Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren om arbeidarpartiregjeringa trekker lærdom av Esbjerg-streiken:

I Esbjerg har privatisering av bussdrifta ført til langvarig streik mot lønnsnedslag. Streiken har fått massiv støtte, blant annet gjennom landsomfattende sympatistreiker i Danmark, men også fra norske fagforeninger som frykter privatisering.

Mener statsråden at disse erfaringene bør få konsekvenser for planene om privatisering av offentlig virksomhet her i landet?

Statsråd Gunnar Berge: Ettersom spørsmålet er stilt til meg, antar jeg at det er privatisering av kommunal og fylkeskommunal virksomhet det her er tale om. Jeg vil derfor ikke gå inn på spørsmålet om privatisering av statlig virksomhet i mitt svar.

Hvordan kommunene og fylkeskommunene vil organisere virksomheten som de tar på seg frivillig, er et spørsmål som kommunene og fylkeskommunene i stor grad har frihet til å avgjøre sjøl. Det ville være et inngrep i det kommunale sjølstyre dersom staten skulle binde kommunene og fylkeskommunene til å organisere slik virksomhet på bestemte måter. Jeg ser ingen grunn til å foreslå endringer her.

Når det gjelder virksomhet som er lagt til kommunene og fylkeskommunene i lov, stiller saken seg selvfølgelig annerledes. Hvilken frihet kommunene eller fylkeskommunene har til å privatisere slik virksomhet, vil her bero på en tolkning av den loven som legger oppgaven til kommunen.

Erling Folkvord (RV): Statsråden avslutta liksom da han nærma seg poenget. Esbjerg-streiken viser jo at i den sektoren inneber marknadsliberalisme senking av lønningane, svekking av tariffavtalene, dårlegare arbeidsmiljø og arbeidstidsordningar. På litt sikt vil det i den bransjen svekke tryggleiken og gje dårlegare kvalitet på tilbodet til trafikantane. Kort sagt, det handlar om å la profitten styre utviklinga, i Esbjerg-tilfellet, av kollektivtrafikken. Erfaringar frå Stockholm og København stadfester det samme.

Spørsmålet er derfor enkelt: Vil statsråden frå Arbeidarpartiet legge til rette for eller forhindre at vi i Noreg kan få ei utbreiing av desse verste privatkapitalistiske metodane vi ser i Esbjerg? Ser statsråden behov for lovendringar eller lovfortolkingar som kan hindre at den slags spreier seg i det som blir drive av kommunar og fylke i dag?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan godt tenke meg å ha oppfatninger om dette, for så vidt både som kommunal- og arbeidsminister og som politiker. Men jeg tror jeg vil holde fast ved at den kompetanse som kommuner og fylkeskommuner har i dag til å avgjøre denne type spørsmål, bør ligge fast, altså at de som har et politisk ansvar lokalt, og som har fått dette ansvar ved at de er direkte folkevalgte, bør ha det. Jeg har tillit til at de vil treffe fornuftige avgjørelser også på disse områdene. Hvis de ikke gjør det, har jo velgerne den muligheten at de kan velge andre til å representere seg i neste periode. Jeg tror derfor at de prinsippene med fordel bør kunne ligge fast.

Erling Folkvord (RV): Statsråden tar til orde for fornuftige løysingar. Men nå er det jo slik at fornuften, anten den finst hos ein statsråd eller hos ein rådmann eller hos ein ordførar, også har eit klassestempel. Det som avgjer om ein synest at privatisering, som vil seie lønsnedslag for arbeidarane, er fornuftig eller ikkje, blir altså ikkje avgjort av om personen eller politikaren pr. definisjon er fornuftig. Det er ingen tvil om at kommunalministeren er fornuftig, men det er spørsmål om kva slags klasseinteresser den politikaren vil fremme. Det eg spør om, er om kommunalministeren vil bruke og representere ein arbeidarfornuft, eller om han vil representere kapitalistane sin fornuft når det gjeld den vidare handteringa av slike spørsmål. Det er ikkje eit formalspørsmål om kompetanse, det er eit klassespørsmål.

Statsråd Gunnar Berge: Det er mulig at representanten Erling Folkvord og jeg nå snakker litt forbi hverandre. Men det kan ikke være et klassespørsmål hvorvidt det er bystyret i Oslo som avgjør og definerer hva som er fornuftig i et spørsmål av denne karakter, altså hvor det dreier seg om en frivillig oppgave for Oslo kommune. Det er jo ikke slik at Regjeringen kunne oppheve et flertall som var skapt i Oslo bystyre av velgerne i denne byen. Hva slags prinsipp skulle det være? Jeg vil derfor holde fast ved at det kommunale sjølstyre må fungere på en slik måte at det flertallet som kommer til uttrykk, og som er resultat av et demokratisk valg, må ta også denne type beslutninger og stå ansvarlig for beslutningene i forhold til de som har valgt dem.