Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) har, etter det som er kjent, alt no brukt det meste av dei rammene som er sette for 1995. Våre naboland Sverige og Finland, som i dag er i ein vanskeleg økonomisk situasjon, har funne det forsvarleg å operere med mykje større rammer for sine garantisystem.

Vil statsråden ta initiativ til å auke rammene for GIEK, for å gje næringslivet høve til å utnytte tilhøva i marknaden for auka eksport?

Statsråd Grete Knudsen: Som kjent vedtok Stortinget i mai 1993 nye rammevilkår for Garantiinstituttet, og det ble omorganisert fra forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift fra 1. januar 1994. Stortinget la i den forbindelse vekt på betydningen av konkurransedyktige garantivilkår og GIEKs rolle som en viktig støttespiller for eksportbedriftene. Rammen for GIEKs alminnelige garantiordning ble gjennom stortingsvedtaket utvidet fra 12,5 milliarder kr til 16 milliarder kr.

Omleggingen synes å være vellykket, og garantisystemet fungerer godt. Dette har medført at pr. i dag er GIEKs ramme utnyttet med ca 13,3 milliarder kr i form av garantiansvar og tilsagn. Foreliggende søknader utgjør ca 3,2 milliarder kr. GIEK må derfor overfor søkere i dag ta forbehold om plass innenfor denne rammen.

Jeg kan bekrefte, som representanten Lie - og nå Steensnæs - nevner i sitt spørsmål, at GIEK allerede snart vil kunne stå i en situasjon der hele rammen for den alminnelige garantiordningen er brukt opp. En sterkt medvirkende årsak til at GIEK har utnyttet så stor del av garantirammen så vidt kort tid etter organisasjonsomleggingen, er de positive endringer i garantivilkårene som Stortinget også har vedtatt. Dette har gjort den alminnelige garantiordning mer hensiktsmessig og egnet som virkemiddel til å fremme norsk eksport. Departementet ser derfor nå på hvordan en best kan håndtere situasjonen slik at gode kontrakter ikke går tapt for norsk eksportindustri. I denne sammenheng vil en utvidelse av garantirammen inngå.

Einar Steensnæs (KrF): Det er jo med rette understreket at det er viktig at Norge bør bli mindre oljeavhengig i sin økonomi, og da er det viktig å stimulere til økt eksport.

Jeg takker statsråden for et svar som jeg synes både var utfyllende og positivt i utgangspunktet. GIEKs formål er jo som kjent kort og godt å fremme eksport av norske varer og tjenester, men en har hatt problemer med å få GIEK til å fungere tilfredsstillende. Jeg legger derfor med interesse merke til statsrådens bekreftelse på at de endringer som Stortinget vedtok, har gjort at GIEK nå fungerer bedre, ja faktisk så godt at det er mangel på nødvendige rammer i forhold til det behov som melder seg. Jeg vil derfor i forhold til det positive svaret som statsråden gav, utfordre statsråden mer konkret til å utrede hvordan dette behovet og de hensikter som statsråden gjorde rede for, nå vil bli behandlet videre. Vil f.eks. revidert nasjonalbudsjett være en anledning for statsråden til å komme tilbake til Stortinget med forslag om påplusninger?

Statsråd Grete Knudsen: Som også representanten Steensnæs sa, har omleggingen av GIEK fungert meget bra. De ulike ordningene som vi nå har lagt oss på i Norge, tilsvarer omtrent de ordningene som også andre land har.

Eksporten fra Norge er økende, så det er en meget positiv trend vi står overfor. Samtidig er det blitt stor interesse for våre spesialskip. Det gjør at vi har hatt en økning i forbindelse med garanti til eksport av skip, noe som også er positivt sett fra den maritime sektor.

Det naturlige tidspunkt for å komme tilbake til Stortinget vil bli i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Når det gjelder GIEK-ordningen, er det to forhold som er viktig. Det ene er, som statsråden sa, å få konkurransedyktige garantiordninger. Det har en åpenbart oppnådd gjennom de endringer som har skjedd i Stortinget. Det andre er rammenes størrelse, og der henger det vel noe igjen ennå.

Jeg vil spørre statsråden om hun i den henvendelse som åpenbart skal skje gjennom revidert nasjonalbudsjett, også vil legge fram tall fra sammenlignbare land for hvilke rammer de har for sine garantiordninger. Det kan være nyttig for Stortinget å ha som sammenligningsgrunnlag når vi skal vedta rammene.

Statsråd Grete Knudsen: Svaret på det spørsmålet er ja. Det er ingen grunn til å stikke under stol at en del av våre nærmeste naboland har høyere garantier. Men så langt har vi også kunnet innfri de henvendelsene som har kommet. Nå står vi overfor et for så vidt eksklusivt problem, fordi det i rekken av søknader er noen som vi har måttet sette en viss begrensning overfor. Men det håper vi å løse ved revidert nasjonalbudsjett.