkelig å utbetale 250.000 kr. Det var dermed på det rene at dette beløpet ville være uomtvistet, og dagen etter underrettet derfor departementet påtalemyndigheten om at uomtvistet beløp kan utbetales på lik linje med rettskraftig fastsatte erstatninger.

Liland-saken ble håndtert etter samme rutine som denne sak.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for svaret - eller rettere sagt opplysningene, for jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål. Jeg fikk svar på den første delen av spørsmålet - det var jeg kjent med, uten å trekke spørsmålet tilbake - at det på grunn av medieoppslag var utbetalt forskudd til Erik Netting. Videre sa justisministeren at dagens ordning er slik at man vil kunne utbetale forskudd, særlig på uomtvistet beløp.

Jeg spør i annen del av mitt spørsmål om justisministeren vil fremme de nødvendige forslag slik at det ikke lenger skal være « vil kunne », men « skal » - altså at det ikke skal være en vurdering, men at det skal utbetales forskudd på uomtvistete beløp. Det er opp til justisministeren eventuelt å fremme de nødvendige lovendringsforslag hvis man mangler de nødvendige hjemler for dette i Justisdepartementet i dag.

Med andre ord: Jeg ønsker en ordning hvor de berørte får et forskudd i saker hvor erstatningsbeløpet er anket på grunn av størrelsen, men hvor det er åpenbart at en del av beløpet vil bli tilkjent - dette for å unngå negative virkninger for berørte som allerede er straffet hardt gjennom det de har fått erstatning for. Jeg ønsker altså en automatisk ordning, og ber om å få stille spørsmålet på nytt når det gjelder annen del.

Statsråd Grete Faremo: Etter mitt skjønn bør delutbetalinger etter disse prinsipper på en tilfredsstillende måte ivareta både hensynet til de erstatningsberettigete og hensynet til at det er domstolene som skal avgjøre hvilke konsekvenser det skal ha når rettsvesenet har gjort feil. Vi har altså et system hvor domstolene avgjør, og hvor påtalemyndigheten utbetaler på bakgrunn av en rettskraftig dom i første instans, eller i tilfelle anke utbetaler et uomtvistet beløp.

Carl I Hagen (Frp): Nytt forsøk: Justisministeren sier at hun finner det tilfredsstillende. Jeg er klar over at påtalemyndigheten kan gjøre dette, og kanskje bør gjøre det. Men går det ikke an gjennom lovendringer å lage en instruks om at det skal gjøres? Det viser seg at påtalemyndigheten ikke gjør dette før den blir presset gjennom medieoppslag og offentlighet. Dette er et behov, for vi har fått demonstrert at vi har en uansvarlig påtalemyndighet på dette området. Det er slik at når man vant saken i første instans med et erstatningsbeløp på 3,4 mill.kr, var det 90.000 kr som ble akseptert av påtalemyndigheten. Erstatningen etter anken vil bli et sted mellom 3,4 mill. kr og null, som man vil kunne forrente. Når selve erstatningsberettigelsen er fastslått i første instans, vil størrelsen på erstatningsbeløpet sannsynligvis bli over 1 mill. kr, og da må man kunne betale ut forskudd - man ikke bare burde, men man skal utbetale.

En gang til: Kan justisministeren tenke seg å fremme nødvendige forslag slik at det skal betales ut forskudd når det er uomtvistet erstatningsbeløp som vil komme til utbetaling senere etter annen gangs behandling?

Statsråd Grete Faremo: Jeg deler ikke det synet på påtalemyndigheten som representanten Carl I Hagen gav uttrykk for. Jeg tror vi har en ansvarlig påtalemyndighet som bidrar til rettssikkerheten i Norge på en betydelig og god måte. Jeg tror den senere tids korrespondanse også har avklart en del av de praktiske rutinene knyttet til disse spørsmål, og at det i så måte kan være riktig å utvikle de praktiske retningslinjene som påtalemyndigheten skal følge i disse sakene som opplagt har og skal ha stor betydning for den som tilkjennes erstatning.