Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Klassekampen meldte 7. april 1995 at Bærum kommune har gitt tillatelse til å bygge boliger innenfor strandsonen (100 meter fra stranda).

Hvordan vurderer miljøvernministeren en situasjon hvor det åpnes for mer utbygging i strandsonen i tettbygde strøk?

Statsråd Grete Berget: Det er ikke forbudt å bygge i strandsonen, men det skal være gode grunner til det, og det skal skje etter plan.

Strandsonen er i en spesiell situasjon fordi plan- og bygningsloven stiller plankrav her i § 17-2 - dette for å hindre at den blir gjenbygd ved enkelttillatelser. I Oslofjordområdet har praksis ført til en uthuling av bestemmelsen. Det er derfor vedtatt særskilte rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden som skal legges til grunn for utarbeiding av planer. Jeg tror derfor at vi generelt vil få et større vern av områder i strandsonen enn tidligere. Den utbygging som er aktuell å tillate i strandsonen, skal være resultat av en bred planprosess der ulike hensyn skal vurderes mot hverandre. Det er nettopp i tettsteder dette ofte er aktuelt. Her skal hensynet til verneverdiene i strandsonen tillegges vekt. Dersom viktige nasjonale eller regionale verdier står i fare, skal regionale myndigheter gi innsigelse til planen. Da vil miljøvernministeren få den til avgjørelse. Dersom planprosessen fører til at kommunen og regionale myndigheter aksepterer planen ut fra deres skjønn av retningslinjene, vil saken avgjøres lokalt.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke synes gir god nok grunn til at denne byggetillatelse er gitt. Som statsråden sa, skal det være gode grunner for å gi tillatelse til bygging innen 100-meterssonen. Jeg ser her det politiske som det overordnede.

I 1993 ble de rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen vedtatt. Hensikten med disse retningslinjene er å presisere de politiske mål om vernede rekreasjonsverdier etter plan- og bygningsloven, der kystsonen er gitt et særlig vern mot nedbygging. Jeg siterer fra § 5-2:

Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn i fylkesplanene og gi kommunene veiledning ...

I § 4-2 står det:

Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir da: Hvilken videre praktisering av disse retningslinjene kan vi vente oss når de fravikes og settes fullstendig til side i den aller første saken der de prøves?

Statsråd Grete Berget: Jeg hadde en gjennomgang av hvordan retningslinjene er her. Etter det jeg har fått opplyst, er denne saken løst lokalt, og den har heller ikke vært i Miljøverndepartementet. Det betyr at det skjønn som er brukt lokalt hos de lokale myndigheter, har gjort at det er funnet en løsning på saken. Jeg er også litt forundret over at en representant fra Senterpartiet ikke har tillit til lokale myndigheter. Når man finner fram til løsninger lokalt, er det løsninger som vi aksepterer.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Grunnene til Senterpartiets engasjement i saken er mange, ikke minst den at vi ser at de lokale interessene er overkjørt. De som er hørt lokalt, er ikke tatt hensyn til. Åtte organisasjoner er hørt, og alle har gått imot planen. Jeg vil spørre hva som egentlig er hensikten med de rikspolitiske retningslinjene, når de på denne måten helt tilsidesettes og nærmest blir neglisjert. Statsråden sa også at det var en bred planprosess her, hvor de ulike hensyn ble veid opp mot hverandre. Jeg vil vise til at i det høringsdokumentet jeg nevnte, er ikke 100-meterssonen nevnt, og ny boligbygging tillates innenfor denne. Og det er jo det som er det essensielle i denne saken.

Hva mener statsråden egentlig om gyldigheten til høringsrunden når en så viktig saksopplysning er holdt unna i høringsdokumentet? Likevel har som sagt alle de lokale høringsinstansene gått imot planen, men fylkeskommunen og kommunen har gått inn for den.

Statsråd Grete Berget: Det er vanskelig for meg å gå så konkret inn i denne saken. Men ut fra det jeg har sagt tidligere, har retningslinjene blitt fulgt opp her, og saken har ikke vært i Miljøverndepartementet. Det er vel her som i andre saker at noen må klage for eventuelt å få brakt den videre.