Bjørn Hernæs (H): Selv vi som er tilhengere av flyplassen, er opptatt av annen, landverts trafikk. Jeg vil derfor få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Persontrafikken er lagt ned på Solørbanen, og bil- og bensinavgiftene økes stadig. Allikevel er konsesjonssøknaden for ekspressbuss til Oslo lagt på is, foreløpig i ett år.

Hvilke reisemåter vil statsråden foreslå for innbyggerne i Solør?

Statsråd Kjell Opseth: NSB har erstatta jernbanetransporten på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger med eit busstilbod. Busstilbodet på strekninga er minst like godt som det tidlegare togtilbodet. NSB vil halde fram med dette tilbodet ut 1995.

Departementet har motteke tre søknader om ruteløyve for ekspressbuss mellom Elverum - Kongsvinger og Oslo. Vi vurderer no det eksisterande transporttilbodet og transportbehovet på strekninga. Dersom departementet kjem fram til at det er særlege grunnar til å få ei rask avklåring på konsesjonssøknadene, vil desse bli tekne opp til handsaming så snart det lèt seg gjere.

Elles viser eg til at Samferdselsdepartementet har under handsaming ein rapport om konkurranseflatene mellom jernbane og ekspressbuss. Departementet vil sjå om rapporten gjev grunnlag for nye retningsliner for ekspressbusspolitikken. Då det er kome svært mange konsesjonssøknader, og då vi ventar på arbeidet med rapporten, er handsaminga av søknadene utsett inntil vidare.

Bjørn Hernæs (H): Jeg fastslår at statsråden ikke kan angi noen reisemåte for folk i Solør, og det har jeg forståelse for, for det finnes praktisk talt ikke noe tilbud. Og det som statsråden sier, at busstilbudet på strekningen er minst like godt som tidligere, må skyldes feil informasjon han har fått fra sitt departement. Jeg kan nevne en ting: De bussene som går på strekningen, er ikke dimensjonert for barnevogner, de er ikke dimensjonert for handikappede, det er ikke plass til

f.eks. kofferter. Og jeg må da få lov til å spørre: Hva er den tenkbare konkurranseflaten mellom en nedlagt jernbane og en buss? Og når statsråden sier at dersom det er særlige grunner, vil vi få en rask avklaring, vil jeg spørre: Vil de grunnene som jeg nå har anført, den nedlagte jernbanen og det faktum at det ikke er et likeverdig tilbud, kunne karakteriseres som « særlige », og er statsråden villig til å presisere litt nærmere når vi kan vente en avklaring?

Statsråd Kjell Opseth: For ordens skuld vil eg gjere representanten Hernæs merksam på at dei konsesjonane som det er søkt om, nok går lenger enn til Kongsvinger, det er snakk om å gå til Oslo. Mellom Kongsvinger og Oslo går det som kjent framleis tog, og difor er konkurranseflatene mellom tog og ekspressbuss av stor interesse i denne samanhengen. Så kan ein jo diskutere om tilbodet er minst like godt som det var med toget. Dei opplysningane eg har fått, tyder på det, men det kan sjølvsagt finnast enkelte grupper som har fått sin situasjon noko forverra. Det skal eg ikkje sjå bort frå, men samla sett trur eg det er grunn til å seie at tilbodet er minst like godt.

Bjørn Hernæs (H): Det er riktig at det går tog fra Kongsvinger, men folk fra Solør skal jo helst til Kongsvinger før de kan gå på toget. Det er uriktig å karakterisere barnefamilier med barnevogn og handikappede som helt spesielle grupper. Tilbudet er rett og slett dårligere, og jeg vil gjenta mitt spørsmål: Kan vi regne med en rask avklaring av konsesjonssøknadene?

Ellers stilte representanten Ingvald Godal et spørsmål tidligere i vår om disse konsesjonsgrensene, og da svarte statsråden med å henvise til en rapport som hadde vært ute på høring, og som nå skulle komme til vurdering. Jeg vil, hvis jeg får lov, be om å få svar på følgende: Hva er det i denne rapporten og i vurderingen av denne rapporten som gjør at konsesjonssøknadene ikke kan behandles fortløpende, og hva er det som gjør at saken ikke kan legges frem for Stortinget nokså omgående? Det er stor uro i Distrikts-Norge over disse manglende konsesjonsbehandlingene, hvis jeg får lov til å si det.

Statsråd Kjell Opseth: Det er ikkje noko i vegen for at departementet kan behandle konsesjonssøknadene, men då må vi halde oss til gjeldande praksis, og der har Stortinget slått fast at vi skal vere varsame med å gje konsesjon til ekspressbussar som går parallelt med jernbanen. Og dersom det er det representanten Hernæs vil, så kan vi gjerne behandle konsesjonssøknadene på det grunnlaget, men eg trudde faktisk det var det stikk motsette Hernæs ønskte, at vi skulle seie ja til ein del av desse konsesjonane, men det ligg det ikkje til rette for etter dei gjeldande retningsliner. Difor må vi til Stortinget dersom denne undersøkinga som vi no har gjort, fortel oss at det er grunnlag for å endre dei tidlegare retningslinene, og det er det vi jobbar med. Det er all grunn til å tru at det her ligg til rette for ei endring av gjeldande retningsliner, og det tek diverre noko tid. Dette skal behandlast i regjering og storting, og før det er gjort, er det ikkje mogleg for oss å gripe nokon ut av denne behandlingsrutinen utan at det er spesielle grunnar for det, og det har eg gitt uttrykk for.

Presidenten: Vi går no over til spørsmål 17.