John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede barne- og familieminister følgende spørsmål:

Er besteforeldre generelt pr. definisjon uskikket til å være fosterforeldre for egne barnebarn, eller er det kun besteforeldre med et kristent livssyn som anses uskikket?

Statsråd Grete Berget: I departementets retningslinjer om fosterhjem er det klart forutsatt at besteforeldre kan godkjennes som fosterforeldre for egne barnebarn. Det heter også i retningslinjene at det normalt ikke bør være større eller mindre aldersforskjell mellom barnet og fosterforeldrene enn at disse kunne vært barnets biologiske foreldre, men at dette kravet ikke bør være til hinder for at besteforeldre kan være fosterforeldre for egne barnebarn, dersom forholdene for øvrig tilsier en slik løsning.

Når det gjelder fosterforeldres livssyn, er det forutsatt i lov og retningslinjer at det, der dette er mulig, bør velges fosterforeldre for barnet som har samme livssyn som barnets biologiske foreldre og barnet selv. Ved dette gis barnet en mulighet til å videreutvikle sin egen identitet, og en unngår samtidig konflikter mellom biologiske foreldre og fosterforeldre om denne delen av barnets oppdragelse. For barnet er det viktig at samarbeidet mellom biologiske foreldre og fosterforeldre fungerer så godt som mulig. Konflikter mellom biologiske foreldre og fosterforeldre vil alltid være svært belastende for barnet selv.

Det er etter dette i utgangspunktet ingenting i veien for at besteforeldre - herunder besteforeldre med et kristent livssyn - godkjennes som fosterforeldre for egne barnebarn.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var positivt, og det er greit nok at statsråden uttaler at besteforeldre pr. definisjon ikke er uskikket som fosterforeldre. Problemet er bare at dette ikke gjennomføres i praksis.

Utgangspunktet for mitt spørretimespørsmål er en barnevernssak som verserer i Skien, hvor et tre år gammelt barn på grunn av omsorgssvikt hos moren er plassert i et ukjent fosterhjem til tross for at besteforeldrene på henholdsvis 53 og 60 år har fulgt opp og mer eller mindre ivaretatt omsorgen for dette samme barnet helt fra fødselen og frem til dags dato. Jeg tillater meg virkelig å spørre: Hvor er medmenneskeligheten? Ja, hvor er det sunne folkevett når man fratar velsituerte, relativt unge besteforeldre, med ordnet økonomi, bosted i landlige omgivelser og med et godt sosialt nettverk omsorg for eget barnebarn?

Mitt oppfølgingsspørsmål blir: Vil statsråden på en eller annen måte gripe inn i den refererte barnevernssaken fra Skien, slik at dette kan medføre at barnet tilbakeføres til sine besteforeldre, hvor det vil få en god og naturlig oppvekst?

Statsråd Grete Berget: Jeg verken kan eller vil behandle konkrete barnevernssaker fra Stortingets talerstol. Det jeg kan gjøre, og som jeg har gjort, er å henvise til retningslinjene når det gjelder lov om barneverntjeneste av 17. juli 1992. Der står det altså at dette kravet heller ikke bør være til hinder for at besteforeldre kan være fosterforeldre for barnet, dersom forholdene for øvrig tilsier en slik løsning.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret, som var særdeles skuffende. Det er åpenbart at barne- og familieministeren både kan og burde se på denne saken fra Skien og medvirke til at vedtaket blir gjort om.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål er da: Mener ikke også statsråden at denne type barnevernsvedtak i alvorlig grad svekker tilliten til norsk barnevern og medvirker til at foreldre som trenger hjelp, unnlater å ta kontakt med barnevernet i frykt for å miste sine barn?

Statsråd Grete Berget: Jeg er opptatt av at vi har et barnevern som ikke skremmer foreldrene bort fra barnevernet, men at barnevernet også skal ses på som en hjelpeinstans i situasjoner der foreldrene selv ikke klarer å ta hele omsorgen. Men jeg står fast på at jeg ikke kan gå inn i konkrete barnevernssaker fra denne talerstol.

Presidenten: Vi går så til spørsmål nr. 7.