Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Enkelte unge som er særdeles lite motivert for skolegang, har i strid med Stortingets vilje blitt nektet godkjenning av lærekontrakt. Dette har blant annet skjedd for en ung gutt fra Akershus som har fått læreplass i en Oslo-bedrift. Avslaget er et resultat av signaler fra Statens utdanningsdirektør for Oslo og Akershus.

Vil statsråden gi beskjed om at slike kontrakter unntaksvis kan godkjennes også før statsrådens bebudede lovendring er ferdigbehandlet?

Statsråd Gudmund Hernes: Hovedmodellen for fagopplæring er fastsatt av Stortinget i lov om fagopplæring § 1 b. Hovedmodellen er opplæring som elev i grunnkurs og videregående kurs I i skole før opplæring som lærling i lærebedrift. Loven regulerer også de unntak som kan gjøres fra hovedmodellen.

Hele opplæringen kan ifølge loven tas i lærebedrift i tre tilfeller:

• når lærlingen begynner i lære etter fylte 21 år
• når departementet bestemmer det for spesielle, små fag
• når fylkeskommunen samtykker til avvikende kontraktsvilkår for lærling med begrenset arbeidsevne som følge av fysisk og/eller psykisk funksjonshemning

Loven gir ikke hjemmel for å gjøre unntak fra hovedmodellen for lite skolemotiverte.

For lite skolemotivert ungdom er det likevel mulighet til utvidet opplæring i bedrift innenfor rammen av hovedmodellen. Dette innebærer at vedkommende formelt er elev ved en skole, men er utplassert i bedrift i kortere eller lengre del av skoletiden. I slike tilfeller tegnes det ikke lærekontrakt.

En utvidet adgang til å fravike hovedmodellen til også å gjelde lite skolemotivert ungdom må vedtas i lovs form. Et utkast til en slik lovendring har allerede vært ute til høring og forutsettes lagt fram for Stortinget i løpet av april.

Som statsråd kan jeg selvsagt ikke gå inn for brudd med en lov Stortinget har vedtatt. Når Stortinget har endret loven, blir situasjonen en annen for lite skolemotivert ungdom.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er kjent med hovedmodellen og det som ble listet opp der, men jeg vil si at det som har skjedd her, nesten er et lite brudd med det som Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité har sagt. Komiteen har både i forbindelse med lovendringsproposisjonen og nå sist ved statsbudsjettbehandlingen understreket at det må vises fleksibilitet og endringsvilje ved gjennomføringen av Reform 94, og at det for svake elever bør kunne gjøres unntak. Jeg er helt klar over at Hernes er nøye med å følge norsk lov, men i dette tilfellet føler jeg at den eleven det gjelder, faller ikke bare mellom to stoler, men mellom to offentlige instanser, noe som er til ugunst for den enkelte elev.

Jeg var på et møte i går, og der fikk jeg høre at 1995 var hjernens år, og jeg fikk som politiker beskjed om at det var lov å bruke huet. Jeg håper inderlig vi kan være enige om at den beste løsningen her må være å gjøre dette unntaket. Jeg vil gjerne høre statsrådens syn på det.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg legger selvsagt alltid stor vekt på de merknader som kommer fra komiteen. Likevel er det slik at de vedtak som Stortinget treffer her i salen, har forrang fremfor de merknader som skrives inn av en komité. Det er det som gjør det nødvendig for meg å følge lovens bokstav. Det er klart at man ville komme i en veldig vanskelig situasjon dersom jeg ved en skjønnsutøvelse skulle avgjøre når man skal følge loven, og når man ikke skal gjøre det. Her er vi imidlertid i en gunstig situasjon, fordi loven om noen dager kommer til behandling i Stortinget. Jeg føler meg trygg på at komiteen i dette tilfellet vil gi dette forslaget en rask behandling, og at det derfor ikke skulle være nødvendig med unntak nå når man er på slutten av et skoleår. Dette vil jo ta til å gjelde ganske raskt etter at Stortinget har behandlet loven.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg merket meg statsrådens uttalelse om at en ikke kunne bruke noe skjønnsutøvelse her. Jeg er sikker på at han har fått godkjenning fra Stortinget på det, ut fra de signaler som er kommet fra ulike stortingsrepresentanter i komiteen. Men nok om det.

Til slutt har jeg lyst til å komme med et lite tilleggsspørsmål. Det gjelder reformens renommé. Det har vært nok av kritikk mot reformen. Senterpartiet har ikke stått i første rekke når det gjelder å kritisere, for vi mener at reformen er veldig viktig. Men det vi har lagt vekt på, er at det må tas spesielt hensyn til særlig teorisvake elever. Og da spør jeg: Hvor langt har departementet kommet med å legge til rette for tilpasningsmodeller for teorisvake elever, slik at vi ikke skal få ytterligere tapere etter Reform 94?

Statsråd Gudmund Hernes: Dette er et tilleggsspørsmål som vel er såpass omfattende at det går langt utover det som har tilknytning til hovedspørsmålet. La meg allikevel kort si at når det gjelder omfanget av muligheter for elever som er svakerestilt, vil vi for det første legge fram denne lovendringen. For det andre har man også et romertallsvedtak i Stortinget som anmoder Regjeringen om å komme tilbake med et annet opplegg for praksisplasser. Jeg regner med at det vil bli foreslått i revidert nasjonalbudsjett, slik at man her, utover det som jeg har gått inn på i mitt hovedsvar, også får en tilleggsordning som kan fungere bra for elever som har problemer med teorien.

Det som vi også legger veldig stor vekt på når det gjelder teorisvake elever, er yrkesrettingen av de teoretiske oppleggene. Der er det ennå svært mye å gjøre, og det er et arbeid som departementet legger stor vekt på, og som vi også har tatt opp i et eget brev til fylkesskolemyndighetene for at de skal føre det videre ut i de videregående skoler.