Erling Folkvord (RV):

Reindriftsnæringa, slik den drives i Finnmark i dag, fører til en forørkning av Finnmarksvidda. Store beiteflokker, utstrakt motorisert ferdsel og reingjerder er årsak til en miljøbelastning mange mener snart utgjør en like stor miljøtrussel som forurensningene fra Kola.

Vil miljøvernministeren ta initiativ til å iverksette lovarbeid og tiltak som tar sikte på å forhindre at Finnmarksvidda omdannes til ørken?

Statsråd Grete Berget: Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at reindriftsloven og reindriftsnæringen, herunder de miljøproblemene som er knyttet til næringen, er landbruksmyndighetenes ansvarsområde.

Situasjonen for reindriftsnæringen i Finnmark har i mange år vært vanskelig. Bildet er imidlertid mer nyansert enn det representanten Folkvord gir uttrykk for. Vi finner også i Finnmark god og velordnet reindrift som er tilpasset ressursgrunnlaget.

Myndighetene har i de senere årene arbeidet aktivt med sikte på å løse de problemer som reindriftsnæringen i disse områdene står overfor. Jeg vil særlig vise til konklusjonene i St.meld.nr.28 (1991-1992), En bærekraftig reindrift, og den oppfølging som har funnet sted i form av endret virkemiddelbruk over reindriftsavtalen, etablering av omstillingsprogrammet for Indre Finnmark, gjennomgang av distriktsinndelingen i Finnmark og forslag til revisjon av reindriftsloven.

Reintallet i Finnmark er så langt redusert med om lag 50.000 dyr siden 1989, samtidig som slaktetidspunktet er forskjøvet fra vinterslakting til høstslakting. Dette har samlet redusert belastningen på vinterbeitene med vel 30 %.

Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark begynner nå å gi resultater. Ved årsskiftet hadde 52 driftsenheter avviklet etter ordningen, noe som representerer et reintall på ca 12.000 dyr.

Regjeringen har som kjent nylig oversendt til Stortinget en proposisjon om endringer i reindriftsloven.

Et av hovedmålene med revisjonen er å gi grunnlag for en økologisk bærekraftig reindrift gjennom en styrket styring av ressursutnyttingen i næringen. Økt næringsmessig selvstyre gjennom distriktsplanlegging og bruk av ressursavgift kombinert med klare hjemler for tvangstiltak er sentrale stikkord. Det vil føre for langt å komme inn på de enkelte detaljene her, og jeg går ut fra at representanten Folkvord kjenner innholdet i de forslag som nå foreligger fra Regjeringens side. Jeg vil imidlertid framheve at barmarkskjøring og bygging av nødvendige gjerder og anlegg som utgangspunkt skal skje i henhold til den distriktsplan som foreslås innført, og at det for så vidt gjelder større anlegg, skal finne sted en vurdering av de samlede miljømessige konsekvenser. Jeg vil i denne forbindelse også vise til det undersøkelsesprogram som i 1992 ble igangsatt i regi av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet når det gjelder miljøkonsekvenser ved bygging av reingjerder.

I punkt 1 i sluttprotokollen fra årets reindriftsavtale framgår det at det er enighet mellom avtalepartene om å sette i gang et prøveprosjekt for reduksjon og tilpasning av reinbestanden i Indre Finnmark gjennom utslakting av produksjonsdyr som ikke holder kvalitetsmål. Det er næringen selv som har tatt initiativet til dette prosjektet.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret. Eg er sjølvsagt einig i at bildet av den samla verksemda i reindrifta er meir nyansert enn spørsmålet mitt gir uttrykk for. Men noen av dei største i næringa har lagt om så kraftig at folk i Finnmark nå snakkar om « reinfarming », altså ein driftsmodell som er inspirert av erfaringar frå kveghald på den amerikanske prærien. Det høver ikkje med dei naturlege vilkåra på Finnmarksvidda.

Førstestatsadvokat Jørn Holme, som har sett på miljøskadane av dette og av den frie motoriserte ferdsla på vidda, seier:

Samlet sett er virkningen av denne lovlige virksomheten vesentlig større enn skadene etter de ulovlighetene som begås.

Eg skulle gjerne høyre om statsråden meiner at dei lovendringane som er foreslått, og dei tiltaka ho gjennomgjekk i svaret sitt, er tilstrekkelege til å få bukt med det som førstestatsadvokat Holme har peika på, som handlar om verksemder som i dag er lovlege, og dei miljøskadane dei skaper.

Presidenten: Presidenten mener nok at spørsmålet gikk inn i en detaljering, så hun vil ha forståelse for om statsråden ikke fullt ut kan besvare tilleggsspørsmålet på dette området. Men statsråden vil allikevel få ordet.

Statsråd Grete Berget: Jeg vil bare helt kort si at den helt nødvendige omleggingen også må ha rotfeste i befolkningen i Finnmark. Og reindriftsnæringen er spesielt knyttet til den samiske befolkningen. Her er det en veldig sterk kultur som er knyttet til reindrift. Derfor må vi være tålmodige og bruke tid på den omleggingen som skal skje, og det er helt nødvendig å ha forståelse for den hos befolkningen selv.

Erling Folkvord (RV): Reindrifta er, som andre næringar, konfliktfylt og prega av interessemotsetnader. Mitt inntrykk er at det som nå trengst, er at sentrale miljøvernmyndigheiter engasjerer seg i større grad enn det som går fram av lovforslaget, engasjerer seg for å oppnå ei « bærekraftig reindrift », som det så fint heiter, i praksis.

Eg er redd for at med innhaldet i dei omleggingane som statsråden omtaler, kjem ein til å halde fram med å bryte ned naturen og naturgrunnlaget, og også med å bryte ned samisk tradisjon. Så eg vil iallfall rette ei oppmoding til statsråden som møter her i dag, om å medverke til at miljøvernministeren set denne saka på dagsordenen i større grad, og meir konkret enn det som har skjedd hittil.

Reidar Sandal: hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Grete Berget: Dette spørsmålet er konfliktfylt, og med interessemotsetninger, men det er ikke dermed sagt at konfliktene der er mellom myndighetene og miljøinteressene i Finnmark. Jeg tror at mye av konfliktene og interessemotsetningene finnes i Finnmark, da mellom den samiske tradisjon og miljøinteressene - og miljøet er vi jo alle interessert i. Derfor er Regjeringen så opptatt av at dette må gå som en prosess der vi har med den samiske befolkningen. Jeg synes at myndighetene her har engasjert seg og har gjort et skikkelig bra arbeid - både Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider her. Representanten sier at med innholdet i omleggingen kan en ødelegge den samiske kultur. Det er jo nettopp vår intensjon at vi skal bevare den samiske kultur, men dette er en omlegging som vi vet en må igjennom.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 15.