Mimmi Bæivi (A): « Utviklinga på overtidsbruk viser at det arbeides overtid som tilsvarer 100.000 årsverk. Dersom dette fortsetter, vil den enkelte arbeidstaker miste muligheten til meningsfylt fritid. Næringsliv og offentlige arbeidsplasser blir tapere når kvaliteten på produkter og tjenester blir dårligere og samfunnet taper i kampen på å skape flere arbeidsplasser.

Hva vil statsråden gjøre for å bekjempe dette? »

Statsråd Gunnar Berge: Regjeringen fører en aktiv kamp mot ulovlig og unødvendig overtid. Ved å redusere den unødvendige overtiden kan vi skape grunnlag for nye arbeidsplasser.

Bestemmelsene om overtid har nylig vært gjennomgått i forbindelse med revisjon av arbeidsmiljøloven. I vilkårene for bruk av overtid vedtok Stortinget en innskrenkning ved at avtale om utvidet overtid begrenses til tilfeller hvor arbeidstakerne er villig til dette. I situasjoner ved mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse ble det gitt en utvidet adgang. Når det gjelder rammene for og godtgjøring av overtidsarbeid, ble det ikke gjort noen endringer. Hensikten med lovens bestemmelse om minimum overtidstillegg er bl.a. å motvirke overdreven overtidsbruk. Dagens nivå på minstetillegget anses som tilstrekkelig høyt for dette formål.

Arbeidstilsynet har en sentral rolle i kontroll med bruk av overtid. Gjennom Arbeidstilsynets overtidsprosjekt og styrking av Arbeidstilsynets budsjettramme for 1994 er det avdekket graverende brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser i mange virksomheter. 765 virksomheter ble besøkt, og av disse hadde 302 overtidsarbeid utover arbeidsmiljølovens rammer. Alle disse mottok strenge reaksjoner fra Arbeidstilsynet, og 77 hadde så grove overtredelser at det medførte politianmeldelse. De nevnte virksomheter vil bli fulgt opp i 1995. Arbeidstilsynet vil fortsatt føre nøye kontroll med overtidsbruken, og vil legge samme strenge praksis til grunn.

Representanten Mimmi Bæivi synes å være spesielt opptatt av kvaliteten på produkter og tjenester. Det bør imidlertid erkjennes at en del overtid er nødvendig nettopp for å ivareta kvaliteten. I enkelte etater og bransjer er overtiden mer utbredt enn det som er naturlig og ønskelig. Dette kan bl.a. skyldes mangel på tilsatte med spesiell kompetanse og utdanningsbakgrunn samt nødvendigheten av å møte forskjellige typer av uforutsette variasjoner i driften.

Representanten Mimmi Bæivi er også opptatt av muligheten til meningsfylt fritid. Det bør i den sammenheng nevnes at overtiden, som tilsvarer 100.000 årsverk, også inkluderer overtid som senere tas ut i form av fritid, gjennom såkalt avspasering. Gjennom fleksible arbeidstidsavtaler og avspasering har arbeidstakerne en mulighet for å skape en mer meningsfylt fritid, og hele 20 % av overtiden tas ut på denne måten.

Bruken av overtid avhenger av lokale forhold, både arbeidstakernes ønsker og bedriftens behov. Gjennom endringene i arbeidsmiljøloven er de lokale partene i tariffbundne virksomheter gitt et større ansvar for å regulere bruken av overtid. De lokale parter bør gå aktivt inn i arbeidet med å finne tiltak for å redusere bruken av overtid.

Mimmi Bæivi (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for fokuseringen av utviklingen i unødig overtid.

Statsråden nevnte de lovene og reglene som bestemmer arbeidstida. Disse gjelder alle arbeidsplasser i Norge, både i privat og i offentlig sektor. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har som utgangspunkt å sikre arbeidstakernes helse. Det er også viktig at de ansatte kan føre et normalt og meningsfylt liv utenfor arbeidsplassen og jobben. Det viser seg f.eks. at det spesielt er menn mellom 35 og 40 år som jobber mest overtid, ikke kvinner. Når skal disse mennene og dagens fedre få tid å gi sine barn og familier, dersom de er på jobb mesteparten av døgnet?

De enkelte arbeidstakeres livsvilkår er avhengig av at arbeidstidsbestemmelsene blir fulgt. Statsråden sa også at Arbeidstilsynet har en sentral rolle i kontrollen, og at brudd på loven er avdekket. Likevel viser utviklingen utvidet bruk av unødig overtid. Viser ikke dette at Arbeidstilsynet trenger enda større styrking?

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder Arbeidstilsynets kapasitet til å ta seg av denne oppgaven, er det slik at man har stilt til disposisjon atskillig mer ressurser i den senere tid, nettopp for å føre denne type kontroll. Som jeg sa i mitt svar, er det også avdekket mange nokså graverende tilfeller, og det er slått veldig hardt ned på disse. Jeg tror at en gjennom slike eksempler vil oppnå den virkning at også andre skjønner at de må holde seg innenfor lovens rammer - den preventive effekten tror jeg ikke vi skal undervurdere betydningen av.

Jeg kan forsikre at dette også i fortsettelsen vil være et prioritert område og en prioritert oppgave for Arbeidstilsynet. Dessuten vil jeg understreke det betydelige ansvar partene i arbeidslivet, ikke minst ute på den enkelte arbeidsplass, har for å følge opp, og jeg er glad for at arbeidstakernes organisasjoner også har dette som et prioritert område.