Gunnar Breimo (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Nok en gang reagerer næringslivet i Midt-Norge og Nord-Norge på at de ikke gis anledning til å konkurrere om oppdrag til oljevirksomheten. Spesielt framholdes statens eget selskap Statoil og Norsk Hydro som spesielt vanskelige.

På hvilken måte følger departementet opp Stortingets klare ønsker om at lokalt næringsliv skal gis anledning til å delta i konkurransen om oppdrag på dette området?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hovedtyngden av arbeidsplasser og virksomhet knyttet til norsk olje- og gassindustri, er på Vestlandet. Det er på mange måter naturlig, fordi hovedtyngden av virksomheten så langt har foregått utenfor det som man i vid forstand kan kalle Vestlandet. Det betyr at omtrent halvparten av antall arbeidsplasser knyttet til olje- og gassvirksomheten er i Rogaland, 22 % er i Hordaland, mens 11 % er ved bedrifter i Oslo og Akershus.

Med andre ord er Rogaland og Hordaland de fylkene der hovedtyngden av den petroleumsrettede virksomheten er. Det har tatt tid for de fylkene å bygge opp denne virksomheten, men nå er de åpenbart konkurransedyktige i forhold til oppdrag og i forhold til å sikre ringvirkninger til lokalt næringsliv.

Dette bildet kan endre seg noe når man nå etter hvert begynner å åpne for virksomhet utenfor Midt-Norge og Nord-Norge. Åpningen av nye leteområder i Norskehavet og Barentshavet samt Draugen- og Heidrun-utbyggingen har ført til at industrien i Midt-Norge og Nord-Norge for alvor har satt fokus på spørsmål om å få posisjoner med sikte på å oppnå leveranser til petroleumsvirksomheten. Leverandørbedriftene i landsdelen har allerede i forbindelse med de første feltutbyggingene i Norskehavet oppnådd resultater i form av betydelige oppdrag. Tildeling av disse oppdragene til regionale leverandører er gode eksempler på at midt- og nordnorsk industri er konkurransedyktig.

Det som også er med på å avgjøre hvor store andeler som går til lokale leverandører, er selvfølgelig hvor mye av de totale investeringsoppdragene som går til norske leverandører. De norske andelene har ligget i overkant av 60 % de siste årene. Myndighetene er opptatt av å bidra til at norsk olje- og gassindustri skal være konkurransedyktig og dermed sikre seg andeler, og dermed også styrke de lokale leverandørene. Vi har i tillegg etablert et eget forum mellom myndighetene og fylkene i Nord-Norge for å se hvordan vi kan trekke inn lokalt næringsliv og få lokale ringvirkninger av den olje- og gassvirksomheten vi etter hvert begynner å få utenfor kysten av Midt-Norge og Nord-Norge.

Gunnar Breimo (A): Bakgrunnen for spørsmålet er reaksjoner fra næringslivet i landsdelen. Jeg vil presisere at de ikke ber om noen særbehandling, de ønsker å delta på vanlige forretningsmessige kriterier. Fra myndighetenes side er det gjentatte ganger skapt forventninger. I petroleumsmeldingen lanserte Regjeringen bl.a. forslag om et eget program for Norskehavet. En samlet komité uttalte følgende:

Komiteen ser dette som et meget positivt tiltak med tanke på at også denne landsdelens næringsliv må få anledning til å konkurrere om vare- og tjenesteleveranser på lik linje med det mer etablerte næringsliv lenger sør.

Komiteen pekte også på det spesielle behov som den industrien som ikke tidligere har deltatt, har. På denne bakgrunnen er det spesielt trist å registrere at de statsdominerte selskapene framstilles som de vanskeligste.

Jeg vil derfor stille følgende tilleggsspørsmål: Kan vi ikke lenger se Statoil også som et redskap for å nå de politiske mål Stortinget setter seg, eller må Statoil betraktes på linje med et hvilket som helst privat selskap?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det jeg forsøkte å si i mitt første svar, var at det tok noe tid før man greide å bygge opp den betydelige olje- og gassindustrien vi i dag har på Vestlandet, først og fremst i Rogaland og Hordaland. Det vil nok også ta noe tid før man får bygd opp en kompetanse og en industri utenfor Midt-Norge og Nord-Norge i takt med at vi bygger ut virksomheten utenfor disse fylkene. Men vi har allerede sett en rekke positive eksempler på at leverandørbedrifter i Midt-Norge og Nord-Norge har vunnet og fått oppdrag knyttet til utbygginger utenfor Midt-Norge og Nord-Norge.

Statoil er et viktig selskap fordi det er det største selskapet på norsk sokkel. Statoil legger selvfølgelig vekt på de sysselsettingsvirkningene og de regionale virkningene som følger av de oppdragene som Statoil har i forbindelse med sine utbygginger. Det vi er opptatt av, er at vi gjennom å styrke norsk industris konkurranseposisjon generelt også skal styrke de lokale leverandørbedriftene.

Gunnar Breimo (A): Jeg takker for svaret, men jeg synes det er direkte trasig å registrere overskrifter i avisene som f.eks. « Sviktet av Statoil », « Statoil skviser Midt-Norge » og « gir blaffen i Midt-Norge », for å sitere noen. Jeg er redd for at dette signaliserer en stadig sterkere konflikt mellom distriktene hvor ressursene finnes, og storsamfunnet, representert ved samfunnets egne aktører. Vi ser dessverre den samme tendensen også på en del andre områder. Denne utviklingen er verken aktørene eller samfunnet tjent med på sikt. Jeg tror alle parter er best tjent med å ta signalene fra lokalt hold på alvor og gjøre noe konstruktivt for å fjerne grunnlaget for reaksjonene. Enkelte utenlandske selskap har faktisk på egen hånd vist at det er mulig. Også jeg ser fordeler ved nærkontakt mellom leverandørindustrien og oljeselskapene på et tidlig tidspunkt, men en må ikke ekskludere nye. Forholdet handler også om politisk troverdighet. Vi kommer aldeles skjevt ut når landets øverste politiske organer stadig skaper forventninger som ikke etterleves.

Statsråd Jens Stoltenberg: Først vil jeg gjerne si at en minsteforutsetning for at det skal kunne være oppdrag til midtnorsk og nordnorsk industri er at en vedtar utbygginger, og da er det jo godt at representanten Breimo og jeg tilhører et parti som har stemt for nyutbygginger, mens noen av dem som nå kritiserer Statoil og andre mest for ikke å tildele oppdrag til nordnorsk industri, har stemt mot de utbyggingene vi ser utenfor Nord-Norge, det gjelder både Heidrun-utbyggingen og Norne-utbyggingen. Det er altså liten vits i å klage på at det ikke blir oppdrag, hvis man ikke stemmer for utbygginger som gir oppdrag.

Det andre er at vi mener at også midtnorsk og nordnorsk industri allerede har dokumentert at de vinner og får oppdrag, og at en sånn sett får positive ringvirkninger.

Det tredje er at man kanskje også skal ta innover seg at man nå mer tildeler store pakkeoppdrag, slik at det kan hende at oppdraget går til en bedrift som ligger utenfor Midt-Norge eller Nord-Norge, men at underleveranser kommer fra de lokale leverandørene, og at det gir positive ringvirkninger at kontraktene tildeles på en annen måte.

Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart er dermed ferdigbehandlet.