Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Det er avsatt 38 mill. kroner til arbeidet i kommunene med å hjelpe flyktninger hjem. Ifølge Dagsnytt har Kommunenes Sentralforbund bedt om informasjon for 5 måneder siden, men ingenting har skjedd. UDI klarer ikke å informere. Manglende informasjon kan gi feil bruk av midlene. En del aktuelle kommuner har ikke søkt om penger og står dermed svakere i arbeidet med repatrieringsprosjekter.

Hva vil statsråden foreta seg for å bedre forholdene?

Statsråd Gunnar Berge: Departementet har nylig hatt møte med KS hvor de spørsmål som KS har reist, ble drøftet. Både fra KS og departementets side er man innstilt på et tett samarbeid. Kommunene er viktige aktører for å sette Regjeringens politikk ut i praksis, og det vil bl.a. bli utarbeidet ytterligere informasjon til kommunene om denne oppgaven.

Jeg vil understreke at midlene som er avsatt til tilbakevendingstiltak, ikke er å oppfatte som en generell økning av integreringstilskuddet til kommunene. Dette er et utviklingsarbeid som skal foregå over en avgrenset periode. Det er gitt grundig informasjon om midlene og hovedsatsingsområdet i tilbakevendingsarbeidet i forbindelse med budsjettproposisjonen for 1995 og gjennom Nyhetsbrevet som Kommunal- og arbeidsdepartementet sender til alle landets kommuner. Videre har KS sammen med de frivillige organisasjonene deltatt på et tilbakevendingsseminar i regi av UDI i september i fjor, dvs. på et meget tidlig tidspunkt i prosessen. KS er også orientert om tilbakevendingstiltakene i forbindelse med presentasjonen av St.meld.nr.17 om flyktningpolitikken. Det er i tillegg avholdt en rekke konferanser for kommunesektoren over hele landet, der departementets satsing på tilbakevendingsarbeidet har vært hovedtemaet.

Med de midlene vi har til rådighet, har det primært vært ønskelig å få opp større landsdekkende tiltak som kan gi oss kunnskap om hvordan tilbakevendingsarbeidet bør drives. Både kommunesektoren og frivillige organisasjoner har søkt om prosjektmidler. Fram til utgangen av mars i år er det gitt tilsagn om ca 16 mill. kr til tilbakevendingstiltak, og det er utbetalt til sammen 5,5 mill. kr. Av dette er 1,5 mill. kr til tiltak i kommunal regi. I tillegg er kommunene ofte medaktører i en rekke andre tilbakevendingstiltak, spesielt i forbindelse med prosjekter basert på flyktningenes eget initiativ og engasjement. De frivillige organisasjonenes aktivitet og engasjement vil være et viktig bidrag i utviklingen av en politikk når det gjelder å opprettholde motivasjonen for retur på den ene siden og å legge til rette for at flyktningene skal finne en plass i lokalmiljøet på den andre. Vår holdning er at frivillige organisasjoner bør være et supplement til det offentlige i dette arbeidet, og ikke en konkurrent.

Tilbakevendingsperspektivet må etter hvert integreres i det ordinære flyktningarbeidet i kommunene, dvs. at det må bli en del av arbeidet som gjøres innenfor rammen av integreringstilskuddet. Alt i dag rapporterer flere kommuner at tilbakevendingsperspektivet innarbeides som en del av tiltakene rettet mot flyktningene, noe som er helt i tråd med Regjeringens politikk.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det gleder meg at disse problemene nå er i ferd med å finne en løsning etter samarbeid med KS.

Jeg føler det er viktig at det nå gjøres en del mer på dette området. Flyktninger og andre med oppholdstillatelse bør få grundig informasjon både muntlig og skriftlig om mulighetene for å vende tilbake. For eksempel kan det utformes brosjyrer på flyktningenes eget språk med uttalelser fra FNs høykommissær for flyktninger eller andre personer som nyter tillit og troverdighet i flyktningmiljøene for å inspirere flyktningene til å vende tilbake til utgangspunktet når det blir fred i deres eget land.

Er statsråden fornøyd med det arbeidet som gjøres her, med henblikk på nettopp de tingene jeg nevnte når det gjelder flyktningapparatet i kommunene? Er han rimelig fornøyd med den status vi har i dag?

Statsråd Gunnar Berge: En må vel generelt kunne si at statsråden aldri er helt fornøyd. Men jeg synes kommunene gjør en god jobb. En skal jo være klar over at dette med tilbakevending egentlig er en problemstilling som er blitt mer aktuell i den senere tid, og prinsippene er nå til behandling og vurdering i Stortinget i forbindelse med kommunalkomiteens behandling av flyktningmeldingen. Det tar selvfølgelig en viss tid å innarbeide disse holdningene både i kommuneadministrasjonen, blant folkevalgte ute og selvfølgelig også direkte i forhold til flyktningene. Men jeg har inntrykk av at vi er på god vei.

Selvfølgelig må informasjonsmaterialet utarbeides på et språk som flyktningene forstår. Men alt kan gjøres bedre, og dette vil selvfølgelig fortsatt være en prioritert oppgave både fra UDIs og Kommunal- og arbeidsdepartementets side.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes det er gledelig at statsråden og Regjeringen nå mener at man i større grad bør prioritere dette med hjemsendelse. Jeg er også fornøyd med at Regjeringen mener situasjonen på Sri Lanka er såpass positiv at tamilske flyktninger i stor utstrekning kan vende tilbake. Men vi har jo andre land som Vietnam og Chile. Vi har hatt en statlig chilenerrepatriering som ikke har vært noen suksess, og i Vietnam står også Høykommissæren som garantist og mener det er trygt å vende tilbake. Vi har også i andre land hatt omfattende prosjekter med hjemvendelse tilbake til Vietnam. Skal vi ikke nå prøve å akselerere arbeidet på dette området, slik at vietnamesere med de kunnskaper og erfaringer de har fått i Norge, i større utstrekning kan bidra til å bygge opp sitt eget land?

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder chilenere, har vi mange eksempler på vellykte tilbakevendinger fordi forholdene og forutsetningene i Chile nå er slik at dette kan skje på en fullt ut forsvarlig måte. Vi har mange eksempler på at en her har lykkes med repatrieringstiltakene.

Når det gjelder Vietnam, har en kanskje ikke tilsvarende resultater. Nå skal en også være klar over at flyktninger fra Vietnam har vært i Norge i mange, mange år, og de har blitt etablert og integrert i det norske samfunn. Det å bryte opp er selvfølgelig da en mye vanskeligere operasjon. Dessuten må jo dette skje på frivillig grunnlag når de har hatt så langt opphold i Norge. Men det er klart at i den grad forholdene ligger til rette for det, vil selvfølgelig myndighetene bidra til at tilbakevending også kan skje når det gjelder vietnamesiske flyktninger.